Unge gutter bruker skjellsord som humor

Blant gutter på videregående er humor en viktig del av det sosiale. I guttegjengene er det vanlig at man slenger kommentarer til hverandre, og «eier hverandre» med vennligsinnet latterliggjøring.

Man skal gjerne kunne tulle med absolutt hva som helst, også sensitive tema som religion, etnisitet og seksualitet. Skjellsord som homo og neger brukes ofte, tilsynelatende uten å være ment fordomsfullt eller rasistisk.

Ikke ment negativt

Doktorgradsstipendiat Elise Margrethe Vike Johannessen ved OsloMet ble klar over dette da hun gjorde feltarbeid ved tre norske videregående skoler. Nylig publiserte hun en artikkel basert på funnene. 

‒ Det var et tema jeg ikke nødvendigvis forutså at skulle dukke opp i materialet, men som oppsto gjennom feltarbeidet. Både i klasserommet mellom elevene, men også på spørsmål i intervjuer som egentlig ikke handlet om humor, forklarer hun.

‒ Jeg spurte hvordan fordommer ser ut i deres hverdag. Så var det egentlig ikke fordommer og diskriminering de knyttet humoren til, men det var assosiasjonen de fikk. Jeg var ikke forberedt på det, ihvertfall ikke humoraspektet ved det.

Dermed ble dette et tema hun valgte å ta med i intervjuene hun gjorde med elever. Hun fant raskt ut at denne humoren gikk igjen blant de fleste guttene. De skjønte at det kunne se støtende ut fra utsiden, men understreket at de ikke mente det negativt.

‒ De skjønte hva jeg lurte på, men sa det ikke var meningen å støte noen, sier Johannessen.

‒ De var litt sånn: «Nei, men vi i guttegjengen kan jo finne på å kalle hverandre det og det.» Men de ville aldri gjort det hvis de trodde noen faktisk var homofil, for eksempel.

Tre skoler

Gjennom feltarbeidet observerte Johannessen elever på tre ulike skoler, og gjorde intervjuer med 28 av dem. Hun fant både likheter og forskjeller i hvordan humoren artet seg i de forskjellige klassene.

‒ Humoren fantes på alle de tre skolene, men på litt ulike måter, sier hun.

‒ På den første skolen ble den brukt åpent i klasserommet, foran meg som forsker. Elevene forsøkte også å inkludere meg i situasjoner hvor humoren ble brukt. Men på de to andre skolene var ikke denne typen språkbruk synlig i det hele tatt for meg, det var heller noe elevene holdt innad i vennegruppa. Der fortalte de meg at de passer litt på hvem som kan høre hva de sier.

Samtlige av guttene forteller at de aldri ville brukt denne typen språk hvis de mistenkte at mottageren faktisk var homofil eller biseksuell.

Den første skolen hun gjorde feltarbeid på var i en større by, og i en mer mangfoldig klasse. De to andre var henholdsvis i en mindre by og et lite tettsted, med en mindre sammensatt elevgruppe. Johannessen tror ytre faktorer kan bidra til hvordan humoren blir brukt.

‒ Det har nok mye å gjøre med sammenhengen, sier hun.

‒ Hvem de har rundt seg, hvem de er venner med, nærområdet. Alt mulig kan spille inn på ulike måter, kan man anta.

‒ Er det mer akseptert å tulle med for eksempel etnisitet når forskjellene er mer synlige?

‒ Jeg kan ikke si det sikkert. Kan det være mer aksept for slik humor i en mer sammenblandet klasse, hvor man får flere impulser fra en større by? Det kan kanskje se sånn ut, men jeg vet ikke.

Forskjellig bruk

Humor basert på fordommer var noe som hovedsakelig ble brukt av guttene ved skolene Johannessen besøkte. Hun understreker at også jenter kan bruke nedsettende ord som humor, men gjerne i andre former.

‒ Her må man tenke på hvilke ord som brukes, sier hun.

