Arkiv

Sverige er storesøster i Norden i likestillingsarbeid. Nå skal det omorganiseres. Et offentlig utvalg gransker likestillingspolitikkens mål, innretning, organisering og effektivitet. Nylig besøkte utredningen Likestillingssenteret.

Professor Tove Bull var rektor ved Universitetet i Tromsø i seks år. Med deltakernes samtykke fikk hun videofilmet tre styremøter og ett dekanmøte. Bull vil i samarbeid med en annen forsker bruke filmene til å skrive om kvinnelig ledelse i akademia. Professor Bull skal forske på rektor Bull.

Norsk film seiler i medvind. Men det er langt mellom kvinnenavnene blant regissører, produsenter, fotografer og i hovedroller. I fjor høst forelå en forundersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som gir noen svar på hvorfor det er slik. Så er spørsmålet: Vil filmbransjen gjøre noe med det?

Det er flere overvektige menn enn kvinner, men menn er en minoritet blant de som teller kalorier. På Grete Roede-kurs er 8 av 10 kvinner. Hva skal til for at mennene tør utfordre badevekta? Hvordan er deres forhold til egen kropp, mat og helse? Marianne Inez Lien har skrevet hovedoppgave i sosiologi om menn og slanking.

Førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud tror ikke at religiøse trossamfunn kan gjøres mer likestilte ved tvang. Nå arbeider hun med en bok om religiøse trossamfunns holdninger til ekteskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt partnerskap.

Et nytt, intensivt arbeidsliv møter kvinner og menn som vil kombinere tilværelsen som arbeidstaker og foreldre. Hva skjer i det møtet? Er det rom for ferske fedre som ønsker å fylle papparollen med nytt innhold? Årets Milepælkonferanse stilte blant annet disse spørsmålene - og hadde invitert forskere for å få noen svar.

Antropologen R. Elise B. Johansen har de siste tre årene ledet den offentlige innsatsen mot omskjæring av jenter. Nå er prosjektet avsluttet. Men fortsatt kimer telefonen hos prosjektlederen.

Målet var å bli et skinnende lys som hjalp styresmaktene å finne fram til den mest effektive kriminalpolitikken. Det er femti år siden Institutt for kriminologi og strafferett ble opprettet ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo. Skinner gjør de fortsatt, men spørsmålet er om styresmaktene oppfatter dem som et lys, kanskje heller som en evig opposisjonell tenåring. Cecilie Høigård, for eksempel. Hun er 61 år og har skrevet om kvinners skyld, om prostituerte og narkomane. Nylig ga hun ut en murstein av ei bok om tagging.

Mange peker på at nordiske kvinner i dag er mer likestilte enn kvinnene i andre vestlige land. Historiker Kari Melby forsker på reformene i den nordiske ekteskapslovgivningen som ble gjennomført mellom 1909 og 1929, og den offentlige debatten som gikk forut for denne. Kan gjennombruddet for den skandinaviske statsfeminismen ha kommet allerede her? spør hun.

Lisbeth Skogstrand har fått pris for fremragende kvinne- og kjønnsforskning. Prisen deles ut av Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Oslo til den beste hovedoppgaven i 2004. Skogstrand har studert gravhauger og helleristninger fra tiden før vår tidsregning. Hun bruker moderne feministisk teori og tilfører arkeologi kjønnsperspektiv.

For få år siden hadde kjønnsforsker Guro Korsnes Kristensen aldri satt sine bein i en moské. Nå brenner den ferske stipendiaten for å forske mer på kjønn i en minoritetskontekst.

Flerkulturelle arbeidsplasser blir stadig vanligere i Norge. Kan en norsk forståelse av likestilling virke ekskluderende på minoriteter? Dette er ett av spørsmålene forskerne Berit Gullikstad og Ellen Andenæs håper å få svar på når de går i gang med sitt nye samarbeidsprosjekt.

Tidsskriftet Løvetann kom ut med sitt siste nummer i 2003. Nå finnes alle tidsskriftets artikler registrert i en database på Internett. Slik er homofile og lesbiskes historie i Norge gjennom 25 år gjort mer tilgjengelig for forskere, studenter, journalister og andre interesserte.

«Er jeg homo, hetero eller bi?» Det er et viktig spørsmål for mange. Men i prosjektet «Er homoseksualiteten en trend?» spør sosiolog Agnes Bolsø om vi kan gjøre erfaringer med kropp, lyst og begjær uten å måtte lese det inn i kategoriene homo, hetero eller bi.

«Jagdish har giftet seg. Det var arrangert.» Slik starter Anja Bredals doktorgradsavhandling. Mange vil umiddelbart tenke at Jagdish er tvangsgiftet. Bredal gjør ikke det. I stedet spør hun: hvordan arrangert? Hun har intervjuet unge mennesker som tilhører en tradisjon der arrangerte ekteskap er vanlig, og finner historier om tvang og press, men også om dialog og kjærlighet.

