Norge møtte kritikk i FNs kvinnekonvensjonskomité for manglende innsats på likestillingsfeltet. Flere av dem som har fulgt komiteens uttalelser nøye, håper det kan bidra til å få viktige tiltak på plass.

Seksuell trakassering er et arbeidsmiljøproblem. Men hvorfor er det så vanskelig å gjøre noe med det? spør Fafo-forskerne Mona Bråten og Beate Sletvold Øistad.

Hvordan fremstilles kvinner og menn i norske medier? Og hvem har definisjonsmakta? I andre episode av Kjønnsavdelingen utforsker vi likestillingsutfordringene i media.

Da HiOA-forskerne undersøkte mobbeproblematikk ved 20 skoler, fikk de høre at det store problemet var jentedrama. Men funnene deres fortalte en helt annet historie.

Kvinnelege journalistar mellom 25 og 35 år får dobbelt så mykje sjikane og truslar som sine mannlege kollegaer i same alder. Hetsen er eit demokratisk problem, hevdar forskar.

Kvinner skjuler at de er kvinner for å unngå trakassering i spillverdenen, og i livet utenom.

Det var ikke voldtekt. Det var en «bagatell». Men mange jenter opplever uønsket beføling som svært alvorlig og krenkende. – Vi mangler gode begreper som kan beskrive og forebygge slike hendelser, mener NOVA-forsker Kari Stefansen.

Trener Peter Muellers trakassering av skøyteløper Maren Haugli har vakt oppsikt. Men seksuell trakassering er like vanlig i idretten som på andre arenaer. At treneren står bak er heller ikke uvanlig, ifølge professor Kari Fasting, Norges fremste ekspert på temaet.

Kjønn og makt må inn i arbeidet mot mobbing i skolen, mener Hannah Helseth. For når jenter rives buksa av i gymtimen eller klås på puppene i friminuttet,  og når det verste skjellsordet gutter kan få slengt etter seg er «homo» handler det om kjønn, makt og seksuell trakassering.

Ville voksne finne seg i at "hore" ble brukt som skjellsord på arbeidsplassen? Ville de finne seg i at kollegaer brukte begrepet "homo" på nedsettende vis? Antakelig ikke. Men mange skolelever opplever dette jevnlig.