‒ Annen forskning har vist at jenter også kan bruke mye slik humor. Bitch og hore blir brukt flittig av jenter, uten at det betyr at du er prostituert – en bitch kan være bestevenninna di. Det kan godt hende at slik ordbruk er vanlig blant jentene på skolene jeg var på, men jeg observerte det ikke.

Blant guttene var derimot kommentarer om legning og hudfarge utbredt.

‒ Jeg synes det mest interessante er forskjellen mellom skjellsord knyttet til seksuell orientering og skjellsord knyttet til hudfarge og etnisk opphav: bruken går i hver sin retning, sier hun.

Johannessens studie viser at humor som går på seksuell orientering ofte brukes for å peke på en eller annen form for normbryting knyttet til maskulinitet. Samtidig ble den tilsynelatende ikke brukt for å snakke nedsettende om klassekameratenes faktiske seksuelle identitet.

‒ Det kan være at noen har pyntet seg, klipt seg, hatt litt for mye hårvoks i håret eller har fått seg ny skjorte, ter seg på en spesiell måte, eller sier noe som ikke er ansett som typisk maskulint, forklarer hun.

‒ Samtlige av guttene forteller at de aldri ville brukt denne typen språk hvis de mistenkte at mottageren faktisk var homofil eller biseksuell. Var de i tvil ville de ikke gjort det, sa de. Dette viser en slags sensitivitet og omsorg, og ikke minst bevissthet om at humoren ikke skal brukes til å snakke nedsettende om seksuell orientering.

Rasisme som humor

Kommentarer om hudfarge og etnisitet ble derimot kun brukt mot de elevene som var synlig mørkere i huden. Selv om intensjonen bak ordbruken ikke var rasistisk, innså elevene selv at den kunne være problematisk da de ble spurt om det.

‒ Jeg har selv vært lærer, og iblant står man i situasjoner hvor man hører noe sånt og samtidig skjønner at det er ment som humor, sier Johannessen.

Det er et litt uklart skille mellom hva som er skjellsord og hva som er humor.

‒ Man forstår at her er det pakket inn i noe, men hva betyr det egentlig? Det er kjempevanskelig, og jeg så jo også at guttene selv ble litt tvilende da jeg spurte. De var helt tydelige på intensjon, ingenting var rasistisk ment overhodet. Det var jo nære kamerater de snakket om. Men så begynte de å reflektere, og knytte det mer til historikk. Da skjønte de at det kan oppfattes feil.

Allikevel fortsetter guttene å bruke rasistiske uttrykk som humor. De mener at intensjonen bak er vennskapelig, og ikke er knyttet til ordenes konkrete betydning.

‒ De er overbevist om at kameratene tar det for det det er ment som, forklarer Johannessen.

‒ For dem er dette vennskapelig, det handler ikke om at de synes kameratene er mindre verdt på grunn av hudfarge eller religion. Men man kan jo spørre seg om den intensjonen er tydelig nok, og om det i seg selv er nok til å forsvare denne typen ordbruk. Det er jo en språkbruk som uansett uttalt intensjon bærer med seg veldig mye.

Uklare skiller

Solveig Moldrheim, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen, har undersøkt bruk av fordommer, herunder gruppebaserte krenkelser, i skolesammenheng. Hun trekker frem at det er en ambivalens i hvordan de forskjellige skjellsordene brukes.

‒ Det er et litt uklart skille mellom hva som er skjellsord og hva som er humor, sier hun.

‒ De samme ordene kan både bli brukt humoristisk i en vennskapelig kontekst, og brukes nedsettende, da gjerne med et banneord foran. Ordene kan også såre, selv om de er brukt med en vennskapelig intensjon.

Moldrheim påpeker at ungdom generelt er veldig bevisst på hvem som kan si hva, og hvem som kan høre dem si det. I forskjellige vennegjenger er det også en ulik vurdering av hva som er greit og ikke. Selv har hun jobbet mye med bruken av ordet neger.

‒ Her er relasjon og intensjon viktig, og man må ha en slags tillatelse til å bruke det, forklarer hun.