Tverrfaglige debatter og stor tematisk bredde står på programmet når forskere fra hele verden i juni samles til konferansen Heteronormativity – a fruitful concept? Arrangør Agnes Bolsø ivrer for at mange kjønnsforskere skal ta veien til Trondheim.

Helen Jøsok Gansmo har nylig disputert med en avhandling om jenter og data. Hennes konklusjon er klar: jenter er ikke en ensartet gruppe, og hvis du skal nå dem, er det ikke lurt å satse på rosa barbiedataspill. Fokuser heller på hva datamaskinen kan brukes til. I arbeidet med avhandlingen har Gansmo vært tilknyttet EU-prosjektet SIGIS (Strategies of Inclusion: Gender in the Information Society). Hun har delt erfaringer og diskutert fag med forskere fra fem land.

Når temaet er prostitusjon, forsvinner ofte mennene ut av bildet. Dette skjer til tross for at de både er kunder, halliker, bakmenn og prostituerte. May-Len Skilbrei leder Nettverk for prostitusjonsforskning i Norden. I april 2005 står hun i spissen for konferansen Men in prostitution: perspectives, identities and problems.

Er hovedpersonen i filmene Kill Bill et feministisk ikon, eller er hun en drapsmaskin vi bør ta avstand fra? Anne Gjelsvik, som er fersk dr.art. i medievitenskap, mener at det mest betenkelige med Kill Bill ikke er volden, men den stereotype framstillingen av «The Bride» som mor.

Kjernefamilien er ikke hva den var. Og kvinnefrigjøringen har gitt økt mulighet til å velge når og om du vil ha barn. Er det kanskje likevel mindre akseptert å være barnfri i dag? spør Hilde Hauglid. For med dagens reproduksjonsteknologi og muligheter til adopsjon er ikke barnløs lenger skjebne, men mer et valg. Hauglid er i oppstartsfasen med et doktorgradsprosjekt om hvordan voksne kvinner og menn opplever å være barnfrie.

I Tanzania hadde de uformelle regler for eiendomsrett til jord. Nå er reglene blitt formelle. Er det bra eller dårlig for kvinner? Ingunn Ikdahl tar doktorgraden på menneskerettighetsspørsmål knyttet til kvinners rett til jord i Tanzania. Hun mener at dette er viktige spørsmål også for Norge, som givere av bistand.

Døde kropper, Tarjei Vesaas og norsk homofobi. Nyeste nummer av det litterære tidsskriftet Edda inneholder alt dette, og mer til. Kroppen binder det hele sammen, eller mer bestemt: den kjønnede kroppen. Professor Unni Langås ved Høgskolen i Agder er redaktør.

Beatrice Halsaa og Agnes Bolsø vil ha kvinne- og kjønnsforskning som viktig satsingsområde i den nye Forskningsmeldingen. – Endringer i kjønnsrelasjoner representerer gjennomgripende forandringer i vår samtid. Dette er forandringer som vi verken har nok kunnskap om, eller fullt ut kjenner rekkevidden av, sier Halsaa.

Julia Kristeva fikk Holbergprisen i Bergen fredag.

I ungdomsskolens klasserom finnes ikke bare enkeltindivider. Her finnes også roller, typer, regler, oppskrifter og krav om å opptre gjennomført. Stakkars den elev som ikke mestrer dette, og stakkars den lærer som ikke leser rollespillet som pågår rett foran nesa hennes. Selma Therese Lyng har skrevet boka Være eller lære? Om elevroller, identitet og læring i ungdomsskolen.

Det finnes to store fortellinger om kjønn i klasserommet. Den ene er fortellingen om de stille jentene: de som jobber flittig, men som ikke tør snakke i plenum. Disse jentene er usynlige, så dem er det synd på. Så er det fortellingen om de bråkete guttene, de som undertrykkes i en feminin verden av flinke jenter og kvinnelige lærere. Disse guttene lærer ikke det de skal, så dem er det synd på. Eller er det kanskje ikke sånn det er?

Et norsk krav om at alle ektepar skal anerkjenne hverandres rett til skilsmissen, kan bidra til å nekte store grupper kvinner adgang til landet. Det frykter Marius Emberland, juridisk rådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter. Stortingsforslaget er nå ute på ny høring.

Klara Klok fantes i ukebladene den gangen mor var ung. Klara Klok eksisterer fortsatt – nå på nettet. Og dette er fortsatt en type allviter, som blant annet gir ungdom råd om seksualitet. Er hun moralens vokter eller en politimester Bastian på seksualitetens område. Hva slags forståelse av seksualitet kommer ut av dialogen mellom Klara Klok og ungdommene? Eva S. Braaten har undersøkt det.

Kortfilmen Tempo hadde i dag premiere. Eva Dahr står bak filmen, som baserer seg på Ulla-Britt Lilleaas' doktoravhandling.

Må unge etniske minoritetsjenter velge mellom å bli offer for egen kultur, eller å bryte med den? Nei, mener den danske antropologen Marianne Nøhr Larsen. I sin nye bok tar hun til orde for dialog, små opprør og jentegrupper.