Arkiv

Mandag åpner konferansen Crossroads på Universitetet i Oslo. Mer enn 200 deltakere fra over 30 land møtes til foredrag og debatt om kvinners rettigheter, rasisme og religion – og om møtene, eller sammenstøtene, mellom disse tre.

Fra 1998 – 2003 bidro den norske stat gjennom Aetat helserekruttering til å hente sykepleiere fra land som Polen, Tyskland og Finland til Norge. Behovet var stort, men noen sykepleiere var mer ønsket enn andre. Susan Savides viser at de fleksible, de uten familie i Norge og de som er kulturelt mest like "oss", ble prioritert.

Etnologen Maria Bäckman følger en gruppe svenske jenter i en drabantby utenfor Stockholm. Der innebærer det å være skandinav og blond, å skille seg ut. Hvordan forhandler jentene likhet og hvordan takler de avvik, forskjeller og synlighet?

Hvert år kommer om lag tusen utenlandske jenter til Norge for å jobbe som au pair. Offisielt er formålet kulturutveksling. En legitimering av billig arbeidskraft, mener masterstudent i sosiologi Marianne Hovdan. Ni år etter at hun selv var au pair i USA, studerer hun situasjonen for au pairene i Norge.

Databaser over kvinnelige forskere bidrar til synliggjøring og kan fremme likestilling i akademia. I Norge finnes Forskerbasen drevet av KILDEN. Nylig ble den pekt ut som en av de beste i sitt slag i Europa. Slik blir den et eksempel til etterfølgelse i EU.

«Vanskelige» legekonsultasjoner handler ofte om kvinner med fibromyalgi, psykiske plager og samlivsproblemer. Hva er det som gjør disse møtene vanskelige? Kvinnene, legene – eller kanskje medisinen som sådan? Anne Werner har intervjuet kvinner med kroniske muskelsmerter.

I alle år har hun vært den som sto på, alltid opptatt av andres ve og vel. Plutselig rammer hjerneslaget, og livet forandres totalt. Sykepleieviter Kari Kvigne har studert hvordan 25 slagrammede kvinner takler en ny tilværelse, og hvordan de utvikler en ny identitet som hjelpetrengende.

Knapt to av ti professorer i Norge er kvinner. Og til tross for at kvinnelige studenter er i flertall, og antallet kvinnelige forskere har økt, er det fortsatt langt færre kvinner enn menn i vitenskapelige toppstillinger. Nå lanseres et nytt verktøy i arbeidet for økt likestilling i akademia. Bak står Komiteen for integreringstiltak – Kvinner i forskning.

Pappaspor er et begrep den norske mannsforskeren Øystein Gullvåg Holter har lånt av amerikanerne. I USA betyr ja til daddytrack – pappaspor – nei til karriere. Holter vil at Norden og Europa skal utvikle et alternativt pappaspor som ikke tvinger menn til å velge mellom jobb og familie.

Fagbevegelsen er den største innvandrerorganisasjonen i Sverige. I enkelte fagforeninger er innvandrerne i flertall. Likevel snakker man i fagbevegelsen om «det svenska facket och innvandrarna», sier den svenske sosiologen Diana Mulinari.

Temaet surrogatmødreskap setter en rekke moralske spørsmål på spissen; Om hva moderskap er, hva arbeid er, og om hvem som skal bestemme over kvinners kropper? Den svenske filosofen Kutte Jönsson diskuterer surrogatmødreskapet i sin doktoravhandling. Han går inn for å tillate de avtaler metoden innebærer.

I Tyrkia er det langt mellom kvinnene i nyheter og avisredaksjoner. Men hvor mye bedre er det i Norge? Huriye Toker har sammenlignet kjønnsbalansen i de to tyrkiske avisene Hurriyet og Aksam med norske VG og Dagsavisen. Hun fant forbløffende mange likhetspunkter.

«Det er ikke interessant, de er jo så få!» var svaret Ragna M.L. Ervik fikk da hun henvendte seg til ConocoPhillips, for å fortelle hva hun ville skrive hovedoppgave om. Etter den responsen var hun sikker på at hun ville gjennomføre et feltarbeid om kvinner som jobber offshore, nettopp fordi de er så få. Ervik ville finne ut hva som skjer når kvinner kommer inn på en oljeplattform, og blir del av et mannsdominert og myteomspunnet miljø.

Hvordan er livene til russiske kvinner som har bosatt seg i Nord-Norge? Stereotyper om russiske kvinner som prostituerte eller tradisjonelle hustruer lever i beste velgående i lokalmiljøene i nord, forteller forsker Jana Sverdljuk.

Nylig ble menneskehandelparagrafen prøvet i en norsk domstol for første gang. Tre menn sto tiltalt for menneskehandel med estiske jenter, den yngste 16 år. De var også tiltalt for å ha huset estiske, norske og russiske kvinner som solgte sex. Mennene ble frikjent for menneskehandel. Retten mente jentene prostituerte seg frivillig. May-Len Skilbrei ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, er kritisk til loven.