‒ Ungdommene er klar over hvordan utenomverden kan oppfatte det, og bruker ikke n-ordet foran andre. Hvis de bruker ordet utenfor etablerte regler, fører det til usikkerhet. Det er et veldig betent uttrykk, og noen grupper bruker det ikke i det hele tatt.

Historisk betydning

Neger har en historisk betydning som danner grunnlaget for reglene ungdommene forholder seg til. Ordet er knyttet til et lag av fortellinger om undertrykkelse og slaveri.

‒ Kulturen rundt hiphop har gjort n-ordet til en hilsen, synonymt med bror eller venn. Men det er fremdeles et uttrykk for at man har vært sammen i den historiske undertrykkelsen. Når hvite gutter «får lov til» å bruke det om sine mørkhudede venner, kommuniserer det at de er gode venner, og blir en slags markør for vennskapet, forteller Moldrheim.

Andre skjellsord har fått en mer generell betydning blant elevene. Homo og jøde brukes gjerne som synonymer til tulling eller idiot.

Bevisstgjøring må til, det hjelper ikke å være dømmende.

‒ Ungdommene har en mer ubevisst bruk av disse ordene, sier Moldrheim.

‒ Allikevel brukes for eksempel homo gjerne når noen gjør noe som ikke oppfattes typisk maskulint. Så det kobles implisitt til fordommene. Men det er vanskeligå si noe helt sikkert rundt hvordan de ulike ordene brukes. Det er forskjellig fra gruppe til gruppe.

Hun mener det er viktig å skape situasjoner hvor ungdom kan reflektere over egen språkbruk. Noen av guttene Moldrheim intervjuet hadde vært på besøk hos en venn. Faren hans var skilt og hadde kommet ut av skapet. Farens kjæreste overhørte at guttene brukte ordet homo.

‒ Senere tok kjæresten det opp med dem, og hadde en samtale om ordbruken. Det gjorde inntrykk på dem, sier hun.

‒ Jeg mener det er viktig å imøtegå språkbruken ved å skape en reflekterende situasjon hvor ungdommene kan se kritisk på seg selv. Bevisstgjøring må til, det hjelper ikke å være dømmende.

Vanskelig å si ifra

Humoren er utbredt og tilsynelatende akseptert blant guttene. De fleste slang kommentarer til hverandre uten å ta seg synlig nær av det. Allikevel fantes det tilfeller hvor noen syntes humoren gikk for langt. Johannessen forteller om en av sine informanter, som hun har kalt Noah i artikkelen. Han gikk på den største skolen, hvor de åpent tullet om etnisitet, religion og legning.

‒ Han ble åpenlyst kalt homo, og tullet med fordi han hadde blitt sett i en situasjon på en fest hvor han var litt nær en annen gutt, forteller Johannessen.

‒ Noah var også en som tullet mye selv. Han kalte seg klassens klovn, og han og kompisene slang mye kommentarer til hverandre. Det var en sentral del av måten de samhandlet på.

Siden Johannessen hadde avtalt et intervju med ham, ble det naturlig å spørre hvordan han selv oppfattet kommentarene. Det viste seg at Noah ikke syntes det var spesielt gøy.

‒ Han syntes ikke det var ålreit, sier hun.

‒ Jeg spurte om han hadde bedt dem om å stoppe. Det kunne han aldri finne på å gjøre, sa han. Enten hadde de trodd at han faktisk var homofil, eller så ville de tenkt han var lettkrenka. Han understreket at det ikke var noe galt i å være homofil, men det var allikevel noe der som gjorde at han absolutt ikke kunne si ifra.

Noah var selv med på humoren, og ville ikke skape en ubehagelig situasjon i vennegjengen. Derfor følte han at han ikke hadde noe rom til å slå ned på kommentarene.

‒ Han sa at det gikk inn et øre og ut det andre, og så ler han med og går videre, forteller Johannessen.

‒ Men jeg er usikker på om det er så enkelt. Spørsmålet er om det kan prege ham negativt på sikt, når det kommer til vennskapelige relasjoner og tillit. Dette kan også være problematisk for gutter som er homofile eller bifile, men ikke har kommet ut enda.

