– Dette er ikke akseptabelt. Ingen voksne ville tolerert slik oppførsel. Så vi må undersøke hva som faktisk skjer og hvordan det påvirker ungdommene våre, sier forsker Hilde Slåtten.
Seksuell vold forekommer i alle land. Likevel blir voldtekt ofte fremstilt som sensasjonelt av journalister. – Jeg ville finne ut om dette hadde forandret seg med #metoo, sier journalist Thea Storøy Elnan.
Foreldre har bekymret seg for barn og unges, og særlig gutters tidsbruk på dataspill i 30 år. Samtidig er det en uro for at jenter faller fra i dataspill-verdenen.
– Man kunne tenke seg at tallene gikk ned etter den store metoo-bølgen i 2017. Men det kan man ikke se ut ifra tallene vi har sett på, sier en av forskerne bak Folkehelseinstituttets rapport om seksuell trakassering.
Den ungarske forskeren mottar Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi. Kjønnsforskning er som gruvens kanarifugl, sier hun.
Alle fag trenger kritikk, både innenfra og i media. Men blir den usaklig og personlig kan det true ytringsrommet innad i akademia, mener svensk kjønnsforsker.
Færre kvinner enn menn deltar i debatter på sosiale medier. Ny forskning viser at kvinner opplever Facebook som en offentlig arena de er forpliktet til å delta på, samtidig vegrer de seg.
Forskere frykter særlig kritikk fra kolleger og overordnete innenfor samme fagfelt, sier sosiolog Marte Mangset. I en ny bok har hun sett på hva som kan hindre forskere fra å uttale seg i media.
En ny rapport støtter antakelsen om at personer med innvandrerbakgrunn sjeldnere oppsøker hjelp ved seksuelle krenkelser. – Men det mest slående funnet er mangelen på kunnskap, sier voldsforsker.
Nye tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at en av seks unge kvinner opplever uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb. Konsekvensene kan være alvorlige.
Mer enn en av tre innvandrings- og kjønnsforskere har opplevd ubehagelige kommentarer knyttet til forskningen sin. Rundt ti prosent har mottatt trusler. Hva får det å si for forskningen?