Hva skjer med de mødrene som bryter ut av et voldelig ekteskap, men som må fortsette å samarbeide med dem som har utøvd vold mot dem? Margunn Bjørnholt har vunnet pris for sin artikkel om temaet.

Forvarslene handler for det meste om tidligere voldshendelser, ifølge Solveig Vatne. Hun har ledet to nasjonale partnerdrapsstudier.

Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner inneholder flere gode grep. Men en handlingsplan på dette området bør omfatte vold i alle typer nære relasjoner og alle typer familier, mener Anja Bredal.

Internasjonale studier tyder på at vold forekommer like ofte blant homofile som blant heterofile par. Likevel mangler man norsk forskning på feltet.

Vald i nære relasjonar er no eit stridsspørsmål mellom liberale og konservative krefter, og viser at sjølv autoritære styresmakter må ta omsyn til folkemeininga.

Personer som er dømt for seksuelle overgrep har nytte av å snakke åpent om og få hjelp til å forstå egne handlinger. Det kan bidra til at de tar ansvar for det de har gjort, mener Anja Emilie Kruse.

En ny kartlegging avdekker mangelfull kommunikasjon fra myndighetene om hjelpetilbud for voldsutsatte kvinner under koronakrisa.

Synet på hva en mann skal være og ikke være, hindrer at seksuelle overgrep mot gutter og menn får plass og oppmerksomhet, skriver Torbjørn Herlof Andersen.

Kvinner er mer utsatt for grov og gjentakende vold i parforhold enn menn, viser ny studie. Som man måler volden får man svar, mener Margunn Bjørnholt og Hannah Helseth.

Det er ikke gitt at voldelige menn som går i terapi vil slutte å slå. At terapeut og klient har en felles forståelse av voldsproblemet er avgjørende for å lykkes, mener forsker Bente Lømo.

Bak et beskjedent ytre skjuler det seg en modig pioner. Kristin Skjørten er ikke redd for å stille kritiske spørsmål til etablerte sannheter om menns vold mot kvinner.

Måten vi forstår vold mot kvinner på har endret seg. Før var volden et likestillingsproblem, i dag forklares den individuelt, ifølge forsker Linda Sjåfjell.