Arkiv

2004

Uekte ekteskap?

Det typiske norske kjærlighetsekteskapet er i historisk og geografisk sammenheng en særegen innretning. Allikevel er denne ekteskapsformen mønster for normalitet når norske myndigheter avgjør om et ekteskap er ’ekte’. Sosiolog Pål Hagesæther har intervjuet personer som har giftet seg for å sikre at et menneske med utenlandsk bakgrunn får permanent oppholdstillatelse i Norge. I dag er den norske parten i proformaekteskap som oftest en kvinne.
Les mer

Sandra Harding: Evig kritisk

Feministisk standpunktteori henter mye fra marxisme. Kan dette være noe for kvinne- og kjønnsforskere anno 2004? Professor Sandra Harding, standpunktfeminismen mor, besøkte nylig Stavanger - og svaret er ja. En teori bygget på å stille kritiske spørsmål og lete etter nye innfallsvinkler virker uansett alder og opphav, ganske fresh.
Les mer

Kongelig makt

Når dagens kongelige omtales i media, fokuseres det oftest på klær og utseende hos kongehusets kvinnelige medlemmer. Det interessante hos mennene er gjerne talegaver eller mangel på sådanne, eller sportslige aktiviteter. Men hvordan framstilles konger og dronninger fra den gangen kongehusene hadde reell makt?
Les mer

Voldsmannen - en avviker?

Er Anna Lindhs drapmann syk eller ikke syk? I følge professor Eva Lundgren er ikke dette spørsmålet. For da forsvinner den voldsutsatte kvinnens historie, og slik opprettholdes den store kulturelle fortellingen om voldsmannen som avviker.
Les mer

Ja takk, begge deler!

Dagens unge, høyt utdannede mennesker ønsker å kombinere karriere og familieliv. Men bedriftsledere har liten forståelse for dette, og straffer indirekte disse nye aktørene, konkluderer arbeidslivsforsker Sigtona Halrynjo i den nyutgitte boka Arbejdssamfundet.
Les mer

Maskulinisering av mediene

- Kvinner blir stadig mer synlig i aviser og på TV, og mange hevder at mediene feminiseres. Men overskrifter av typen "Big Brother-Lindas bryster sprakk" kan vanskelig tolkes som en feminisering av mediebildet, mener medieforsker Anja Hirdman.
Les mer

Vil sette kvinnemål

Hvordan dytte kvinneandelen i avis, TV- og radionyheter over 20 – 30 prosent. Det var ett av spørsmålene til redaktørene under konferansen Kjønn i media fredag. Redaktørene fra Dagbladet, Dagsavisen og NRK gikk langt i å love mer konkrete mål for bedre kjønnsbalanse.
Les mer

Pastellprinsesse og offerheltinner

Hvordan ble Mette-Marit kongelig? spør Thomas Nordvik Strandberg i ny bok om kjønn og media. I Mette-Marits tilfelle handler det om en forvandling i mediebildet. Slik det også gjør når Tine Ustad Figenschou beskriver hvordan mediene ikke lenger kun beskriver innvandrerkvinner som offer, men også som heltinner.
Les mer

Den voldelige pappaen

- I Sverige er det tabu å si dette, men noen ganger er far en så dårlig forelder at barna ikke bør treffe han, mener sosiolog og voldsforsker Maria Eriksson fra Göteborgs Universitet. Nylig foreleste hun for over hundre krisesenteransatte på konferanse i Kristiansand.
Les mer

Kjønn i media

Konferansen Kjønn i media som avholdes 9. og 10.september 2004, byr både på engelske tungvektere innenfor kjønn og medieforskning: Cynthia Carter og David Gauntlett, og på ny norsk medieforskning. I forkant av konferansen presenteres boka Kjønn og journalistikk i mediene.
Les mer

