En fersk doktoravhandling viser hvordan nye trender i samfunnet påvirker gutter og jenters frafall i den organiserte idretten ulikt.

– Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson som har skrevet doktoravhandling om temaet.

Kvinner med hijab blir utsatt for rasisme og sexisme, men bruker også posisjonen til å sette sin egen standard for hva det vil si å være norsk. Det skriver Tonje Baugerud om i sin doktoravhandling.

Mens menn er friere til å snakke om egne erfaringer i russetiden, prøver kvinner å fremstille seg selv bedre enn bildet av «den seksuelt uregjerlige kvinnen». Det skriver Eivind Grip Fjær om i sin doktorgrad.

Færre kvinner enn menn deltar i debatter på sosiale medier. Ny forskning viser at kvinner opplever Facebook som en offentlig arena de er forpliktet til å delta på, samtidig vegrer de seg.

Populærlitteratur om kvinnelige superhelter bryter med fastlåste forestillinger om kjønn og urfolk.

– Vi tror at kjønn er en veldig privat opplevelse, og at den bare oppstår innenfra. Men den henger også sammen med relasjonen til andre, sier Reidar Schei Jessen.

En fersk doktorgrad viser at vi vet hva begrepene «brun», «svart», «hvit» og «norsk betyr», men ikke om og når vi kan bruke dem.

I en ny doktorgradsavhandling retter Amund Rake Hoffart et kritisk blikk mot hvordan teoretikere diskuterer interseksjonalitet i akademia.

Systemet for å diagnostisere dataspillavhengighet er fortsatt ufullstendig, og slår annerledes ut for gutter enn jenter, viser forskningen til Turi Reiten Finserås.

– De må gjøre en kjempeinnsats, og noen har kanskje aldri tatt i en PC før, sier Heidi Esma Dahl Bønnhoff. Hun har nylig skrevet doktorgrad om hvordan morsrollen formes i en gjennomdigitalisert hverdag.

– Sannsynligheten for å få et tredje barn øker hvis du bor i et nabolag med mange barn, forteller Janna Bergsvik som har forsket på familiepolitikk i Norge.

Å bli en god medborger er ikke noe alle føler de kan oppnå. Det mener Noor Jdid som har sammenliknet folks opplevelser av å være aktive medborgere i Norge og Danmark.

Når gravide ber om keisarsnitt utan at det er nokon spesiell medisinsk grunn til det, så ligg det ofte ei traumatisk oppleving bakom.

- Mannens navnevalg er nærmest selvsagt, mens vi forventer en forklaring fra kvinner som vil beholde navnet sitt, viser en fersk doktorgrad.