Tette familiebånd og små bygdesamfunn der alle kjenner alle, kan hindre samiske kvinner fra å anmelde vold i nære relasjoner, viser ny forskning.

Straffenivået har økt, og stadig flere former for vold er blitt kriminalisert. Men rettssystemet alene kan ikke løse alt, advarer professor i kriminologi May-Len Skilbrei.

Regjeringen vil modernisere barneloven, men møter motbør fra forskningsmiljøene.

Menns vold mot menn blir ikke tatt på alvor som et samfunnsproblem. Den fremstilles som noe som bare rammer enkeltindivider eller hører hjemme i visse miljøer, ifølge Nina Jon og Mai-Len Skilbrei. 

Som forsker har Kristin Skjørten nærmet seg vold i nære relasjoner både gjennom den utsatte, utøveren og barna. I dag møter hun Kongen.

I flere av sakene har ofrene varslet før drapet fant sted, forteller forfattere av Kripos-rapport. Voldsforsker er imidlertid kritisk til at vold i majoritetsbefolkningen og vold i minoritetsgrupper stadig undersøkes hver for seg.

Seksuell vold i ungdomstiden preger kvinners selvbilde inn i voksenlivet. Noen ser på seg selv som ødelagte, andre vil ikke bli sett på som ofre.

Kvinner som flykter fra et voldelig hjem unngår å bo på gaten av frykt for vold og overgrep. Men når de mangler adresse, kan de slite med å få tilgang til sosiale støtteordninger.

Voldsutøverne trenger mer hjelp enn de får, ifølge Hannah Helseth. Forskningen hennes viser at voldsutsatte kvinner tar et stort ansvar på vegne av samfunnet.

Samiske kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep i oppveksten mangler et kulturelt tilpasset hjelpetilbud. – De som skal hjelpe må forstå hvilken rolle fornorskingen har spilt, sier forsker.

Omsorg, vold, foreldreskap, konflikt og seksuelle overgrep er blant sakene som har engasjert mest i Kildens nyhetsmagasin i 2023. Men det gjorde også artikler om ishockey, Hannah Arendt og kvinner i fengsel.

Kvinnedrap har blitt et så stort problem i Latin-Amerika at flere land har tatt «feminicidio» inn i straffeloven. En studie fra Buenos Aires ser nærmere på drapsmennes forklaringer.