Mødrer står bak ein ikkje ubetydeleg del av valden mot barn i Noreg. Forskarane Anja Emilie Kruse og Solveig Bergman har gått bakanfor tala og spurt mødrene sjølv om kvifor dei gikk over streken.
Det kan være risikabelt å ha høyere inntekt eller utdanning enn ektefellen eller samboeren. Det å ha høyere sosioøkonomisk status enn partner, øker sjansen for å utsettes for psykisk vold eller kontroll i forholdet, for begge kjønn.
– Selv om den likestilte mannen er norm, forsvinner ikke menns vold mot kvinner. Den bare usynliggjøres, og utdefinerer voldelige menn, sier mannsforsker Lucas Gottzén.
Hvordan opplever voldsutsatte kvinner å gå gjennom strafferettsprosessen? Og hva skjer når de vinner en sak? Det har Yngvil Grøvdal undersøkt i sin doktoravhandling om mishandlede kvinners møte med rettsapparatet.
Vold er verken et kvinneproblem eller et mannsproblem. Det er et menneskeproblem, ifølge professor Tove Ingebjørg Fjell. Hun forsker på menn som blir slått av partneren sin.
Hvordan kan kjønnsnøytrale krisesentre være urettferdige? Handler ikke likestilling om å behandle alle likt? Det er ett av spørsmålene som diskuteres i en ny bok om rettferdighet.
Helsevesen, politi og rettsvesen i Russland har ofte liten forståelse for at kvinner må beskyttes mot vold også i familien. Men krisesentrene i landet har blitt svært dyktige på å manøvrere i systemet for å hjelpe utsatte kvinner, sier statsviter Kirsti Stuvøy.
Vold fra partner varer lenger dersom paret har barn, og volden fortsetter også etter at forholdet er brutt. Barn tar mer skade av å være vitne til vold mellom foreldre enn man tidligere har trodd.
Helsevesenet må gjøre mer for å avdekke vold i nære relasjoner. Men det er ikke bare å spørre pasientene om dette. Man må ha en plan for hva som skal skje hvis svaret er ja, sier dr. polit. og sykepleier Kjersti Alsaker.
Boka "La de små barn komme til meg. Barns erfaringer med seksuelle og rituelle overgrep" fikk en sentral plass i debatten om granskingen av professor Eva Lundgrens forskning. Spørsmålet var blant annet om barna og ungdommenes fortellinger om overgrep var "sanne".
Kristin Skjørten har undersøkt hvordan to norske aviser dekker drap og overgrep mot kvinner i saker der gjerningsmannen har en nær relasjon til kvinnen. Enkelte saker får mye omtale og utløser prinsipielle debatter, blant annet om ære. Andre saker får begrenset omtale under overskriften familietragedie.
Vold mot kvinner ties ikke lenger i hjel av spanske medier. Men måten volden og sakene presenteres på er omdiskutert. Spanske samfunnsforskere har lansert forslag til kjøreregler for journalister som jobber med slike saker.