– Denne prisen er viktig, sier Margunn Bjørnholt.
Bjørnholt har vunnet Universitetsforlagets pris for beste tidsskriftartikkel i 2021. Hun er professor ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Universitetet i Bergen.
– Det gir mer oppmerksomhet og er også en anerkjennelse av forskningen, og dermed også av dem som bidrar i forskningen og av problemet. For dem som opplever at det norske samfunnet og rettsstaten svikter, er det viktig at noen tror på dem og tar dem på alvor.
Flere opplevde at volden begynte da de var gravide, eller at det ble verre under graviditeten.
Bjørnholt har tidligere forsket mye på arbeid, familie og likestilling. De siste årene har hun ledet et prosjekt ved NKVTS om vold i parforhold i et kjønn- og likestillingsperspektiv på oppdrag fra Justis og beredskapsdepartementet. Artikkelen er et bidrag til å knytte vold i familien til den sosiologiske forskningen på familieliv og likestilling.
– Voldsutsatte mødres vanskelige situasjon var et av hovedfunnene i studien som artikkelen bygger på, sier Bjørnholt.
– Jeg har aldri før fått så mange henvendelser etter å ha publisert en artikkel. De aller fleste fra mødre i fortvilende situasjoner som kjenner seg igjen og takker for at jeg forsker på dette. De opplever at ellers er det ingen som bryr seg.
Les også: Seksuelle krenkelser blant innvandrere er lite utforsket
16 kvinners historier om partnervold
Artikkelen bygger på en kvalitativ intervjustudie av 16 mødre som har vært utsatt for partnervold. Flere av kvinnene ble utsatt for vold i forbindelse med fødsel, under graviditet og i barseltiden. I en sårbar tid der omsorg burde vært en selvfølge.
– Flere opplevde at volden begynte da de var gravide, eller at det ble verre under graviditeten. De ble ikke tatt hensyn til og fikk ikke omsorg, sier Bjørnholt.
– En forklaring på hvorfor dette skjer, kan være at mange av dem som utøver vold sliter med endringer i livssituasjonen sin. Graviditet kan være en stor livsendrende situasjon som gjør ting verre.
Utfordringene med et likestilt samfunn
Voldsutsatte mødre i Norge er i en veldig vanskelig situasjon. I artikkelen argumenterer Bjørnholt for at likestillingspolitikken, og den store vekten vi legger på det likestilte foreldreskapet etter samlivsbrudd, gjør situasjonen for dem som opplever vold, og som skal samarbeide med dem som har utøvd vold, vanskelig. Volden tar ikke nødvendigvis slutt ved samlivsbrudd, den utøves bare på en annen måte.
– I dag forventes det at foreldre fortsetter å samarbeide om barna etter samlivsbrudd. Det gjelder også der det har vært vold, sier hun.
Les også: Korona kan ha ført til mer vold mot kvinner
Puslespillbiten som ikke passer
Volden passer dårlig inn i bildet av det likestilte foreldreskapet. Og når saken handler om foreldresamarbeidet, vil ofte manglende koordinering og felles forståelse mellom de ulike instansene gjøre at volden forsvinner ut av bildet.
Artikkelen er vond å lese.
– Volden blir en puslespillbit som ikke passer inn. Og for de som lever med det blir det veldig vanskelig, sier Bjørnholt.
Vi må tørre å tro de ubehagelige sannhetene
For dem som opplever vold fra en partner de har barn med, kan det være vanskelig å bli trodd. Konsekvensene blir så store hvis vi tar det på alvor. Og vi har kanskje ikke kapasitet?
– Artikkelen er vond å lese. Det er ikke hyggelig lesning, sier Bjørnholt.
– Derfor er jeg så glad for å få denne prisen. Jeg håper å kunne gå videre med temaet. Det er blant annet behov for å se nærmere på hvor det glipper og hvordan de ulike institusjonene som familievern, barnevern, NAV og helsevesen og rettsvesen fungerer hver for seg og samlet for voldsutsatte mødre og deres barn. Og ikke minst, hvordan det kunne bli bedre.
Artikkelen ble først publisert på U-bloggen til Universitetsforlaget.
