Den franske filosofen Simone de Beauvoirs analyse av kvinneundertrykkelse kan brukes til å forklare undertrykkelse av eldre også i dag, sier Tove Pettersen.
Å bli en god medborger er ikke noe alle føler de kan oppnå. Det mener Noor Jdid som har sammenliknet folks opplevelser av å være aktive medborgere i Norge og Danmark.
Høsten 2019 ble det gitt ett ekstrapoeng til menn ved opptak til psykologi ved universitetene i Oslo og Bergen. 17 menn fikk plass, mens 17 kvinner rykket ned.
Debatt
Ingeborg Owesen svarer Truls Wyllers innlegg «Om kvinnelig filosofi» i Klassekampen. Filosofien har gått fra nærmest å være en lukket herreklubb til å bli et intellektuelt foretagende, for både kvinner og menn, skriver hun.
Kronikk
Jeg ønsker at kjønnsforskningen skal være like inkluderende og mangfoldig som det samfunnet vi argumenterer for, skriver Hege Kristin Andreassen.
Internasjonale studier tyder på at vold forekommer like ofte blant homofile som blant heterofile par. Likevel mangler man norsk forskning på feltet.
Når gravide ber om keisarsnitt utan at det er nokon spesiell medisinsk grunn til det, så ligg det ofte ei traumatisk oppleving bakom.
Sunniva Rivedals masteroppgave belyser hvordan kroppen fortsetter å spille en sentral rolle i omsorgserfaringene til småbarnsmødre.
Kronikk
«Kvinnerett» ble i 2008 kåret av Dagbladet til etterkrigstidens viktigste bok i rettsvitenskap. Det er det gode grunner til.
En ny kartlegging avdekker mangelfull kommunikasjon fra myndighetene om hjelpetilbud for voldsutsatte kvinner under koronakrisa.
Inger Skjelsbæk er ny leder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitet i Oslo. Hun ønsker seg flere menn i staben og mer samarbeid på tvers av landegrenser og fagmiljøer.
Kronikk
Kunnskap om utviklingen og effekten av likestilling er viktig. Det kan både motvirke polarisering og styrke kvinners rettigheter og demokratiet, skriver Mari Teigen.
Kun to ganger i norgeshistorien har det blitt ført rettssaker mot kvinner som har hatt seksuelt samkvem med andre kvinner.
En ny studie viser at finske universiteter har færre tiltak for kjønnsbalanse i akademia, men like høy andel kvinnelige professorer som Sverige og Norge.
De nye redaktørene i Tidsskrift for kjønnsforskning vil vise frem bredden i fagfeltet. Ingvil Hellstrand og Lene Myong mener tidsskriftet kan tilby en motvekt til en populistisk debatt.
Kronikk
Marianne Gullestads «Kitchen-table Society» er en etnografisk skildring av unge arbeiderklassekvinner i Bergen. Senere ble den en internasjonal klassiker. I dag er boka et vitnesbyrd om en livsverden som forsvant, skriver Marianne Elisabeth Lien.
Portrett
Norges eneste professor i kvinnehelse har blitt pensjonist, men Berit Schei (70) slutter ikke å jobbe av den grunn. At professoratet ikke videreføres, synes hun er synd.
Fjorårets mest leste artikkel i Kildens nyhetsmagasin handler om maskulinitet i norsk black metal. Andre temaer som har opptatt leserne våre er valg av etternavn, kvinnehelse og singelliv.
I høst åpnet utstillingen Impulser på Maihaugen museum på Lillehammer. Det er helt vesentlig at historiske utstillinger har et kjønnsperspektiv, mener Else Braut.
Tida er inne for å sjå akademiske karrierar og graden av tilknyting og makt i eit livløpsperspektiv, meiner forskarar.
Vald i nære relasjonar er no eit stridsspørsmål mellom liberale og konservative krefter, og viser at sjølv autoritære styresmakter må ta omsyn til folkemeininga.