Kjønn i Dagsavisen

Som eneste riksavis fikk Dagsavisen kvinnelig sjefredaktør i 2001. Hilde Haugsgjerd uttalte at målet var å lage en avis som henvendte seg like bra til kvinner som til menn. Hvilke endringer har så skjedd i avisen med hensyn til kjønn? Turid Øvrebø har undersøkt. Mens kvinner deltok i 37 prosent av nyhetstekstene i 2000, var dette to år seinere redusert til 30 prosent.
Les mer

Når gammelt møter nytt

Kvinnesaksforeningen ble oppfattet som avleggs av kvinnefrontere og nyfeminister på 1970-tallet. Tretti år seinere blir kvinnefronterne utdefinert som gammeldagse av Råtekst-feminister og andre eksemplarer av arten ung feminist. – Det kan virker som kvinnesaken ofte har behov for nye organisasjoner, sier professor Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Les mer

Krisesenter: Feminisme eller profesjon?

- Vi ønsker gjerne profesjonelle psykologer og sosionomer velkommen til krisesentrene, men da må de først ta feministiske briller på, mener Gudrun Jónsdóttir, talskvinne for islandske Stígamót. I helga inviterte Krisesentersekretariatet til konferansen ”Nordiske kvinner mot vold” i Kristiansand, her deltok også flere kjønns- og voldsforskere.
Les mer

Kvinner må med når fred skapes

Kvinner er mødre eller offer for overgrep. Slik betraktes og behandles halvparten av befolkningen i fredsprosesser. Når våpnene har stilnet og fred skal forhandles fram, gis kvinner sjelden en plass rundt forhandlingsbordet. Kari Karamé ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har redigert rapporten Gender ande Peace-building in Africa, som nylig ble presentert ved et seminar på NUPI.
Les mer

Ære – før og nå

Hva har 1200-tallets Island med guttegjenger i dagens Oslo å gjøre? Silje Dragsund Aase har svaret: ære. Hun har sammenlignet æresbegrepet i disse to gruppene, og funnet en rekke likheter, men også forskjeller, i hvordan idealer omkring ære påvirker hverdagen. Maskuline idealer skaper et miljø hvor vold og lojalitet er viktige ingredienser.
Les mer

Japansk blikk på norske fedre

Den japanske sosiologen Keiko Funabashi mener Norge er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder likestilling. Hun har nylig vært her for å se på resultatene av innføringen av fedrekvote i foreldrepermisjon.
Les mer

Barn bak sløret

Neste uke er skoleferien slutt, og mange småjenter vil møte klassen sin iført hijab. Et barneperspektiv på plagget har lenge vært fraværende i den norske debatten. Nå skriver Lucy Smith og Birte Simonsen om barn med skaut i den nye boka Hijab i Norge.
Les mer

Feminisme – upop i Polen

Feminisme er lite populært i Polen. Feminister blir oppfattet som sinte, ubehagelige kvinner og argumentene deres minner for mye om kommunisttiden. Mange polakker mener at kvinner skal være vakre og opphøyde, og at likestillingen har kommet langt nok. Karin Söderholm Lindelöf er i gang med et doktorgradsprosjekt i etnologi hvor hun studerer holdninger til femininitet og feminisme i Polen.
Les mer

Kvinner som svek

Under krigen var et stort antall kvinner organiserte nazister. De ledende kvinnene i Nasjonal Samling (NS) ble arrestert i 1945 og seinere dømt for landssvik. Det har vært stille rundt dette i historieskrivingen. Men Kjersti Brathagen tar i sin hovedoppgave for seg rettsoppgjøret mot ledelsen i NS' kvinneorganisasjon (NSK). Hvordan ble disse kvinnene behandlet? Fikk de mildere dom fordi de var kvinner?
Les mer

Kvinneforskning i Iran

Kvinneforskningen i Iran er i vekst, men mangler politisk frihet, tilstrekkelig finansiering og mannlige akademikeres støtte. Leder av KILDEN, Nina Kristiansen, skriver her om sine møter med iranske kvinneforskere.
Les mer

Bare intrigemakere?

