Kronikk
Fagfeltet endres i tråd med behovet for å videreutvikle kunnskap om kjønn i møtet med samfunnet vi lever i, skriver Siri Øyslebø Sørensen.
Science fiction-sjangeren kan flytte grensene for hvordan vi forstår verden, mener Ingvil Hellstrand.
På den ytre høyresiden lever sexisme og likestillingsargumenter side om side, skriver professor i sosiologi Katrine Fangen i en nylig publisert artikkel om kjønn og antiislamske holdninger i sosiale medier.
Det er fremdeles kvinner som bruker mest tid på pårørendearbeid. Men forestillingen om at det bare er kvinner som hjelper til med omsorg og oppfølging, er ikke like tydelig i en ny undersøkelse.
Helsevesenet gjør en for dårlig jobb i møte med mennesker med variasjoner i kjønnsegenskaper, slår Katrina Roen fast i en ny artikkel.
Vi kan ikke bare godta ord som virker undertrykkende eller ekskluderende, mener filosof Joey Pollock. Men når man skal endre begreper, må det skje med de riktige moralske begrunnelsene.
Ny forskning finner kvinnefrigjøring og likekjønnet begjær i Knut Hamsuns romaner fra 1890-tallet.
– Den digitale innovasjonen flytter makt fra mennesker til datamaskiner. Vi blir ofte ofre for hvilke valg teknologien tar. Vi velger det Netflix anbefaler oss og klikker på det første søkeresultatet fra Google, mener Petter Bae Brandtzæg.
Kronikk
Kjønnsforskningen har tilført freds- og konfliktstudier banebrytende kunnskap. Det har utfordret vår oppfatning av hva som truer internasjonal fred og sikkerhet, både internasjonalt og her hjemme, skriver Torunn L. Tryggestad.
En ny kartlegging avdekker mangelfull kommunikasjon fra myndighetene om hjelpetilbud for voldsutsatte kvinner under koronakrisa.
Vår forståelse av kjønn er historisk betinget, foranderlig, og moralsk og politisk ladet, mener Ketil Slagstad.
Forskere og fagfolk etterlyser faglig bredde og spisskompetanse i et nytt regjeringsoppnevnt utvalg om kjønn og helse.
Vold mot kvinner, likelønn, abort, porno og diskriminering av minoritetsgrupper er saker vi må stå opp for også i dag, mener seks forskere på kvinnedagen.
– Samiske kvinner hadde en sterk rolle i nomadefamilien på 1700-tallet. Dette kan vi lese om i beretningene til misjonærene, som ble veldig overasket over hvor selvstendig kvinnene var og hvor mye de bestemte, sier arkeolog Ingrid Sommerseth.
Dei seinare åra er kjønn blitt ein viktig faktor i det internasjonale arbeidet mot ekstremisme. Men forskarar fryktar at når kvinner skal vere førstelineforsvar mot radikalisering, blir dei samtidig meir sårbare.
Den franske filosofen Simone de Beauvoirs analyse av kvinneundertrykkelse kan brukes til å forklare undertrykkelse av eldre også i dag, sier Tove Pettersen.
Å bli en god medborger er ikke noe alle føler de kan oppnå. Det mener Noor Jdid som har sammenliknet folks opplevelser av å være aktive medborgere i Norge og Danmark.
Høsten 2019 ble det gitt ett ekstrapoeng til menn ved opptak til psykologi ved universitetene i Oslo og Bergen. 17 menn fikk plass, mens 17 kvinner rykket ned.
Debatt
Ingeborg Owesen svarer Truls Wyllers innlegg «Om kvinnelig filosofi» i Klassekampen. Filosofien har gått fra nærmest å være en lukket herreklubb til å bli et intellektuelt foretagende, for både kvinner og menn, skriver hun.
Kronikk
Jeg ønsker at kjønnsforskningen skal være like inkluderende og mangfoldig som det samfunnet vi argumenterer for, skriver Hege Kristin Andreassen.
