Seksualisert trakassering på timeplanen

– Norske arbeidstakere er, både i teori og i praksis, bedre beskyttet mot seksualisert trakassering enn det skoleelever er, sier Astri Røhnebæk og Henny Regina Sunnby. Sammen med tre andre studenter ved Humanistisk Prosjektsemester ved Universitetet i Oslo har de laget rapporten «Hore eller homo?» – om seksualisert trakassering blant ungdom. Rapporten er laget på oppdrag fra Likestillingssenteret. Studentene sammenligner arbeidet mot seksualisert trakassering blant ungdom i Norge og Sverige.

Sverige kartlegger

Å bli utsatt for uønsket negativ oppmerksomhet basert på kjønn, er slett ikke uvanlig - dersom du altså er skoleelev. De opplever jevnlig å bli kalt "hore" eller "jævla homo". De blir tafset og klådd på, eller opplever seksuelle tilnærmelser i form av blikk eller gester. Det viser svensk forskning. En undersøkelse fra 2002, som ble foretatt blant 2200 17-åringer, viser at halvparten av jentene og nesten en tredjedel av guttene, oppfatter seksualisert trakassering som et problem på sin skole. 7 av 10 jenter rapporterer at det offentlig kommenteres hvor attraktive eller uattraktive de er. 37 prosent av jentene har opplevd å bli kalt "hore", "fitte" eller lignende, over halvparten av guttene er blitt kalt "homo".

Norge vet lite og gjør lite

Tilsvarende undersøkelser er ikke foretatt i Norge, men André Baraldsnes, som er prosjektarbeider på Olweus-programmet ved Universitetet i Bergen, opplyser at seksualisert trakassering er noe lærere og elever rapporterer om fra norsk grunnskole. Olweus-programmet er del av Regjeringens satsing mot mobbing – et anti-mobbeprogram som 435 skoler, 13 prosent av grunnskolene, deltar i med pengestøtte fra stat og kommune. Skolene gjennomgår et 18 måneders program som involverer både lærere, elever, foreldre og skolefritidsordning. Programmet starter med kartlegging i form av en spørreundersøkelse blant elevene. Ett av svaralternativene lyder: "Jeg har blitt mobbet med ubehagelige ord, kommentarer, tegn eller handlinger med seksuell betydning". Samme spørreundersøkelsen gjentas etter ett år med Olweus-programmet.

– Disse undersøkelsene viser at andelen elever som opplever mobbing, reduseres fra vel 14 prosent til rett i overkant av 9 prosent etter ett år med dette anti-mobbeprogrammet. Seksualisert trakassering reduseres også, forteller Baraldsnes.

– Arbeider dere spesifikt mot seksualisert trakassering?

– Vi legger vekt på å arbeide mot verbal trakassering, som er den vanligste formen for mobbing, og da anbefaler vi også at seksualiserte ord og uttrykk tas opp, sier Baraldsnes, men legger til:

– Seksualisert trakassering er imidlertid i liten grad omtalt i den litteraturen vi gir lærere og andre som er involvert i programmet. Så det er litt opp til den enkelte skole og lærer om de tar dette opp.

Røhnebæk og Sunnby kritiserer Olweus-programmet for at seksualisert trakassering ikke tas opp på en grundig måte.

– Særlig fordi de ansvarlige statsrådene har vist til dette programmet og innsatsen mot mobbing i skolen, når de blir spurt om hva de gjør for å motvirke seksualisert trakassering, sier Sunnby.

– I Norge er seksualisert trakassering verken nevnt eller definert i offentlige tiltak for forbedring av skolemiljøet, påpeker Røhnebæk.

– Det virker som man antar dette er et fenomen som stort sett tilhører voksenverdenen.

Liten innsats blant eldre elever

Men i skolen reduseres den systematiske innsatsen mot mobbing dess nærmere voksenverdenen elevene kommer. Av skolene Olweusprogrammet er inne i, er bare en tredjedel ungdomsskoler eller kombinerte barne-/ungdomsskoler.

– Og vi har faktisk også noe dårligere resultater i ungdomsskolen, forteller Baraldsnes.

– Å nå fram til ungdom som er i puberteten er en litt tøffere jobb enn å få til endring på barnetrinnet. Derfor arbeider vi med hvordan vi kan gjøre dette enda bedre.

– Hvorfor gjøres det mindre blant eldre elever?