Kronikk
Vi trenger steder der det er mulig å stille spørsmål ved styringssystemene og deres idégrunnlag. Kjønnsforskningen er et slikt sted, skriver Helene Aarseth.
- Mannens navnevalg er nærmest selvsagt, mens vi forventer en forklaring fra kvinner som vil beholde navnet sitt, viser en fersk doktorgrad.
Henning Kaiser Klatran har skrevet om skeive personers opplevelse av vold og trakassering i Norge. Det ga ham prisen for årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning.
Mange kvinner sliter med bekkenleddsmerter etter svangerskapet. – De får ofte motstridende informasjon, og er usikre på hvilken behandling de kan få, sier forsker Anne Marie Gausel.
Serveringsutstyr fra de britiske øyer er funnet i graver til vikingkvinner fra finere familier. – Å stille nye spørsmål til gamle funn kan lære oss mer om kvinners rolle i vikingtoktene, mener forsker.
En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.
Ny forskning viser at det å leve i parforhold blir sett på som nøkkelen til et godt liv, selv om Norge ligger på verdenstoppen i å bo alene. – Å være enslig betyr ikke at man er ensom, sier Unn Conradi Andersen.
– Elevene snakket mye om hva det vil si å være mann og «en av gutta», sier stipendiat Pål Halvorsen. Han har forska på maskulinitet blant videregåendeelever på eliteskoler.
Portrett:
Musikkprofessor Stan Hawkins har vært med på å forme et helt fagfelt med sin forskning på popmusikk, kjønn og identitet. Nå feires karrieren hans med et festskrift.
Mange menn på kvinnedominerte profesjonsstudier faller fra. Men menn som er i midten av tjueåra eller eldre da de begynte studiet, fullfører oftere.
– Kvinnene deltok i motstandskampen under 2. verdenskrig og på like fot med menn, om enn ikke i samme antall, sier Mari Jonassen. I disse dager slipper hun det første store standardverket om norske kvinners krigshistorie.
Ny forskning viser at par som er utrygge på hverandre har større sjanse for å slite pyskisk etter en fødsel.
En ny kunnskapsoversikt har samlet norsk forskning på likestilling og kunstig intelligens. Den viser at vi ikke er forberedt på likestillingskonsekvensene av den nye teknologien.
Leder
Hvordan forholder kjønnsforskningen seg til teori i dag? Er det sånn at så lenge du inkluderer feministisk teori, så er det kjønnsforskning? spør Linda M. Rustad i sin leder.
Samisk kvinnebevegelse har utviklet seg i skjæringspunktet mellom urfolkskamp, antirasisme og feminisme, ifølge Beatrice Halsaa.
Halvor Moxnes vil ha en kirke som inkluderer alle. For professoren i teologi finnes det ikke noe alternativ til optimisme.
Borgerskapets idealer bandt kvinnen til den private, hjemlige sfæren. Samtidig åpnet de for at hun deltok mer i den offentlige samtalen, ifølge en ny doktoravhandling.
Etterkomarar etter innvandrarar sluttar i overveldande grad opp om norske likestillingsideal når det gjeld arbeid og økonomi, viser ei ny undersøking.
Kvinnelige idrettsutøvere med høyt testosteronnivå må gå på hormonreduserende medisiner for å kunne delta i kvinneklassen. Det mener forsker Mari Haugaa Engh er problematisk.
Kvinnene utgjorde en stor del av arbeidskraften ved plastindustrien i Stjørdal. Likevel glimrer de med sitt fravær i fabrikkarkivene.
Kvinner har lavere pensjon enn menn. De støtter også i større grad ideen om at ektefeller deler pensjonsrettigheter seg imellom, viser en ny studie.
Leder
Den svenske boken Genusdoktrinen har nådd norske aviser. Linda M. Rustad mener vi må tåle sterke meninger, men advarer mot en polarisert debatt.
