Arkiv

Kvinner som er flygere vil ikke være kvinnelige flygere. De vil holde fast på bildet av profesjonen som kjønnsnøytral. Men kvinnekroppen er ikke lett å slippe unna – og kjønn spiller en rolle i flygeryrket – i hvert fall på det symbolske plan, fant Kari Dyb da hun undersøkte saken i sin hovedfagsoppgave i sosiologi.

Kvinner er yrkesaktive i like stor grad som menn. Men ofte i deltid og i et tradisjonelt kvinneyrke. Bidrar velferdsstaten til å konservere kjønnsdelingen i arbeidslivet, eller er den tvert imot en forutsetning for likestilling? Og er den nordiske velferdsmodellen bærekraftig over tid? Lise Kjølsrød har sammen med Ivar Frønes redigert fjerde utgave av boka Det norske samfunn.

Syndefallet og dommedag er ofte temaer når den nakne kvinnekroppen framstilles i middelalderkunsten. Kvinnekroppen gjengis på en negativ måte, i tråd med kirkens syn på kvinner og seksualitet. Motsatsen er Madonnaen. Lena Liepe, doktor i kunstvitenskap ved Universitetet i Tromsø, har forsket på kropp og kjønn i middelalderkunsten.

Solveig Bergman er ny sjef for NIKK, Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning. Hun var ’jordmor’ da institusjonen ble til for snart ti år siden. Nå er hennes ambisjon å styrke forskningssiden av NIKKs virksomhet. Og hun vil gjerne videreføre egen forskning om kvinnebevegelsen.

Hvordan er kvinner representert i norsk dagspresse? Fra 1979 til 1989 var det framgang. Fra 1989 til 1999 flatet det ut. Fortsatt er bare drøyt 20 prosent av kildene i media kvinner, påpekte Elisabeth Eide, førsteamanuensis ved Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo, på et møte om pressens kjønnsbilde Likevel mener mange at offentligheten feminiseres.

Astri Welhaven Heiberg var antakelig den eneste norske kvinnelige kunstneren som malte uteakter - nakne kvinner plassert i landskap - i tiåret etter 1900. Når hun har fått en marginal plass i kunsthistorien, mener cand.philol. Signe Marie Endresen det skyldes at hun ikke malte kvinnene på den måten normen tilsa, det vil si på menns måte. I tillegg var hun vanskelig å plassere i datidens polariserte kunstnermiljø.

Signe Marie Endresen fikk nylig den årlige prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning, som gis ut av Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Oslo. Hun har skrevet hovedoppgave om en kvinnelig kunstner som laget såkalte uteakter, det vil si bilder av nakne kvinner i landskap.

Er det viktig for kvinner at «besteårsregelen» i pensjonssystemet består? Ja, mener Tove Stangnes, 1.nestleder i Fagforbundet. Nei, mener Charlotte Koren, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Hvordan skaper fedre foreldreskap? Arnfinn J. Andersen har utforsket dette gjennom intervjuer med både heterofedre og homsefedre. I ei tid hvor parforholdet synes å være på vei ut som livslang relasjon, ser det ut til at foreldreskapet overtar som grunnlag for familien. Samtidig påviser Andersen at det dominerende idealet for norske familier og foreldreskap, fortsatt er det heteroseksuelle parforholdet.

Mange kvinner i Tyrkia ønsker å bruke islam til å frigjøre seg fra tradisjonelle livsmønstre. De mener at islam støtter at kvinner skal ta utdanning, arbeide og være politiske aktive, samtidig som den legger vekt på kvinners sentrale rolle i den muslimske familien.

Mange kvinner velger fortsatt å bytte etternavn når de gifter seg, til tross for at loven som påla kvinner å ta sin manns navn ved ekteskap ble opphevet i 1979. Renee Thörnblad har sett på hvilke grunner kvinner har til å velge tradisjonelt. Hun fant at idealet om fritt valg er svært viktig også for dem som velger å bruke mannens etternavn.

Hvordan oppleves det å bo i et bygdesamfunn hvor prostitusjon er godt synlig og mange blir personlig berørt? Hanne Størset flyttet til Tana i to måneder for å undersøke det – og fant at de fleste forholdt seg til prostitusjon som noe ’andre’ drev med. ’De andre’ var russiske kvinner og gamle ungkarer.

Unge muslimske jenter fremstilles ofte som ofre for en kvinnefiendtlig kultur som fratar dem muligheten til å kontrollere egen hverdag og eget liv. Cand.polit. Nina Rundgren ønsket å se hvordan unge muslimske jenter i Stockholm selv oppfatter sin situasjon og å gi dem en stemme. Jentenes utsagn viser at det er rom for personlige valg både innenfor og på tvers av de rammene kulturen setter.

Menn er som elefanter, de lider i stillhet. Menn snakker sjelden om sine kroppslige plager, om trøtthet og følelser. I stedet flykter de inn i mer arbeid og fysisk aktivitet. Slik er det ihvertfall med toppidrettsutøverne Ulla-Britt Lilleaas har intervjuet i sitt nye forskningsprosjekt om menn, kroppsvaner og helse.

Gutter er blitt skolens tapere, hevder barnepsykolog Magne Raundalen. Og kjønnsrollene er uforandret til tross for mange års arbeid for økt likestilling. På Mannskonferansen denne uken ble det stilt spørsmål ved hvilke typer gutter og fedre vårt samfunn produserer.

