Arkiv
2004
Uekte ekteskap?
Det typiske norske kjærlighetsekteskapet er i historisk og geografisk sammenheng en særegen innretning. Allikevel er denne ekteskapsformen mønster for normalitet når norske myndigheter avgjør om et ekteskap er ekte. Sosiolog Pål Hagesæther har intervjuet personer som har giftet seg for å sikre at et menneske med utenlandsk bakgrunn får permanent oppholdstillatelse i Norge. I dag er den norske parten i proformaekteskap som oftest en kvinne.
Sandra Harding: Evig kritisk
Feministisk standpunktteori henter mye fra marxisme. Kan dette være noe for kvinne- og kjønnsforskere anno 2004? Professor Sandra Harding, standpunktfeminismen mor, besøkte nylig Stavanger - og svaret er ja. En teori bygget på å stille kritiske spørsmål og lete etter nye innfallsvinkler virker uansett alder og opphav, ganske fresh.
Kongelig makt
Når dagens kongelige omtales i media, fokuseres det oftest på klær og utseende hos kongehusets kvinnelige medlemmer. Det interessante hos mennene er gjerne talegaver eller mangel på sådanne, eller sportslige aktiviteter. Men hvordan framstilles konger og dronninger fra den gangen kongehusene hadde reell makt?
Voldsmannen - en avviker?
Er Anna Lindhs drapmann syk eller ikke syk? I følge professor Eva Lundgren er ikke dette spørsmålet. For da forsvinner den voldsutsatte kvinnens historie, og slik opprettholdes den store kulturelle fortellingen om voldsmannen som avviker.
Ja takk, begge deler!
Dagens unge, høyt utdannede mennesker ønsker å kombinere karriere og familieliv. Men bedriftsledere har liten forståelse for dette, og straffer indirekte disse nye aktørene, konkluderer arbeidslivsforsker Sigtona Halrynjo i den nyutgitte boka Arbejdssamfundet.
Maskulinisering av mediene
- Kvinner blir stadig mer synlig i aviser og på TV, og mange hevder at mediene feminiseres. Men overskrifter av typen "Big Brother-Lindas bryster sprakk" kan vanskelig tolkes som en feminisering av mediebildet, mener medieforsker Anja Hirdman.
Vil sette kvinnemål
Hvordan dytte kvinneandelen i avis, TV- og radionyheter over 20 30 prosent. Det var ett av spørsmålene til redaktørene under konferansen Kjønn i media fredag. Redaktørene fra Dagbladet, Dagsavisen og NRK gikk langt i å love mer konkrete mål for bedre kjønnsbalanse.
Pastellprinsesse og offerheltinner
Hvordan ble Mette-Marit kongelig? spør Thomas Nordvik Strandberg i ny bok om kjønn og media. I Mette-Marits tilfelle handler det om en forvandling i mediebildet. Slik det også gjør når Tine Ustad Figenschou beskriver hvordan mediene ikke lenger kun beskriver innvandrerkvinner som offer, men også som heltinner.
Den voldelige pappaen
- I Sverige er det tabu å si dette, men noen ganger er far en så dårlig forelder at barna ikke bør treffe han, mener sosiolog og voldsforsker Maria Eriksson fra Göteborgs Universitet. Nylig foreleste hun for over hundre krisesenteransatte på konferanse i Kristiansand.
Kjønn i media
Konferansen Kjønn i media som avholdes 9. og 10.september 2004, byr både på engelske tungvektere innenfor kjønn og medieforskning: Cynthia Carter og David Gauntlett, og på ny norsk medieforskning. I forkant av konferansen presenteres boka Kjønn og journalistikk i mediene.
Kjønn i Dagsavisen
Som eneste riksavis fikk Dagsavisen kvinnelig sjefredaktør i 2001. Hilde Haugsgjerd uttalte at målet var å lage en avis som henvendte seg like bra til kvinner som til menn. Hvilke endringer har så skjedd i avisen med hensyn til kjønn? Turid Øvrebø har undersøkt. Mens kvinner deltok i 37 prosent av nyhetstekstene i 2000, var dette to år seinere redusert til 30 prosent.
Når gammelt møter nytt
Kvinnesaksforeningen ble oppfattet som avleggs av kvinnefrontere og nyfeminister på 1970-tallet. Tretti år seinere blir kvinnefronterne utdefinert som gammeldagse av Råtekst-feminister og andre eksemplarer av arten ung feminist. Det kan virker som kvinnesaken ofte har behov for nye organisasjoner, sier professor Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Krisesenter: Feminisme eller profesjon?
- Vi ønsker gjerne profesjonelle psykologer og sosionomer velkommen til krisesentrene, men da må de først ta feministiske briller på, mener Gudrun Jónsdóttir, talskvinne for islandske Stígamót. I helga inviterte Krisesentersekretariatet til konferansen Nordiske kvinner mot vold i Kristiansand, her deltok også flere kjønns- og voldsforskere.
Kvinner må med når fred skapes
Kvinner er mødre eller offer for overgrep. Slik betraktes og behandles halvparten av befolkningen i fredsprosesser. Når våpnene har stilnet og fred skal forhandles fram, gis kvinner sjelden en plass rundt forhandlingsbordet. Kari Karamé ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har redigert rapporten Gender ande Peace-building in Africa, som nylig ble presentert ved et seminar på NUPI.
Ære – før og nå
Hva har 1200-tallets Island med guttegjenger i dagens Oslo å gjøre? Silje Dragsund Aase har svaret: ære. Hun har sammenlignet æresbegrepet i disse to gruppene, og funnet en rekke likheter, men også forskjeller, i hvordan idealer omkring ære påvirker hverdagen. Maskuline idealer skaper et miljø hvor vold og lojalitet er viktige ingredienser.
