Med de nye læreplanene som ble innført i 2020 kom det flere endringer og nyvinninger i hva fagene skulle romme. Temaer om kjønn, kjønnsroller og seksualitet dukket opp flere steder, blant annet i kompetansemålene elevene skal ha i musikk etter 7. trinn på barneskolen. Der heter det at eleven skal kunne «undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotypier».
Dette gjorde Eirik Skjelstad nysgjerrig. I sin ferske doktorgradsavhandling, har han sett på hvordan dette kompetansemålet fungerer i praksis.
‒ Interessen startet da jeg skrev masteroppgave, forteller Skjelstad.
‒ Jeg ville se hva som skjer i en musikklasse. Om det var de «kule» elevene som dikterte musikksmaken. Så begynte jeg å legge merke til at man aldri kom unna kjønn. Alt var kjønna – guttemusikk og jentemusikk, for eksempel. Musikksmak styrer hva slags forhandlingsrom du hadde i klassen. Det blir en kollektiv identitet.
Kjønn er uunngåelig i musikkundervisning
Da Skjelstad leverte mastergraden, kom også den nye læreplanen. Han så at kjønn og seksualitet fikk en større plass enn det alt hadde i fag som samfunnsfag, KRLE og naturfag. Med læreplanendringen i 2020 ble også kjønn og seksualitet også nevnt i kunst og håndverk og musikk.
‒ Jeg begynte å tenke på min egen bakgrunn som musikklærer, og hvor lite kjønn er integrert som en del av lærerutdanninga, sier Skjelstad.
‒ Derfor lurte jeg på om det er samsvar mellom hva som står i læreplanen og hva som skjer i praksis. Tenker lærerne at dette er noe de er rusta til å gjøre?
Han forteller at et argument blant de som forsker på musikkundervisning er at alle aktiviteter man driver med i musikk er kjønna. I valg av instrumenter er det en gjenganger at gutter spiller gitar og jenter synger. I prosjekter ser man også forskjeller i hvem som velger for eksempel dans eller rap.
‒ Kjønn blir en helt uunngåelig størrelse når man ser på hva som skjer i en musikktime, mener Skjelstad.
‒ Siden musikk er et estetisk fag, kommer det kanskje enda tydeligere frem enn i fag hvor man følger mer satte oppgaver.
‒ Når det gjelder seksualitet, kan man se det i hva slags musikk elevene lurer på. Hip-hop og russemusikk blir gjerne dratt frem, sammen med musikken rundt TV-serien Skam. Her ser man at tema som kjønn, samtykke og kjønnsuttrykk er framtredende.
Siden det er noe performativt med faget, kan man leke med roller i form av musikk, mener Skjelstad.
‒ En gjeng gutter skulle framføre «Barbie Girl» av Aqua. Med ironisk distanse og lange parykker, men så ser man at de synes det er gøy og at de er bevisste på at man kan spille på kjønn for å skape humor eller provosere.
Erik Skjelstad disputerte med sin avhandling «Challenging the binaries: A queer perspective on Norwegian music education» i februar 2025. Avhandlingen er artikkelbasert og utforsker muligheter og utfordringer ved å integrere et kjønns-og seksualitetsperspektiv i musikkundervisningen på grunnskolen etter at ny læreplan ble innført i 2020.
Varierende praksis
I løpet av arbeidet med doktorgraden, intervjuet Skjelstad fire fokusgrupper med 14 musikklærere om deres erfaringer med kjønn, kjønnsroller og seksualitet som en del av faget. Kompetansemålet var fremdeles relativt nytt, så det varierte i hvilken grad lærerne hadde tatt det med i undervisningen.
‒ Flere synes det er vanskelig, fordi de ser at mange elever er usikre på seg selv, forteller Skjelstad.
‒ Ungdommen har ikke helt funnet ut av identiteten sin enda, noe de gjerne gjør innad i vennegjengen. Lærerne syntes det var utfordrende å gå inn i disse temaene med såpass unge elever. Flere opplevde også at det ble litt fnising og distansering når de prøvde å trekke det frem i undervisningen. Noen valgte rett og slett å ikke undervise i det.
‒ Det er ikke alltid klart hva som er maskulint eller feminint i musikken.
