Sammendrag
Det kan spores tendenser til polarisering i feltet for vold i nære relasjoner og foreldreskap. I forskningen på menn og vold skilles det mellom menn som har utøvd vold, og menn som utsatte for vold, og i det offentlige hjelpeapparatet tilbys man hovedsakelig hjelp i egenskap av å være en av delene. I denne artikkelen utforsker vi menns erfaringer med en offentlig hjelpetjeneste som møter hele familien, og som potensielt kan forebygge og håndtere vold i konteksten av en familierelasjon. Artikkelen er basert på kvalitative intervjuer med ni heterofile menn og deres møter med familievernet i saker som omhandler vold eller samværsuenighet. Vi finner at relasjonen mellom menn og deres terapeut avhenger av om de opplever gjensidig tillit, noe vi har utforsket med teorien om terapeutisk allianse og sivilisasjonsprosess. Menns håndtering av voldsanklager på familievernkontoret kan i noen saker utgjøre såkalt «usivilisert atferd» og bidra til et sviktende grunnlag for allianse. Det å løfte barnets interesser fremtrer i materialet som medierende og i noen tilfeller konfliktdempende.
Nøkkelord: vold, kjønn, foreldreskap, familievern, samværsuenighet
Les hele artikkelen på Idunn.no: https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfk.47.2.5
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0
DOI: https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfk.47.2.5
Les mer om forskningen til Dagmara Bossy og Monika Marie Bergflødt i Kildens nyhetsmagasin: Menn anklaget for vold trenger også tillit fra terapeuten