Pandemien har rokket ved vår oppfatning av hvilke yrker som er viktige for samfunnet. Ifølge en ny kartlegging kan dette bli opptakten til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.
Mindre veiing og måling av forskernes produksjon og mer mangfold. Det ønsker Rebecca Lund, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Kronikk
Det trengst meir forsking på samanhengen mellom kjønn og klimakrise i industriland som Noreg, men dei av oss som utviklar politikk bør også kjenne til kunnskapen som allereie finst, skriv Helga Eggebø.
Er man opptatt av årsakene til at noen mennesker åpent går inn i sexarbeid, så er de positive fortellingene en vesentlig del av bildet, mener forsker Sveinung Sandberg.
Unge er underrepresenterte i politiske forsamlingar over heile verda, og årsakene er ofte ulike for kvinner og menn. Jana Birke Belschner har forska på rekruttering av unge til politikken.
Kunsthistoriker og kurator Lars Toft-Eriksen utforsker ideen om Munch som kunstnergeni, og hvordan den ble koblet til kjønn og kjønnsuttrykk i samtiden.
Personer som er dømt for seksuelle overgrep har nytte av å snakke åpent om og få hjelp til å forstå egne handlinger. Det kan bidra til at de tar ansvar for det de har gjort, mener Anja Emilie Kruse.
Både alder og kjønn betyr noe for om personer med utviklingshemming opplever å bestemme selv. Utfordringen er at spørsmål om kjønn for denne gruppen har en tendens til å forsvinne, mener forskere.
Åse Hiorth Lerviks priser for beste masteroppgaver med kjønnsrelatert tema og perspektiver gikk til Kjellaug Kornstad og Caroline Itland.
Husmødrene ble kalt hjemmets finansministre og engasjerte seg i samfunnet. Likevel har de havnet i skyggen når vi skriver historien om det 20. århundre, mener historiker Iselin Theien.
Professor Agnes Bolsø har forsket på bygdekvinner, lesbisk seksualitet og økofeminisme. Nå står pensjonsalderen for døra, men engasjementet brenner like sterk.
Kronikk
Uten kjønnsperspektiv innen en rekke samfunnsområder forsømmer vi å studere spørsmål som er viktige både for individer og for samfunnet, skriver Ingerid Bø.
En ny kartlegging avdekker mangelfull kommunikasjon fra myndighetene om hjelpetilbud for voldsutsatte kvinner under koronakrisa.
– Fabrikkinspektør Betzy Kjelsberg er bare en av mange kvinner som fortjener en plass i Teknisk museums industriutstillinger, sier konservator Tone Rasch.
Skeive med minoritetsbakgrunn opplever mange forskjellige former for vold, viser ny forskning. - Det er helt essensielt at hjelpetilbudene for voldsutsatte er like kompetente og inkluderende for alle, sier Elisabeth Stubberud.
Kronikk
Synet på hva en mann skal være og ikke være, hindrer at seksuelle overgrep mot gutter og menn får plass og oppmerksomhet, skriver Torbjørn Herlof Andersen.
Torborg Nedreaas' roman «Av måneskinn gror det ingenting» har en ambivalent holdning til abortspørsmålet, mener litteraturviter Toril Moi.
Kronikk
Løn og lite erfaring med barn er blant årsakene til at fleire kvinner enn menn blir lærarar. Men det skortar på kunnskap og tiltak for å å få fleire menn inn i skulen, skriv Runa Brandal Myklebust.
Kjønnsroller spiller fremdeles inn på hvordan forbrytere oppfattes av samfunn og rettsvesen, hevder norske forskere.
Kronikk
Vi må unngå statistiske overforenklinger når vi skal undersøke hvorfor gutter og jenter presterer forskjellig i utdanningsløpet, skriver Kristoffer Chelsom Vogt.
Nordmenn får stadig færre barn. – Å reprodusere har symbolsk sett vært et uttrykk for at en nasjon er sunn og frisk, og har framgang, sier forsker Guro Korsnes Kristensen.