Humor med spilleregler

Det kan være vanskelig å si akkurat hvorfor denne typen humor er så vanlig. Utfra funnene Johannessen gjorde fremstår det som at det for elevene ikke handler om hvilke spesifikke skjellsord som blir brukt, men heller en form for sosial posisjonering.

‒ I et større bilde kan det se ut som et uttrykk for heteronormativitet, at man ikke skal være sånn og sånn, sier Johannessen.

Guttene må kunne snakke sammen om det som sårer dem, det som er vondt.

‒ Men det er ikke dette elevene selv knytter det til. Ubevisst handler det kanskje om å fremme seg selv på andres bekostning eller sette seg selv i en maskulin posisjon. Jeg tror ikke de mener homofile og mørkhudede er mindre verdt, men at det heller handler om sosialt hierarki.

Hun forteller at å bruke humor til å hevde seg i sosiale relasjoner er noe man finner igjen i forskning fra alle land, og fra vidt forskjellige settinger. Ved å jekke andre ned, kan man jekke seg selv litt opp. Vennegjengen gir en trygg ramme for dette, og Johannessen mener det finnes visse spilleregler som hindrer at noen går for langt.

‒ Elevene understreker selv at det er enkelte ting de ikke sier til andre, sier hun.

‒ Det kan være veldig individspesifikke ting. De vet noe om kameraten sin, så de tuller aldri med det. Kunnskapen regulerer hva de sier og ikke sier, og hva som er spillereglene. Samtidig kan hull i kunnskapen by på problemer, som i Noahs tilfelle. Vennene tror det er helt greit å tulle med ham, og på en måte tror han det selv også. Men egentlig synes han det ikke er greit, samtidig har han ikke noe rom til å si ifra. Da blir man litt låst.

Trenger dialog

I mange tilfeller er denne tilsynelatende fordomsfulle humoren harmløs. Stort sett forstår guttene hverandres intensjon, og følger de sosiale spillereglene. Samtidig påpeker Johannessen at det finnes andre situasjoner hvor humorpåskuddet blir brukt for å dekke over faktiske fordommer.

‒ Annen forskning har vist at språkmarkøren «bare kødda» ofte blir brukt for å avvæpne seg selv, for å frikjenne seg fra mulige anklager, sier hun.

‒ Så det er nok tilfeller hvor det egentlig ikke er humor, men blir brukt som beskyttelse. Ikke i mitt materiale, men det er veldig viktig å ikke feie vekk at slike kommentarer i mange tilfeller faktisk er uttrykk for rasisme eller diskriminering.

Hun mener lærere og andre voksne ikke bare må slå ned på språkbruken hvis de ønsker en holdningsendring blant ungdommen. Da risikerer man at guttene holder humoren skjult, uten at man får en faktisk endring. Johannessen mener dialog er en bedre løsning.

‒ Man må åpne opp for å samtale om det, både med elever og lærere, for å finne gode måter å ta tak i det på, sier hun.

‒ Hvis elevene ikke får snakket om humorbruken på en måte hvor de ikke blir beskyldt for å være diskriminerende, står man igjen med lite rom for endring. Man må ha dialog med utgangspunkt i elevenes perspektiver og tanker om denne typen ordbruk. Noe av problematikken ligger i at man har forskjellig forståelse av meningsinnholdet i disse skjellsordene.

Johannessen ønsker å vise at det er mange sider som inngår i denne typen humor. Ved å se på kompleksiteten, kan man skape en åpen dialog. Dette er også viktig for ungdommene selv.

‒ Man må kunne snakke om slike ting med kameratene sine også, avslutter hun.

‒ Spesielt i lys av den siste tidens diskusjon om menn og psykisk helse. Guttene må kunne snakke sammen om det som sårer dem, det som er vondt. Spesielt i slike vennskapelige situasjoner.

Artikkelen ble endret 4. juni 2021, kl. 14.30.