Når voldsutsatte jenter blir voksne kvinner

– Vi vet at tidlige erfaringer påvirker hvordan selvfølelsen utvikler seg i voksenlivet, sier Rebekka Dahle Aase, som har undersøkt hvordan unge kvinner erfarer seksuell vold i intime relasjoner.  

– I vår studie er det ikke snakk om én seksuelt voldelig episode, men en relasjon som har pågått over tid og som også er karakterisert av andre typer vold, som psykisk vold, sier hun. 

Ble påvirket på ulike måter

Et av funnene er at erfaringer med seksuell vold påvirket ungdommenes selvforståelse på ulike vis. 

– Noen opplevde seg selv som ødelagt av den seksuelt voldelige relasjonen, og klarte ikke å se for seg å kunne leve et vanlig liv, for eksempel som å delta i arbeidslivet, sier hun. 

Andre var opptatt av å ikke anses som et offer, samtidig som de kunne ha alvorlige vansker, som selvskading. 

– Og så var det de som var et sted imellom, som kjente at relasjonen hadde påvirket dem og gjort noe med hvordan de så seg selv. De kunne fortelle at de kjente seg som en annen etter den voldelige relasjonen. For dem var det vanskelig og smertefullt å forstå gapet mellom den de kjente seg som før, og den de kjente seg som nå.  

Aase mener historiefortellingene og hvordan opplevelsene til informantene ble en del av deres selvforståelse, viser hvordan informantene i studien bevisst og ubevisst håndterer den vanskelige relasjonen på i ettertid.  

– Hvordan den voldelige relasjonen integreres i selvforståelsen kan ha noe å si for hvilken hjelp en kan trenge i videre behandling, sier Aase. 

Erfaringsbasert forskning 

Mens mye av forskningen på seksuell vold er kvantitativ, har Aase og tre andre forskere undersøkt temaet kvalitativt og erfaringsbasert i forskningsartikkelen «Unge kvinners erfaringer med seksuell vold i intime relasjoner» som ble publisert i Psykologitidsskriftet tidligere i år.  

Aase mener selv det er behov for flere kvalitative studier som kan belyse hvordan volden oppleves og hvilke ulike følger den kan ha for individet. 

– Det er ikke en kritikk av kvantitativ forskning. Vi trenger absolutt den forskningen for å belyse omfanget og alvorlighetsgraden av seksuell vold, men vi trenger også å forstå fenomenet på en annen måte, sier hun. 

– I denne forskningen kommer det frem nødvendige nyanser som kan hjelpe oss å hjelpe de utsatte videre i livet. For eksempel viser studien vår at ungdom kan trenge voksne til å fortelle dem hva vold faktisk er, og hva som er greit og ikke, sier hun. 

Beskrev grove opplevelser

Utvalget var mellom 17 og 23 år da forskerne intervjuet dem, men mellom 15 og 20 år da volden pågikk. 

Aase forteller at de søkte informanter som hadde opplevd vold, men ikke nødvendigvis veldig grov vold. Likevel beskrev alle åtte informantene opplevelser som var svært grove.  

– Det overraskende var at de fortsatt var usikre på om det de hadde opplevd var noe man måtte tåle og forvente i et forhold. 

For ungdommer er det oftere en utfordring at voldsutøveren er i samme miljø eller går på samme skole. 

Dette kan være fordi ungdommer har få erfaringer som kan fortelle dem at noe skurrer, mener Aase. De vet ikke nødvendigvis hvordan vold kan se ut, og at man kan ha gode følelser for en person som også skader en. 

En hypotese for hvordan man kan forstå ulikhetene i hvordan ungdommene forsto seg selv og hvilke historier de fortalte om erfaringene sine er å se på tidligere relasjonserfaringer, mener Aase.  

– Hvis for eksempel én eller begge foreldrene har vært utilgjengelige, voldelige eller fraværende, vil det påvirke utgangspunktet man går inn i ungdomstida med og hva man forventer i en relasjon. Flere av informantene i gruppen hadde vanskelige tidlige erfaringer på dette punktet. 

Brukte porno for å forstå om kjæresten var voldelig 

Forskning viser at unge kvinner i heterofile forhold er de som er mest utsatt for seksuell vold. Aase mener en av grunnene kan være fordi unge kommer inn i relasjonene med lite sammenligningsgrunnlag. En annen grunn til at det nettopp er kvinner som er utsatt er at de fleste voldsutøvere er menn. 

En av informantene i studien fortalte at da hun ble usikker på om den seksuelle relasjonen med kjæresten var «innafor», sammenliknet hun med porno. 

– Og i pornoen var det også voldelig, så den murrende fortvilelsen ble mindre heller enn å bli forverra.  

Aase sier kjønnede forventninger også spiller inn. 

– Forventninger til hva en kvinne skal være og til hva slags kjæreste en skal være. Nøkkelord som påvirker ungdommene er å være omsorgsfull og seksuelt tilgjengelig, sier hun. 

Få studier av ungdommer

Mens det finnes en del forskning på voksne i seksuelt voldelige relasjoner, er det færre studier som fokuserer spesifikt på ungdommer. Likevel er det en del forskjeller mellom disse aldersgruppene som kan påvirke de utsatte sin situasjon. 

