Det ble sannsynligvis begått eller bestilt minst 24 æresdrap i Norge i perioden 2000–2022, ifølge ny rapport fra Kripos, Politiets etterretningstjeneste.
Lisa Øyen Fjøsna beskriver noen av funnene som «skremmende». Hun er analytiker i Kripos og forfatter av rapporten sammen med Lene Wold.
– I flere av sakene har offeret visst hvilke trusler og uttalelser som henger over dem. De sier konkret at noen de kjenner «kommer til å drepe dem» eller at de kommer til å skade dem. Og så ser vi at det faktisk skjer, forteller Fjøsna.
– I flere av sakene ser vi at familien oppfordret til drapene eller var med på å planlegge eller utføre dem, bemerker Lene Wold som er den andre medforfatteren av rapporten.
Rapporten avdekker at politiet ofte fikk detaljert informasjon om navngitte personer involvert i drapene, men uten at denne informasjonen ble fulgt opp.
– Dette kan både skyldes manglende kapasitet, ressurser og kompetanse, forklarer Wold.
Ønsker bedre forebygging
Æresdrap defineres i rapporten som drap utført for å «gjenvinne ære for et kollektiv, ikke bare for et individ». Kollektivet fungerer her som «bifallende publikum som belønner drap med ære.»
– Det var viktig å gå nøye gjennom vitneavhørene for å fange opp informasjon som kan si noe om at drapene ble utført av et kollektiv, sier medforfatter Fjøsna.
Målet med rapporten har vært å utvikle et «indikatorsett» som politiet kan bruke for å identifisere æresdrap. Slike indikatorer gjør det også enklere å forebygge æresrelatert kriminalitet, forteller Wold.
– Ved å bli flinkere til å identifisere æresdrap, vil man også kunne ta bedre vare på vitner og andre pårørte i familien
FN estimerer at 5000 mennesker blir drept for ære på verdensbasis hvert år, ifølge rapporten Æresdrap i Norge 2000-2022.
Rapportforfatterne antar imidlertid at de faktiske tallene er mye høyere. Det skyldes ifølge dem at mange æresdrapssaker aldri havner i retten. Dessuten blir mange æresdrap forkledd som ulykker eller selvmord.
Omfanget av æresdrap er også økende, ifølge internasjonale og nasjonale studier de viser til i rapporten. Spesielt gjelder dette land som Syria, Irak, Afghanistan, India, Iran og Pakistan.
Flere æresdrap blir også begått i Europa, ifølge en rapport utført for Europaparlementet i 2008. Den indikerer at det årlig begås 10–12 æresdrap i England, 1–2 i Sverige, 12 i Tyskland og 13 i Nederland.
Analytikerne i Kripos har undersøkt drapsstatistikker fra perioden 2000–2022. Ut fra en database med 619 registrerte drapssaker, plukket de ut 92 saker basert på to kriterier:
- Offeret og gjerningspersonen var i nær relasjon til hverandre.
- Minst én av partene hadde tilknytning til et land med høy grad av sosial kontroll og æresrelatert vold.
Dette siste kriteriet ble vurdert ut fra statistikk fra Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Hver sak besto av over hundre sider med dokumenter: Dommer, rettspsykiatriske erklæringer, og avhør med fornærmede og vitner.
Utvalget utelukket æresdrap som ikke var etterforsket i Norge, og saker hvor både gjerningsperson og offer hadde norsk statsborgerskap.
Også menn blir drept
Ved å analysere disse saksdokumentene klarte Wold og Fjøsna å identifisere 24 «potensielle æresdrap», som de kaller dem.
– Siden dette er en etterretningsrapport, baserte vi oss kun på sannsynlighetsvurderinger, forklarer Øyen.
Analytikerne inkluderte de drapene hvor de mener at det er over 50 prosent sannsynlig at det er et æresdrap, forteller hun.
Av de 24 sakene i utvalget, er 17 klassifisert som partnerdrap, ifølge rapporten.
I tre av sakene drepte gjerningspersonen sitt eget barn. I én av disse sakene ble barnets mor drept samtidig.
