Menn anklaget for vold trenger også tillit fra terapeuten

– Det handler egentlig om tillit, forteller Dagmara Bossy.

Sammen med Monika Marie Bergflødt har hun skrevet en artikkel i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning om hvordan menn som står i konfliktfylte familierelasjoner opplever møtet med familievernkontoret.

– De mennene som blir beskyldt eller mistenkt for å utøve vold mot partneren sin, kan oppleve seg ekstra sårbare i terapirommet. Både statistikken og kjønnet taler jo imot dem.

En intuitiv forskerfølelse

 Bossy viser til begrepet «terapeutisk allianse», som er en viktig teoretisk referanse i artikkelen.

– Hvis det er etablert en allianse mellom klient og terapeut, er det også gode sjanser for at terapien vil føre frem, sier hun.

– En slik allianse har lenge blitt ansett som grunnleggende i terapien. Vi fant at der det var en allianse mellom klient og terapeut var det også tillit. Men dette kunne også endre seg underveis i terapien. Og der vi så brudd i alliansen, så vi også at det manglet tillit.

Vi vet at det er flest kvinner som blir utsatt for vold i parforhold, og at flest menn utøver den.

Bossy og Bergflødt fikk ideen til artikkelen når de leste intervjuene med mannlige informanter rapporten «Møter med familievernet Brukeres erfaringer og opplevelser av familieverntjenester» fra 2022.

– Vi opplevde begge to at dette var noe vi ønsket å gå videre med. Jeg vil kalle det en slags intuitiv «forskerfølelse», av noe nytt og annerledes enn det vi hadde lest i feltet tidligere, forteller Bossy.

– Så da invitasjonen om å skrive for temanummeret om kjønn og vold kom, satte vi oss ned og skrev et sammendrag og sendte inn.

Også viktig å forske på menn

Bossy forteller at de har analysert intervjuene uten å ta stilling til hva som er sant og ikke.

– Vi har hatt en fenomenologisk tilnærming til materialet. Det vil si at vi har undersøkt mennenes opplevelse av møtene med familievernkontoret, uten å vurdere hvilke fakta som ligger til grunn.

Det er ikke bare enkelt å skulle målbære menns perspektiv i dette feltet. Det er derfor viktig å si at studien ikke mener å stille spørsmål ved voldsutsatte kvinners erfaringer, understreker Bossy.

– Vi vet at det er flest kvinner som blir utsatt for vold i parforhold, og at flest menn utøver den. Kvinner rammes i tillegg av den mest alvorlige fysiske volden, konstaterer hun.

– Samtidig blir også menn rammet av vold, selv om de er i mindretall. Og det er også viktig å forske på.

Bossy påpeker at mange menn som anklages for vold mot partneren ikke skjønner at egen oppførsel kan oppfattes som voldelig.

– Vi ser likevel en sårbarhet hos noen av mennene som er intervjuet, og vi håper funnene i artikkelen kan bidra til å nyansere blikket på menn som møter opp i det offentlige hjelpeapparatet.

Undertrykker aggressiv atferd

Et annet begrep som har inspirert forskerne er «sivilisasjonsprosess», hentet fra den tyske sosiologen Norbert Elias' (1897–1999) beskrivelse av legitim atferd i et historisk perspektiv.

– Ifølge denne teorien har vi i dagens samfunn en forfinet atferd. Det vil si at vi bevisst holder tilbake negative følelsesmessige uttrykk, forklarer Bossy.

Tillit er også viktig for terapeuten; at man har tillit til at klienten kan og vil endre seg.

– I dagens samfunn har vi nulltoleranse for vold i nære relasjoner og lav toleranse for aggressive følelsesmessige uttrykk. Det kan forklare hvorfor visse uttrykk for frustrasjon blir uønskede i terapirommet, som når en av mennene i vårt materiale plutselig reiser seg og utbryter: «Dette gidder jeg ikke!».

Bossy henviser til en studie hentet fra idrettsforskning, som viste at mannlige trenere er blitt mye mer skeptiske til fysisk kontakt.

– De er redde for anklager om seksuell trakassering og dermed bli utestengt fra idretten. Dette mener vi kan overføres til vår studie hvor mennene som anklages for vold er redde for å miste samværsretten med barna sine, og dermed utestenges fra familien.

Å bli trodd betyr mye

Bossy tror redselen for å «miste familien» kan medføre at de i situasjoner hvor de blir anklaget for å utøve vold, reagerer med spontane negative følelsesuttrykk. Dette kan medføre at alliansen mellom mennene og terapeuten brytes.