I noen religioner er det enklere for menn enn kvinner å få skilsmisse. Hvordan skape mer likestilling på dette området? Religionshistoriker Berit Thorbjørnsrud mener endringer må komme innenfra de religiøse samfunnene selv, ikke pålegges utenfra gjennom lover og regler.

Hvilken betydning har kjønn, seksualitet og kropp i kommunikasjon på nettet? Janne Bromseth har fulgt diskusjoner på Sapho – en skandinavisk diskusjonsliste for lesbiske og bifile kvinner. Her har hun studert Sapfo som en sosial og kulturell arena.

Womens Media Watch Norge er i gang. De skal være vaktbikkjer overfor medier som har en lei tendens til å framstille kvinner som madonna eller hore, og menn som he-man eller dressmann. Maria Jacobson har stått i spissen for det mediekritiske arbeidet i Sverige siden 1992. De undersøker, forsker, debatterer og aksjonerer.

En hittil ukjent del av kvinnehistorien handler om misjonskvinnene. På 1800- og tidlig på 1900-tallet, ble det akseptabelt for nordiske kvinner å reise ut for å utøve religiøs gjerning. Der ute opplevde kvinnene å ha større handlingsrom enn sine medsøstre hjemme. Misjonskvinnene fikk respekt, de ble selvsikre - og dette fikk betydning også for kvinnene hjemme.

I Slasherfilmene dveles det ved drap på unge, vakre mennesker. Er drapene på kvinner i disse filmene mer grafisk tydelige enn drapene på menn? spør filmviter Brit Moen Tjørstad.

Dr. med. Merethe Kumle vil ha færrest mulig fødende kvinner inn på sykehus, fordi hun betrakter dem som friske. Og å blande de syke og de friske er ikke bra, mener hun – verken for de syke eller for de friske.

I mars startet The Feminist Association of Iceland. I september hadde den nye feministbevegelsen rukket å få over 700 medlemmer. Initiativet kom blant annet fra kvinneforskere knyttet til Islands Universitet i Reykjavik.

Kvinner i El Salvador er i ferd med å nylese Bibelen og vil ha et oppgjør med patriarkatet. Kvinner i Afrika har satt økonomi og misbruket av Guds skaperverk på dagsorden, mens japanske kvinner engasjerer seg i de misbrukte kvinnene fra krigen og okkupasjonens dager. I Norge har vi formell likestilling, men uformell ulikestilling, - og som eneste institusjon i landet er Kirken unntatt fra Likestillingsloven.

Folkestyret forvitrer, mente de tre mennene bak Maktutredningens sluttrapport. Kristin Strømsnes tegner i sin bok Folkets makt et noe mer optimistisk bilde. Hun slår fast at folket er politisk interessert, menn mer enn kvinner, og at folket deltar i demokratiet; hvordan avhenger imidlertid blant annet av alder. Det hele folket har til felles er manglende tillit til politikere og politiske partier.

Når tema er samfunnssikkerhet, handler det som regel om samfunnets sårbarhet for ulykker, katastrofer og terror og hvordan vi best kan unngå slik elendighet. Kristin S. Scharffscher har mastergrad i samfunnssikkerhet. Hun bruker teorier fra dette studiet for å finne ut hvordan risikoen for voldtekter og seksuelt misbruk kan reduseres i flyktningeleire.

Nobels fredspris 2003 går til den iranske menneskerettighetsforkjemperen og kvinneaktivisten Shirin Ebadi. KILDEN møtte Ebadi i mai i år.

Hva er det? Blant menn ved Koksverket i Mo i Rana 1950 – 1980 handlet det om ansvarlighet ovenfor familie, arbeid og politikk. Det handlet om likeverdighet i forholdet til arbeiderne på Jernverket og Koksverkets egne funksjonærer, og om tilstedeværelse hjemme og på jobb. På 1970-tallet ble kvinner ansatt i produksjonen. De utgjorde imidlertid ingen trussel mot mennenes selvforståelse. AKPerne derimot – truet både likheten og ansvarligheten, og dermed også maskuliniteten.

Professor Nancy Hartsock har lett etter kvinners stemmer og kvinners liv i litteratur som behandler fenomenet globalisering. Men de er nesten fraværende. – Det er pussig at halvparten av befolkningen tar opp så liten plass, sier hun. Selv ser hun verden fra et feministisk ståsted, og bruker gamle Karl Marx når hun skal forklare hva som skjer i den globale tidsalder. Det gjorde hun i hvert fall på seminaret ’Feminist perspectives on global economic and political systems and women’s struggle for global justice’ som nylig ble avholdt på Sommarøya i Tromsø.

Hva er norske menns endringsprosjekter? Med dette spørsmålet som utgangspunkt tar forskerne Helene Aarseth og Øystein Gullvåg Holter et dypdykk i norske menns liv.

Bare 25 prosent av de som starter bedrift i Norge er kvinner. Hvorfor blir ikke norske kvinner entreprenører? Elisabet Ljunggren – seniorforsker ved Nordlandsforskning, siviløkonom med doktorgrad i bedriftsøkonomi – og kjønnsforsker, har studert dette. Hun mener det ekstremt kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge må påta seg noe av skylda.