Kvinnelige brukere i behandlingsinstitusjoner for rusmisbrukere er nesten alltid i mindretall. I tillegg har mange et dårlig forhold til andre kvinner. – Kvinner omtales ofte som potensielle intrigemakere, mens menn er til å stole på, sier forsker ved Tyrilistiftelsen, Heid Nøkleby.
Les mer

Homofile familier

Det finnes både norsk og internasjonal forskning om barn av homofile foreldre. Forskningen viser at disse barna klarer som like bra som andre barn – både sosialt og psykisk. Her følger en presentasjon av norsk forskning gjort på dette området, og litt om hva som har skjedd i Sverige.
Les mer

Feministuniversitet på gang

Berit Ås og feminister fra ulike deler av verden var nylig samlet på Kvinneuniversitetet Nord for å diskutere et ”Wise Women’s International Feminist University Network” (WWIFUN). Feministene, med bakgrunn i blant annet Papua New Guinea, Barbados, Zimbabwe, Nigeria, Italia og Canada ønsker å utvikle et feministisk universitet på egne premisser, utenom de patriarkale rammene som de mener dagens universitet opererer innenfor.
Les mer

Ideologi og IKEA

I august er den nye IKEA-katalogen her, i over 1 million eksemplarer, bare i Norge. Hva slags ideologisk budskap formidler IKEA-katalogen? Hvordan behandles maktforhold mellom kjønn, klasser og generasjoner? Har du tenkt på det? Torgny Amdam har.
Les mer

Forfengelige på fotballbanen

- Guttene på årets Norway Cup vil være mer feminine og jålete enn noen sinne, spår idrettsviter Siv Anita Sandnes. For selv om fotballjenter og fotballgutter er ulike på mange måter, nærmer de seg hverandre i forfengelighet.
Les mer

Homofile på laget

I sommerens nummer av BLIKK hevder Åge Hareide at en åpen homofil spiller ville være en belastning for fotball-landslaget. Han frykter det ville skape hets og baksnakkelse, og ødelegge konsentrasjonen. Sosiologen Ulla-Britt Lilleaas har intervjuet toppidrettsutøvere i en ballidrett. Ett av temaene var homofile menn.
Les mer

Følelsenes talskvinner

Er det bare kvinner som blir utbrent? Kvinnene er i hvert fall i solid flertall i medias oppslag om utbrenthet. Når menn omtales, er det stort sett idrettsutøvere eller trenere som har ”møtt veggen”. - Kvinner er de utbrentes ansikt utad, de er følelsenes talspersoner i medieoffentligheten, mener etnolog Mia Marie Lundén.
Les mer

Takket være Anette

Skal jenter få være prøvehoppere i skiflyging? Dette var en av vinterens store saker på avisenes sportssider. Gerd von der Lippe har studert hvorfor. Hennes konklusjon er klar: uten Anette Sagens kule, lyse, vakre og litt frekke stil mot Thorbjørn Yggeseths gamle-gubbe-framtoning, ville saken fått betraktelig mindre oppmerksomhet.
Les mer

Far: den Annen forelder

I 1892 fastslo en norsk odelstingsproposisjon at mor gir barn mer kjærlighet enn far, og at hun er best egnet til å ta vare på barna. Bjarne Markussen er forsker i norsk litteratur ved Høgskolen i Agder. Han bruker Chaplin-filmen The Kid, fra 1921 som eksempel på at det fantes flere syn på saken – også den gangen.
Les mer

Feministisk vår på Island

Våren 2003 er blitt kalt ’Islands feministiske vår’, på grunn av etableringen av the Feminist Association of Iceland. Seinere samme år var det valg til Alltinget, det islandske parlamentet, og likestilling ble, overraskende for mange, sentralt i valgkampen. Likevel sank kvinneandelen blant de folkevalgte. Thorgerdur Thorvaldsdottir, ved Háskóli Íslands (Island Universitet), har studert hvorfor det ble slik.
Les mer

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.