– Når mennene reiser seg opp og viser fingeren til terapeuten og banner, tror jeg det skyldes redsel. Samtidig kan denne «usiviliserte» atferden gjøre at terapeuten mister tilliten til mennene, og vice versa, sier hun.

Det å ikke bli trodd var også et ømt punkt for noen av mennene vi intervjuet, forteller Bossy.

– Det kommer frem i noen av fortellingene om negative opplevelser med terapeutene, sier hun.

– For eksempel var det noen som opplevde å ikke blir trodd når de fortalte at partneren brukte rus. I to av tilfellene er det ytre omstendigheter som bekrefter mennenes mistanker, og da endrer relasjonen mellom terapeut og mannen seg. En av mennene i materialet sier det rett ut at han ble positivt overrasket over å bli trodd fremfor sin kvinnelige partner. I de tilfellene hvor terapeuten uttrykker at den tror brukeren sin fortelling, endrer forholdet til terapeuten seg og tilliten blir gjenoppbygget.

Opplevelsen av å bli trodd er viktig i all terapi, mener Bossy.

– Men det er kanskje ekstra viktig at man som mann blir trodd i et felt hvor man som kjønn er overrepresentert som voldsutøver.

En god allianse kan hindre drop-out

Bente Lømo, psykologspesialist og forsker har undersøkt hva det er i samspillet mellom terapeut og klient, som kan hjelpe menn til å endre voldelig atferd. 

Lømo fant at en god allianse mellom terapeut og klient er vesentlig for utfallet av behandlingen. Hun mener også at tillit er en viktig faktor.

– I starten av terapien vil tillit ofte handle om at klienten har tro på at terapeuten kan være til hjelp, at terapeuten, lytter til ham og vil ham vel, sier hun.

– Men tillit er også viktig for terapeuten; at man har tillit til at klienten kan og vil endre seg.

Hun understreker at det er høye drop-out-tall i voldsbehandling, og at brudd i behandlingen ofte er et tegn på at man ikke har fått til alliansen mellom terapeut og klient.

– I voldsbehandling er det flere forhold som kan sette alliansen eller tilliten på prøve. Menn som utøver vold har ofte vanskelig for å forstå hvordan de skaper sin egen vold, utdyper hun.

– De opplever ofte at det er andres atferd som utløser voldshandlingene. Tradisjonelt har dette blitt forstått som ansvarsfraskrivelse og dermed blir terapeutens jobb å få mennene til å ta ansvar for egne handlinger. Da er det lett for terapeuten å korrigere og utfordre klientens forståelse.

Utforske i stedet for å utfordre

Lømo tror at mange av mennene som søker behandling fordi de utøver vold opplever at de tar ansvar nettopp ved å komme til terapi. 

– De vil derfor kunne oppleve seg presset eller ikke forstått dersom terapeuten utfordrer deres forståelse i stedet for å utforske den, sier hun.

Det er forsket lite på menns erfaringer fra familievernkontor, og derfor absolutt behov for mer kunnskap.

– Det er ikke gjennom å bli fortalt hvordan tingene henger sammen at mennesker endrer sitt personlige strev. Det endres bedre ved at de får anledning til å bli kjent med hvordan de fortolker verden – seg selv i relasjon til andre – og hva dette betyr for dem selv og deres nære.

Liten studie, viktige funn

Dagmara Bossy ble overrasket over sårbarheten som kommer frem i noen av intervjuene. Et flertall av mennene uttrykte at de satte pris på terapien, også i de tilfellene hvor mennene hadde fått hjelp med å håndtere sin voldelige atferd.

– En voldsutsatt informant gikk i terapi i mange år. Han fortalte at han verdsatte å ha et rom der han kunne sparre med en kompetent person og dele vanskelige følelser om eksen sin, og få hjelp til å sette grenser for henne, forteller hun.

– En annen fikk samværskontrakt med barnet gjennom familievernkontoret, men opplevde at kontrakten ikke var verdt noe, siden voldsbeskyldningene veide tyngre i lokalsamfunnet enn hans rett til samvær med barnet.

Bossy understreker at utvalget i studien er lite og avhengig av sammenhengen intervjuene ble gjort i.

– Funnen våre kan derfor ikke generaliseres. Vi håper likevel studien kan få frem nyanser i terapeutiske relasjoner med menn som i noen tilfeller kan ha overføringsverdi, sier hun.

– Det er forsket lite på menns erfaringer fra familievernkontor, og derfor absolutt behov for mer kunnskap.