Videre besto sakene av totalt 26 gjerningspersoner og 30 ofre, som også karakteriseres i rapporten.
– Man kan lett tenke at det er en kvinne som blir drept av en mann, påpeker Lisa Fjøsna:
– Men offeret kan også være en mann.
Ofrene inkluderte hele 7 menn – altså 23 prosent av det totale utvalget.
Svært få av drapene – kun ett – ble utført av en kvinne. Fjøsna minner om at det betyr ikke at kvinner ikke deltar i æresdrap.
– De kan ha medvirket på andre måter.
«Var lite underdanig»
Nærlesningen av saksdokumentene gjorde sterkt inntrykk på analytikerne. Lene Wold husker spesielt ett tilfelle der en mor ble avhørt etter drapet på datteren. Datteren hadde fortalt:
«De kommer til å drepe meg i kveld eller i morgen».
Moren visste om planene, men varslet ikke politiet.
– Og datteren ble faktisk drept dagen etterpå, forteller Wold.
Andre eksempler i rapporten fremhever kjennetegn ved æresdrap. Ofte var drapene motivert av at offeret hadde trosset patriarkalske normer:
«Hun var lite underdanig, snakket for mye og lagde dårlig mat», sa en av de siktede i et avhør.
«Hun oppførte seg som mannen i forholdet», sa en annen.
«Hun var lite underdanig, snakket for mye og lagde dårlig mat», sa en av de siktede i et avhør.
Flere av drapene var varslet
Et av hovedfunnene i rapporten er at politiet ofte hadde blitt varslet om drapene før de skjedde.
– Ofte hadde offeret vært i kontakt med politi eller hjelpeapparat i forkant, forteller Wold.
Enkelte av dem fortalte i politiavhør at de fryktet for livet sitt:
«Han har truet med å drepe fornærmede mange ganger», stod det for eksempel i referatet fra et avhør, gjort fire uker før offeret ble drept.
Ingen «typiske» æresdrap
Analytikerne påpeker at det ikke finnes et «typisk æresdrap». Men visse trekk går igjen.
– Når det kommer til hvordan drapene er gjennomført, har vi sett at mange av drapene er veldig brutale, sier Wold.
16 av ofrene ble stukket med kniv, ifølge obduksjonsrapportene. Av disse ble 11 av ofrene stukket over 10 ganger.
«Retten finner ikke annet begrep enn maltraktering av [fornærmedes] hode dekkende», står det i en av dommene.
Wold kan samtidig ikke si at det er en direkte sammenheng mellom æresdrap og bruk av kniv.
Analytikerne observerer at mange av gjerningspersonene hadde ringt til slekt og venner etter hendelsen for å informere dem om at drapet var utført.
– Men vi har ikke forskning som sier noe om hvor vanlig dette er sammenliknet med andre typer drapssaker, understreker Fjøsna.
Ifølge Fjøsna er det også vanlig at gjerningspersoner melder seg selv til politiet i slike saker.
I rapporten er det fremhevet 17 indikatorer som kan benyttes for å identifisere æresdrap. Disse omfatter konkrete kjennetegn ved selve drapet, æresmotivet og familiens involvering.
Det kan være vanskelig å finne presise statistikker om æresdrap. Noe av grunnen er trolig at drapene kan bli maskert som selvmord, ifølge internasjonale undersøkelser.
I rapporten nevner forfatterne uttrykket «balkongflickorna», som sikter til en svensk trend hvor jenter eller kvinner blir tvunget til å hoppe fra balkonger fordi de har vanæret familien. Avisen Sydsvenskan, som rapporten viser til, meldte i 2013 at ti jenter hadde omkommet i balkongfall fra 2006–2013.
Tall fra Storbritannia gir belegg til selvmordshypotesen. Selvmordshyppigheten der er tre ganger større blant jenter med asiatisk opprinnelse, noe som kan antyde en sammenheng mellom selvmord og æresrelatert kriminalitet, ifølge de britiske undersøkelsene.
Også i land som Irak ser man en stor økning i selvmordshyppighet de siste årene, ifølge rapporten.