– Det er generelt mindre fokus på sosialpedagogisk arbeide i ungdomsskolen og på videregående. Lærerne har en annen bakgrunn enn i barneskolen, og man er mer opptatt av det faglige, av at elevene skal bli gode i matte og norsk. Holdningen er at systematisk arbeid mot mobbing hører hjemme i barneskolen. Dette er ikke en oppfatning vi deler.

Flørt eller trakassering?

– På mange skoler eksisterer det sterke normer mot rasisme, og mot å bruke begreper som "neger" eller "svarting" som skjellsord, ord som rammer enkeltelever, men også hele grupper. Men det slås ikke på samme måte ned på kjønnsbasert trakassering, og ord som rammer gutter og jenter som grupper. Dette er også skjellsord som begrenser gruppers frihet, sier Røhnebæk.

– Lærere og andre voksne har en tendens til å bortforklare seksualisert trakassering med uvitenhet, umodenhet eller forsøk på flørting. Man unnskylder for eksempel gutter som klår på jentene med at gutter på den alderen bare er slik, og at de er styrt av hormoner. Så blir det jentenes ansvar å sette grenser, mener Sunnby.

– Jentene må opptre slik at de ikke ansees lett tilgjengelige. De må holde seg på matta. Samtidig må de ikke være for pripne og tilbakeholdne, for da risikerer de å bli kalt «tørrfitte» eller noe i den gata.

I rapporten de har utarbeidet fastslås det at unge gutter forventes å opptre i overenstemmelse med hegemonisk maskulinitet, det som er normen for mannlighet.

– En gutt som ikke viser nok interesse for jenter, en som liker fiolin framfor fotball, en som ikke er "mann nok", er i risikosonen for betegnelsen "homo", sier Røhnebæk.

– Disse skjellsordene handler om å være jente eller gutt på feil måte.

Det styggeste ordet

– Det er viktig å gjøre ungdom klar over kjønnsmakten som ligger i seksuelle stereotypier, sier Anita Sundnes. I sin hovedoppgave i pedagogikk "Kamp om ordet. En fortolkende studie av seksuelle skjellsord blant ungdom", gjorde hun feltarbeid i skolegården og intervjuet tolv 10.klassinger på en skole i Oslo øst. Første spørsmål var hva som er de verste skjellsordene. Svaret er: "hore", "homo" og "morrapuler" – det vil si en som ligger med moren sin.

– "Hore" skiller seg ut som det aller styggeste ordet. Men vel og merke bare hvis det rettes mot ei jente. Å bruke det om en gutt regnes som helt usaklig. Det gjøres, men da oppfattes det kun som spøk, påpeker Sundnes. En av guttene hun intervjuet poengterte dette slik: "Man kan ikke kalle en gutt hore. Det blir som å kalle en hvit gutt neger". Hva legger så ungdommen i ordene, og hvilken betydning har de for hvordan de håndterer seg selv som kjønnede individer? Hvilke betydning har det for ei jente å bli gjenstand for det aller styggeste ordet?

Fighter, offer og sparrer

– Blant ungdom slenges skjellsord på en annen og mer brutal måte enn det voksne er vant til, mener Sundnes. Og det er hårfine marginer mellom å dumme seg ut og å være kul.

– Reaksjoner er et viktig når det gjelder bruk av skjellsord, og jeg har – inspirert av boksing – konkretisert tre måter å reagere på: fighter, offer og sparrer, forteller forskeren.

– Reaksjonen fighter bruker jeg om det å bli såret, for så å vise sinne og aggresjon tilbake. Å reagere som offer betyr også å la seg såre, men da viser man at man er lei seg. Mens en sparrer ikke bryr seg om skjellsordet. Man ler det bort, eller parerer med en morsom kommentar. Sparrer er den foretrukne reaksjonen blant ungdommene jeg intervjuet, sier Sundnes.

– Slik er det uansett om skjellsordet er ment som fleip eller alvor. Å vise at man tar seg nær av en fornærmelse er lite kult. Sårbarhet er negativt. Man kan si at det er knyttet til skam.

Guttene sparrer

Men å sparre er ikke enkelt. Sundnes fant at det henger sammen med en kompleks fortolkningsprosess hos den som får et skjellsord slengt mot seg: Er det noe ved meg som dette ordet faktisk identifiserer?

– Guttene gjorde det klart at ordet "homse" ikke var noe de tok alvorlig, siden de sa at de ikke var homofile. Slik forholdt det seg også med "morrapuler", siden det oppfattes som å ha lite med deres virkelighet å gjøre. Nå kan det godt hende at disse ordene er mer sårende enn guttene gir inntrykk av, men de finner i alle fall en grei måte å avfeie dem som irrelevante, sier Sundnes. Dermed kan de sparres vekk.