Japansk blikk på norske fedre
Den japanske sosiologen Keiko Funabashi mener Norge er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder likestilling. Hun har nylig vært her for å se på resultatene av innføringen av fedrekvote i foreldrepermisjon.
Barn bak sløret
Neste uke er skoleferien slutt, og mange småjenter vil møte klassen sin iført hijab. Et barneperspektiv på plagget har lenge vært fraværende i den norske debatten. Nå skriver Lucy Smith og Birte Simonsen om barn med skaut i den nye boka Hijab i Norge.
Feminisme upop i Polen
Feminisme er lite populært i Polen. Feminister blir oppfattet som sinte, ubehagelige kvinner og argumentene deres minner for mye om kommunisttiden. Mange polakker mener at kvinner skal være vakre og opphøyde, og at likestillingen har kommet langt nok. Karin Söderholm Lindelöf er i gang med et doktorgradsprosjekt i etnologi hvor hun studerer holdninger til femininitet og feminisme i Polen.
Kvinner som svek
Under krigen var et stort antall kvinner organiserte nazister. De ledende kvinnene i Nasjonal Samling (NS) ble arrestert i 1945 og seinere dømt for landssvik. Det har vært stille rundt dette i historieskrivingen. Men Kjersti Brathagen tar i sin hovedoppgave for seg rettsoppgjøret mot ledelsen i NS' kvinneorganisasjon (NSK). Hvordan ble disse kvinnene behandlet? Fikk de mildere dom fordi de var kvinner?
Kvinneforskning i Iran
Kvinneforskningen i Iran er i vekst, men mangler politisk frihet, tilstrekkelig finansiering og mannlige akademikeres støtte. Leder av KILDEN, Nina Kristiansen, skriver her om sine møter med iranske kvinneforskere.
Bare intrigemakere?
Kvinnelige brukere i behandlingsinstitusjoner for rusmisbrukere er nesten alltid i mindretall. I tillegg har mange et dårlig forhold til andre kvinner. Kvinner omtales ofte som potensielle intrigemakere, mens menn er til å stole på, sier forsker ved Tyrilistiftelsen, Heid Nøkleby.
Homofile familier
Det finnes både norsk og internasjonal forskning om barn av homofile foreldre. Forskningen viser at disse barna klarer som like bra som andre barn både sosialt og psykisk. Her følger en presentasjon av norsk forskning gjort på dette området, og litt om hva som har skjedd i Sverige.
Feministuniversitet på gang
Berit Ås og feminister fra ulike deler av verden var nylig samlet på Kvinneuniversitetet Nord for å diskutere et Wise Womens International Feminist University Network (WWIFUN). Feministene, med bakgrunn i blant annet Papua New Guinea, Barbados, Zimbabwe, Nigeria, Italia og Canada ønsker å utvikle et feministisk universitet på egne premisser, utenom de patriarkale rammene som de mener dagens universitet opererer innenfor.
Ideologi og IKEA
I august er den nye IKEA-katalogen her, i over 1 million eksemplarer, bare i Norge. Hva slags ideologisk budskap formidler IKEA-katalogen? Hvordan behandles maktforhold mellom kjønn, klasser og generasjoner? Har du tenkt på det? Torgny Amdam har.
Forfengelige på fotballbanen
- Guttene på årets Norway Cup vil være mer feminine og jålete enn noen sinne, spår idrettsviter Siv Anita Sandnes. For selv om fotballjenter og fotballgutter er ulike på mange måter, nærmer de seg hverandre i forfengelighet.
Homofile på laget
I sommerens nummer av BLIKK hevder Åge Hareide at en åpen homofil spiller ville være en belastning for fotball-landslaget. Han frykter det ville skape hets og baksnakkelse, og ødelegge konsentrasjonen. Sosiologen Ulla-Britt Lilleaas har intervjuet toppidrettsutøvere i en ballidrett. Ett av temaene var homofile menn.
Følelsenes talskvinner
Er det bare kvinner som blir utbrent? Kvinnene er i hvert fall i solid flertall i medias oppslag om utbrenthet. Når menn omtales, er det stort sett idrettsutøvere eller trenere som har møtt veggen. - Kvinner er de utbrentes ansikt utad, de er følelsenes talspersoner i medieoffentligheten, mener etnolog Mia Marie Lundén.
Takket være Anette
Skal jenter få være prøvehoppere i skiflyging? Dette var en av vinterens store saker på avisenes sportssider. Gerd von der Lippe har studert hvorfor. Hennes konklusjon er klar: uten Anette Sagens kule, lyse, vakre og litt frekke stil mot Thorbjørn Yggeseths gamle-gubbe-framtoning, ville saken fått betraktelig mindre oppmerksomhet.
Far: den Annen forelder
I 1892 fastslo en norsk odelstingsproposisjon at mor gir barn mer kjærlighet enn far, og at hun er best egnet til å ta vare på barna. Bjarne Markussen er forsker i norsk litteratur ved Høgskolen i Agder. Han bruker Chaplin-filmen The Kid, fra 1921 som eksempel på at det fantes flere syn på saken også den gangen.
Feministisk vår på Island
Våren 2003 er blitt kalt Islands feministiske vår, på grunn av etableringen av the Feminist Association of Iceland. Seinere samme år var det valg til Alltinget, det islandske parlamentet, og likestilling ble, overraskende for mange, sentralt i valgkampen. Likevel sank kvinneandelen blant de folkevalgte. Thorgerdur Thorvaldsdottir, ved Háskóli Íslands (Island Universitet), har studert hvorfor det ble slik.