Den dominerende feminismen har problemer med å forholde seg til etnisitet, seksualitet, rase og globale forskjeller. Det hevder Paulina de los Reyes, dosent i økonomisk historie og en av forfatterne bak boka Intersektionalitet.

Hvordan dekker media prostitusjon og pornografi? Framstilles prostitusjon som seksuell utnyttelse av kvinner, eller som en handel mellom to parter? Hvorfor blir kjønn og makt relasjonen i kjønnshandelen ofte oversett i mediedekningen? Nå inviteres nordiske journalister til et møte med nordiske kjønnsforskere på kurs om kjønnsperspektivet i prostitusjon, trafficking og pornografisering.

Moderne hekser i Italia tar avstand fra den katolske kirka som bindeledd mellom menneske og guddom. De har valgt en religion hvor kvinner er like viktige som menn, og hvor individet har direkte kontakt med guddommen. Det forteller sosialantropolog Kjersti Hilden Smørvik.

- I Norge er vi opptatt av at alle skal ha samme plikter og rettigheter, men gir vi alle like muligheter? spør Ann Therese Lotherington og Kjersti Fjørtoft. Statsviteren og filosofen studerer vilkårene for russiske kvinner som gifter seg med norske menn. De konstaterer at kvinnen gjøres avhengig av ektemannen, særlig i de første årene. Hva skjer da med hennes medborgerskap?

Regjeringens forskningsmelding nevner knapt kjønn og kjønnsforskning, og foreslår ingen nye virkemidler for å skape likestilling i akademia. I meldingen vises det til EUs strategi med gender mainstreaming, det vil si at likestilling integreres på alle fagområder, i alle prosjekter og programmer. – Det er synd at Regjeringen ikke har tatt inn over seg hva gender mainstreaming innebærer og bruker det i forskningsmeldingen, mener Kari Melby og Rigmor Smith-Gahrsen.

Sosialantropolog Monica Bothner har gjort feltarbeide blant lesbiske som var barn under det homofobe Franco-diktaturet som styrte Spania fram til 1975. Nå kan de gå en ny tid i møte. I juni får nemlig Spania en kjønnsnøytral ekteskapslov, som vil gjøre det mulig for homofile og lesbiske å gifte seg og adoptere barn.

Sosialantropolog Thera Mjaaland vil gjerne utfordre våre bilder fra de katastroferammede områdene i Eritrea og Etiopia. Kvinnene her er ikke kun ofre for krig, sult og et patriarkalsk system. Ser vi dem slik, underkjenner vi deres faktiske handlinger, erfaringer og kunnskap.

Forestillinger om at tredje verdens kvinner er undertrykket av kultur og tradisjoner bygger på en forståelse av kultur som stillestående og uforanderlig, mener Uma Narayan. Hun plukker fra hverandre og viser fram hva som ligger bak kulturer og tradisjoner. Slik viser hun hvordan de er satt sammen, konstruert og i bevegelse. Nylig besøkte Narayan Oslo.

I Bolivia blir kvinner som arbeider med likestillingsspørsmål beskyldt for å ødelegge det tradisjonelle samfunnet.

Det økende behovet for omsorgsarbeidere i den vestlige verden har globale konsekvenser. Stadig flere kvinner fra fattige land emigrerer til vesten for å arbeide. – Resultatet minner lite om Askepott som vinner prins og rikdom, men mer om den lille piken med svovelstikkene, sier sosiolog Lise Widding Isaksen.

Afrikanske skolejenter deltar sjeldnere og gjør det dårligere enn gutter i naturfag. Hva skal til for å endre denne situasjonen? I sin doktoravhandling studerer Astrid Sinnes ulike strategier for å øke jentedeltagelsen i fag som matte, kjemi og fysikk.

Kjersti Ericsson har sammen med Eva Simonsen intervjuet 110 krigsbarn med norsk mor og tysk soldatfar. Ofte forventet omgivelsene at døtrene - som sine mødre - skulle komme skeivt ut og få barn utenfor ekteskapet. De ble tillagt en løsaktig moral. Til våren kommer boka om tyskerbarnas livshistorier.

«Kjønnsrevolusjon i akademia – Forskning for endring!» Dette er en av parolene i årets 8.mars tog i Oslo. Er dette en nødvendig parole i 2005? Kunne du tenke deg å gå under den? Nei, mener Kristin Clemet og Thomas Hylland Eriksen. Ja, sier Harriet Bjerrum Nielsen, Elisabet Rogg og Annett A. Helset – som er en av kvinnene bak parolen.

Kvinnforsk, Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Tromsø, hadde suksess med sin åpne seminarrekke om Maskuliniteter i nord. Nå blir seminarene til bok. Hvem er han så, den nordnorske mannen? En harry i krise, eller mangfoldig og i endring?

De beskriver konene sine som sjølstendige, med bein i nesa. De liker at hun er i lønnsarbeid og synes opptatt av likestilling. Anne Britt Flemmen har intervjuet norske menn gift med russiske kvinner om deres syn på menn, kvinner og parforholdet.