Internasjonale studier tyder på at vold forekommer like ofte blant homofile som blant heterofile par. Likevel mangler man norsk forskning på feltet.
Når gravide ber om keisarsnitt utan at det er nokon spesiell medisinsk grunn til det, så ligg det ofte ei traumatisk oppleving bakom.
Sunniva Rivedals masteroppgave belyser hvordan kroppen fortsetter å spille en sentral rolle i omsorgserfaringene til småbarnsmødre.
Kronikk
«Kvinnerett» ble i 2008 kåret av Dagbladet til etterkrigstidens viktigste bok i rettsvitenskap. Det er det gode grunner til.
Inger Skjelsbæk er ny leder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitet i Oslo. Hun ønsker seg flere menn i staben og mer samarbeid på tvers av landegrenser og fagmiljøer.
Kronikk
Kunnskap om utviklingen og effekten av likestilling er viktig. Det kan både motvirke polarisering og styrke kvinners rettigheter og demokratiet, skriver Mari Teigen.
Kun to ganger i norgeshistorien har det blitt ført rettssaker mot kvinner som har hatt seksuelt samkvem med andre kvinner.
En ny studie viser at finske universiteter har færre tiltak for kjønnsbalanse i akademia, men like høy andel kvinnelige professorer som Sverige og Norge.
De nye redaktørene i Tidsskrift for kjønnsforskning vil vise frem bredden i fagfeltet. Ingvil Hellstrand og Lene Myong mener tidsskriftet kan tilby en motvekt til en populistisk debatt.
Kronikk
Marianne Gullestads «Kitchen-table Society» er en etnografisk skildring av unge arbeiderklassekvinner i Bergen. Senere ble den en internasjonal klassiker. I dag er boka et vitnesbyrd om en livsverden som forsvant, skriver Marianne Elisabeth Lien.
Portrett
Norges eneste professor i kvinnehelse har blitt pensjonist, men Berit Schei (70) slutter ikke å jobbe av den grunn. At professoratet ikke videreføres, synes hun er synd.
Fjorårets mest leste artikkel i Kildens nyhetsmagasin handler om maskulinitet i norsk black metal. Andre temaer som har opptatt leserne våre er valg av etternavn, kvinnehelse og singelliv.
I høst åpnet utstillingen Impulser på Maihaugen museum på Lillehammer. Det er helt vesentlig at historiske utstillinger har et kjønnsperspektiv, mener Else Braut.
Tida er inne for å sjå akademiske karrierar og graden av tilknyting og makt i eit livløpsperspektiv, meiner forskarar.
Vald i nære relasjonar er no eit stridsspørsmål mellom liberale og konservative krefter, og viser at sjølv autoritære styresmakter må ta omsyn til folkemeininga.
Kronikk
Vi trenger steder der det er mulig å stille spørsmål ved styringssystemene og deres idégrunnlag. Kjønnsforskningen er et slikt sted, skriver Helene Aarseth.
- Mannens navnevalg er nærmest selvsagt, mens vi forventer en forklaring fra kvinner som vil beholde navnet sitt, viser en fersk doktorgrad.
Henning Kaiser Klatran har skrevet om skeive personers opplevelse av vold og trakassering i Norge. Det ga ham prisen for årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning.
Mange kvinner sliter med bekkenleddsmerter etter svangerskapet. – De får ofte motstridende informasjon, og er usikre på hvilken behandling de kan få, sier forsker Anne Marie Gausel.
Serveringsutstyr fra de britiske øyer er funnet i graver til vikingkvinner fra finere familier. – Å stille nye spørsmål til gamle funn kan lære oss mer om kvinners rolle i vikingtoktene, mener forsker.
En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.
Ny forskning viser at det å leve i parforhold blir sett på som nøkkelen til et godt liv, selv om Norge ligger på verdenstoppen i å bo alene. – Å være enslig betyr ikke at man er ensom, sier Unn Conradi Andersen.