Problematisk forskningstradisjon
Æresrelatert kriminalitet er ikke knyttet til noen bestemte land i rapporten. Den tar i stedet utgangspunkt i at æresrelatert kriminalitet «forekommer på tvers av landegrenser, kulturer og religioner» og det er behov for «mer kunnskap og informasjon om omfang og særtrekk».
– Denne tilnærmingen fremstår mer ydmyk og spørrende enn det man gjerne ser i det offentlige ordskiftet, hvor fordommer og stereotypier stadig blir reprodusert, sier sosiolog Christopher Rettedal Fardan ved Universitetet i Oslo.
Æresrelatert kriminalitet ender ifølge ham ofte opp som diskusjon om islam og muslimer.
– Som sosiolog og forsker på høyreekstremisme og rasisme har jeg forsøkt å brette ut hvordan diskursen rundt æresrelatert kriminalitet kan bidra til å skape og oppretteholder skjeve maktforhold, sier Fardan.
Advarer mot islam-fokus
Fokuset på islam gjør debatten lite produktiv, ifølge ham.
– Dette er en fremstilling jeg mener essensialiserer religionen.
Altså tillegger den islam en essens som ikke stemmer med hvordan religionen blir praktisert blant millioner av muslimer i ulike land.
Dessuten er debatten rasialiserende, ifølge forskeren.
– Det vil si at den virker rasistisk mot muslimer.
– I et nøtteskall handler dette om at det skapes et inntrykk av at islam kan reduseres til noe uforanderlig og statisk og at muslimer tilskrives negative egenskaper som betraktes som om de er naturlige hos hele folkegruppen.
For å gi et eksempel, viser Fardan til Debatten på NRK, hvor de hadde ei sending om «menn som banker, voldtar og gifter bort kvinner».
– Programlederen omtalte dette som «muslimdebatten», påpeker Fardan.
Slike holdninger får daglige konsekvenser for muslimer, forteller han videre.
– Én av tre muslimer sier de har skjult sin religiøse identitet fordi de frykter sosiale sanksjoner, og ifølge politiet er over to tredjedeler av sakene som er registrert på grunnlag av religion, hatkriminalitet mot muslimer.
– Politi og rettsapparat trenger kunnskap om hvilke kulturelle logikker som medvirker til drap og vold, og ikke minst om at flere personer kan stå bak volden, sier Anja Bredal.
Viktig studie, men problematisk
Anja Bredal er forsker ved NOVA på OsloMet og har forsket på æresrelatert vold. Ifølge henne er rapporten er et viktig bidrag til forståelsen av variasjon i vold i nære relasjoner.
– Politi og rettsapparat trenger kunnskap om hvilke kulturelle logikker som medvirker til drap og vold, og ikke minst om at flere personer kan stå bak volden, sier Bredal.
At flere i en familie burde etterforskes for utøvelse og medvirkning til drap og vold, samsvarer med hennes egen forskning.
Men rapporten har også svakheter:
– Den føyer seg inn i en problematisk tradisjon, der vold i majoritetsbefolkningen og vold i minoritetsgrupper undersøkes hver for seg, sier hun.
Mangler komparative studier
– Problemet er at sammenligningsgrunnlaget her er begrenset, fordi vi ikke har systematiske komparative studier.
For eksempel unnlot partnerdrapsutvalget (NOU 2020: 17) å løfte fram æresmotiv og kollektiv medvirkning i sin gjennomgang av drap, forteller Bredal.
Faren er, ifølge henne, at partnerdrap «motivert av ære» framstår som mer forskjellige fra partnerdrap i majoritetsbefolkningen enn de er.
– Når Høyesterett har slått fast at æresmotiv skal være straffeskjerpende blir dette ekstra problematisk, legger Bredal til.
Hun mener vi trenger en diskusjon om betydningen av motiv i partnerdrap generelt.
– Kripos-rapporten er et godt utgangspunkt for en slik diskusjon, sammen med rapporten fra Lovutvalget om negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, psykisk vold og ufrivillig utenlandsopphold som nå er på høring.
Artikkelen ble oppdatert 4.9.24 klokken 15:20.