En annen frykt lærerne hadde, var hva foreldre kom til å si. Ville de synes at å undervise i kjønn og seksualitet er upassende? Det er en risikosport å snakke om kontroversielle temaer på skolen, mener Skjelstad. Han understreker at han selv ikke har ment å fremme noen ideologi, men er mest opptatt av hva som beveger seg i skolen, og hvordan det reflekterer samfunnet generelt.
‒ Lærerne har begrenset med tid, og det kan bli til at de velger aktivitetene som er lettere å gjennomføre, sier Skjelstad.
‒ Andre hadde gjort seg opp mer konkrete tanker, og hadde blant annet trukket frem Eurovision i undervisningen. Stadig flere opplever elever i klassen som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Alle fokusgruppene hadde minst én lærer som hadde undervist en elev som var kommet ut som trans eller ikke-binær.
Da Kildens nyhetsmagasin tar kontakt med Utdanningsdirektoratet (Udir) for å vite med bakgrunnen var for å legge til kompetansemålet om kjønn, kjønnsroller og seksualitet, viser Udir til læreplanens overordnede del. Den inneholder blant annet verdigrunnlaget for opplæring og prinsipper for hvordan skolen skal praktisere, på tvers av fag.
Et av verdigrunnlagene er identitet og kulturelt mangfold, som blant annet sier at:
«Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.»
Udir påpeker at gjennom alle tider har det norske samfunnet blitt påvirket av ulike strømninger og kulturtradisjoner. Når befolkningen er mer sammensatt enn noen gang, blir kulturforståelse stadig viktigere. Skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, og formidle feller verdier.
Uttalelsen fra Udir viser til at det er opp til skolene og lærerne hvordan elevene jobber med å lære og utvikle kompetansen fra læreplanene. Etter LK20 er enkelte temaer tydeligere vektlagt enn tidligere. Elevene skal for eksempel utvikle kunnskap om seksualitet, identitet, grensesetting og maktforhold.
Udir har blant annet utviklet støtte- og veiledningsressurser for skoleledere, lærere og instruktører (https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kompetansepakker/). Disse revideres og utvikles jevnlig, og etter behov.
Når det gjelder det konkrete kompetansemålet i musikkfaget, viser Udir til kulturen barn og unge omgir seg med. Kjønn, kjønnsroller og seksualitet framstilles på ulike måter i populærmusikken, og elevene får et bevisst forhold til hvordan dette uttrykkes i musikkfaget.
Trenger verktøy
Det er viktig med debatt rundt læreplanen i musikk i en tid hvor man i større grad må legitimere nytteverdien i å ha musikkundervisning som et fag på skolen, mener Skjelstad. Han trekker frem dannelsesfunksjonen og forståelse av kultur som viktige elementer faget kan bidra med.
‒ Elevene kan lære om verden gjennom forskjellige uttrykk og få ulike impulser. Også uavhengig av kjønn og seksualitet, sier han.
‒ Jeg har et overordna ønske om at skolen skal være et trygt sted for alle deltagere, både lærere og elever. Det skal være et åpent rom for å nyansere, diskutere, til og med for ubehag. Men alle må ivaretas, slik at vi ikke diskriminerer noen. Vi har alle forskjellige utgangspunkt, men må kunne møtes på midten.
Når det kommer til hvordan lærere i større grad kan implementere kjønn, kjønnsroller og seksualitet i undervisningen, peker Skjelstad på samfunnsdiskursen som utgangspunkt. Han mener polariseringen i samfunnet kan skape steile fronter, som også vil prege lærere som står midt oppe i det hele med sine egne verdisyn.
‒ Jeg tror alle har til felles at de vil gi elevene kunnskap som kan hjelpe dem i samfunnet. Samtidig kan vi ikke presse noen til å undervise på en måte de ikke er komfortable med. Det kan skape mer skade enn godt. Dermed må det komme tydelig frem i læreplanen og lærerutdanningen hvordan man skal undervise i kjønn, kjønnsroller og seksualitet. Vi må få noen verktøy, sier han.
‒ Det viktigste lærere kan gjøre er å skape trygge, åpne rom, å være åpne for at det finnes et mangfold i klasserommet, og at alle elevenes stemmer er like mye verdt, avslutter Skjelstad.
Artikkelen ble endret 28/5, kl. 15.15.