Jentene såres

For jentene er det ikke så enkelt.

– "Hore" kan også brukes for spøk, for eksempel mellom venninner. Men det oppfattes generelt som et risikabelt ord. For det forbindes med det verste stigma ei jente kan bli utsatt for: horeryktet. Begrepet hore har å gjøre med at jenta kan ha klint eller ligget med mange. Det er altså ikke betydningen prostituert som legges i skjellsordet "hore", men betydningen promiskuøs, poengterer forskeren.

Dermed kan det være greit å vise at man såres av skjellsordet, for selv om offer-reaksjonen ikke er den beste, er det verre om horeryktet fester seg.

– Jenter som kjønn assosieres positivt med følsomhet, så å vise seg sårbar kan være å vise sin feminine side. Det ble faktisk til en viss grad forventet at jentene skulle reagerer slik, sier Sundnes. Det er likevel mulig å sparre.

– En av jentene snakket om det å bli kalt "hore" på samme måte som guttene snakket om "homo". Slik hun tolket og beskrev ordet knyttet hun det til betydningen prostituert, og det hadde faktisk ikke noe med henne å gjøre. Slik manøvrerte hun seg ut av offerposisjonen, påpeker Anita Sundnes.

Skam er ille, skamløs er verre

Ingen av jentene forskeren snakket med hadde møtt "hore" som fighter, men medieoppslag har vist at dette også forekommer.

– Jenter er sårbare for skjellsordet "hore", mener Sundnes.

– Man kan si at kvinnefrigjøringen ikke har nådd helt fram til ungdomstrinnet, og når "hore" slenges til ei jente, rører det ved en latent skam som kan være knyttet til henne som seksuelt vesen. Men enda verre enn å ha skam er det å være skamløs. Så hvis en jente ikke tar seg nær av å bli kalt "hore", kan det jo hende at det er noe i det.

– Når det gjelder verbal trakassering og bruk av kjønnsord har jentene en mye vanskeligere balansegang enn gutter i forhold til sin selvpresentasjon. Jentene har som kjønn, flere begrensninger når det gjelder tolkninger og reaksjonsformer, enn det guttene har, fastslår Anita Sundnes.

Håndbøker, kampanjer og priser

I rapporten «Hore eller homo?» omtales en rekke ulike tiltak som er igangsatt mot seksualisert trakassering i Sverige, dels i statlig regi – dels i regi av frivillige organisasjoner. Det svenske Likestillingsombudet, JämO har utgitt en «Handbok mot könsmobbning i skolan», og ett tusen ansatte i skoleverket har deltatt på kurs. Det prøves ut nye pedagogiske metoder for å øke likestillingen i barnehage og skole, og deles ut likestillingspriser til skoler. Den mest kjente frivillige kampanjen er «Vägra kallas Hora!», som har pågått i flere år.

– I Sverige foretok de allerede i 1996 en undersøkelse som viste omfanget av seksualisert trakassering, og siden det har de jobbet mot dette, påpeker Røhnebek. Samtidig er arbeidet for likestilling generelt mer utbredt i svensk enn i norsk skole. Likevel er ikke JämO fornøyd med innsatsen. Det er heller ikke en offentlig oppnevnt likestillingsutredning som nylig la fram sin rapport. De påpeker at innsatsen er for tilfeldig og lite planmessig.

Undersøk, diskuter og aksjoner

Studentene er på sin side opptatt av at norske skolemyndigheter knapt gjør noe, og etterlyser reaksjon. De anbefaler å starte med forskning for å kartlegge omfanget av problemet. Deretter å følge opp med kampanjer, diskusjoner og holdningsskapende arbeide.

– En voksen kvinne som opplever uønsket seksualisert oppmerksomhet, kan ta saken til arbeidslivsmyndighetene eller Likestillingsombudet, sier Røhnebæk.

– Men jeg tror neppe 16-åringer tenker på at de kan ta opp slikt med Likestillingsombudet, poengterer Sunnby.

– Derfor må dette tas opp på den enkelte skole og i klassen. Både i svenske kampanjer og i en norsk kampanje som ble drevet av en gruppe jenter (!sett grenser), er dumping av ord brukt som en effektiv metode. Klassen vedtar rett og slett at enkelte ord er forbudt. Holdningsskapende arbeid er ikke enkelt, men det gjelder å være bevisst og systematisk, avslutter Sunnby og Røhnebæk.