– Elevene snakket mye om hva det vil si å være mann og «en av gutta», sier stipendiat Pål Halvorsen. Han har forska på maskulinitet blant videregåendeelever på eliteskoler.
Portrett:
Musikkprofessor Stan Hawkins har vært med på å forme et helt fagfelt med sin forskning på popmusikk, kjønn og identitet. Nå feires karrieren hans med et festskrift.
Mange menn på kvinnedominerte profesjonsstudier faller fra. Men menn som er i midten av tjueåra eller eldre da de begynte studiet, fullfører oftere.
– Kvinnene deltok i motstandskampen under 2. verdenskrig og på like fot med menn, om enn ikke i samme antall, sier Mari Jonassen. I disse dager slipper hun det første store standardverket om norske kvinners krigshistorie.
Ny forskning viser at par som er utrygge på hverandre har større sjanse for å slite pyskisk etter en fødsel.
En ny kunnskapsoversikt har samlet norsk forskning på likestilling og kunstig intelligens. Den viser at vi ikke er forberedt på likestillingskonsekvensene av den nye teknologien.
Leder
Hvordan forholder kjønnsforskningen seg til teori i dag? Er det sånn at så lenge du inkluderer feministisk teori, så er det kjønnsforskning? spør Linda M. Rustad i sin leder.
Samisk kvinnebevegelse har utviklet seg i skjæringspunktet mellom urfolkskamp, antirasisme og feminisme, ifølge Beatrice Halsaa.
Halvor Moxnes vil ha en kirke som inkluderer alle. For professoren i teologi finnes det ikke noe alternativ til optimisme.
Borgerskapets idealer bandt kvinnen til den private, hjemlige sfæren. Samtidig åpnet de for at hun deltok mer i den offentlige samtalen, ifølge en ny doktoravhandling.
Etterkomarar etter innvandrarar sluttar i overveldande grad opp om norske likestillingsideal når det gjeld arbeid og økonomi, viser ei ny undersøking.
Kvinnelige idrettsutøvere med høyt testosteronnivå må gå på hormonreduserende medisiner for å kunne delta i kvinneklassen. Det mener forsker Mari Haugaa Engh er problematisk.
Kvinnene utgjorde en stor del av arbeidskraften ved plastindustrien i Stjørdal. Likevel glimrer de med sitt fravær i fabrikkarkivene.
Kvinner har lavere pensjon enn menn. De støtter også i større grad ideen om at ektefeller deler pensjonsrettigheter seg imellom, viser en ny studie.
Leder
Den svenske boken Genusdoktrinen har nådd norske aviser. Linda M. Rustad mener vi må tåle sterke meninger, men advarer mot en polarisert debatt.
Pandemien har rokket ved vår oppfatning av hvilke yrker som er viktige for samfunnet. Ifølge en ny kartlegging kan dette bli opptakten til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.
Mindre veiing og måling av forskernes produksjon og mer mangfold. Det ønsker Rebecca Lund, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Kronikk
Det trengst meir forsking på samanhengen mellom kjønn og klimakrise i industriland som Noreg, men dei av oss som utviklar politikk bør også kjenne til kunnskapen som allereie finst, skriv Helga Eggebø.
Er man opptatt av årsakene til at noen mennesker åpent går inn i sexarbeid, så er de positive fortellingene en vesentlig del av bildet, mener forsker Sveinung Sandberg.
Unge er underrepresenterte i politiske forsamlingar over heile verda, og årsakene er ofte ulike for kvinner og menn. Jana Birke Belschner har forska på rekruttering av unge til politikken.
Kunsthistoriker og kurator Lars Toft-Eriksen utforsker ideen om Munch som kunstnergeni, og hvordan den ble koblet til kjønn og kjønnsuttrykk i samtiden.
Personer som er dømt for seksuelle overgrep har nytte av å snakke åpent om og få hjelp til å forstå egne handlinger. Det kan bidra til at de tar ansvar for det de har gjort, mener Anja Emilie Kruse.