– For voksne kan det være andre ting i spill, som felles økonomi og barn, mens for ungdommer er det oftere en utfordring at voldsutøveren er i samme miljø eller går på samme skole. 

De kan trenge voksne som bekrefter hva som er greit og ikke, hva som er vold.

Dessuten er ungdommer i en utviklingsfase hvor de løsriver seg fra foreldre og voksne, forteller Aase, de er på vei mot autonomi og egen identitet. Det kan hindre dem i å søke støtte fra voksenpersoner når de opplever grenseoverskridelser og vold. 

– De kan trenge voksne som bekrefter hva som er greit og ikke, hva som er vold. Men barrieren mellom ungdom og voksenpersoner kan bli ganske stor i denne fasen, sier Aase. 

Som foreldre er det viktig å vise ungdommen at man er en person som kan høre om seksuelle ting, mener hun. 

– En av informantene hadde prøvd å ta opp det som skjedde med moren sin. Men hun ble avvist før hun kom til volden da moren signaliserte at informasjonen var for intim for henne. Moren stengte altså døra når ungdommen hadde tatt mot til seg og turt å spørre om eller lure på hva slags relasjon hun var i. Vi kan tenke oss at hun kunne kommet seg ut av den voldelige relasjonen tidligere dersom moren hadde møtt henne på en annen måte. 

Usikre på sin egen historie i retten 

Postdoktor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, Solveig Laugerud, mener rettssaker kan ha en definerende rolle for hvordan voldsofre forstår seg selv. 

– Retten er den instansen som sier hva vi tenker er rett og galt i samfunnet, så hvis du som offer ikke får bekreftelse på at det som skjedde deg var galt, vil det absolutt påvirke deg, sier hun. 

Laugerud mener retten i stor grad er med på å definere  hva som har skjedd med offeret. 

– Det kan være viktig for offeret at rettens avgjørelse samsvarer med egen opplevelse, som en autoritativ bekreftelse på det som har skjedd. Når tiltalte frikjennes kan det også være rom for en type anerkjennelse ved at offeret blir sett på som troverdig, sier hun. 

– Spesielt for ungdomsjenter kan rettens behandling være vanskelig, fordi de ofte er usikre på hvordan de skal forstå og håndtere det de har opplevd. Det å bli utfordra på historien sin gjør at de tviler enda mer. De har ofte behov for å fremstå som mer selvstendige enn de er, at de kan ta mer ansvar for det som har skjedd, fordi de ikke vil bli sett på som barn uten evne til å håndtere livets utfordringer.  

Laugerud har flere ganger opplevd saker i retten hvor offeret er veldig ungt og åpenbart ikke har skjønt hva som har skjedd. 

– Det er tydelig at vedkommende ikke har hatt sex før relasjonen og er helt uerfaren på alt som har med seksualitet å gjøre, forteller hun. 

– Og så hender det likevel at disse unge jentene ser ut til å bli behandlet som voksne personer i retten. Det kan være sårt å se. Retten kunne fått et bedre ungdomsperspektiv på sakene hvis vi hadde mer kunnskap om denne aldersgruppen. 

Man kan være glad i den som slår 

Mange av de som opplever krenkelser og vold i en bindende relasjon er samtidig forelsket og har gode følelser, viser forskningen Aase har gjort. Laugerud mener det kan gjøre at de føler seg forpliktet. 

– I kriminologien er vi opptatt av at en som begår en kriminell handling ikke nødvendigvis er et monster. Det å skille individ og handling er viktig på et samfunnsnivå, sier hun. 

Man er glad i en person, men samtidig ønsker man å anmelde deres handlinger.

– For ofrene er det nettopp det som kan gjøre det hele vanskelig. Man er glad i en person, men samtidig ønsker man å anmelde deres handlinger. Det fører med seg dilemmaer om man skal anmelde eller ikke. De dilemmaene har vi ikke vært så gode på å synliggjøre i det offentlige ordskiftet, sier hun. 

Viktig å informere ungdom

Aase mener det er viktig å informere ungdom om dynamikkene i vold i nære relasjoner. 

– Det mange synes er vanskeligst å få til å gå opp, er hvordan en jeg er glad i, som også er glad i meg og snill mot meg, kan gjøre meg så vondt, sier hun. 

– Jeg tror det å informere i skolen om hva vold kan være og hvordan det kan utspille seg også kan forebygge handlinger fra voldsutøvers side. Ved mildere grenseoverskridelser er det kanskje ikke alltid voldsutøver gjør dette med overlegg. 

Selvforståelse er knyttet til identitet, forklarer Aase. Det er i ungdomstida man begynner å utforske flere sider av identiteten sin, blant annet den seksuelle. Om man får en vond erfaring eller relasjon kan det begrense at man får utforsket sin identitet på forskjellige vis. 

– Blant annet kan man bli isolert fra omverdenen om kjæresten nekter deg å møte andre, sier hun. 

– Da får man ikke utforsket så mange andre roller enn den man er i den relasjonen. Den seksuelle utforskningen blir forhindret når det mangler gjensidighet, og når smerte er en del av relasjonen.