Kommunevalget står for døren, men hvordan står det til med kjønnsgapet og hvem har mest makt i kommunepolitikken? Dette er et av temaene Ragnhild Muriaas forsker på.
– Den faglige interessen min er drevet av å se om vi alle har like muligheter til å påvirke og på hvilke måter vi påvirker, forteller Muriaas, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun har forsket på kjønn, representasjon, valg og demokratisering i en årrekke.
– Jeg ønsker å undersøke hva det er som gir makt, og særlig i folkevalgte organer.
Muriaas og kolleger har blant annet sett på forskjeller mellom ulike land når det kommer til kjønnsforskjeller i representasjon og innflytelse i politikken. Blant annet har de sett på data fra Sør-Afrika, Uganda, Storbritannia, Frankrike, Spania, Italia og Norge.
– For samtlige av landene vi har sett på gjelder dette: Det er flere seniorer blant menn i politikken enn blant kvinnene.
Ragnhild Muriaas er professor i statsvitenskap på institutt for politikk og forvaltning, ved Universitetet i Bergen.
Hun leder forskningsprosjektet SUCCESS Gender-Gap in Political Endurance: a novel political inclusion theory. (HOME | Success (gendersuccess.com) Datane i prosjektet er hentet fra blant annet Frankrike, Norge og USA. Muriaas og kolleger ser på hvordan det å sitte lenge i politikken påvirker makt og innflytelse og hvordan og hvilke strukturer som påvirker kjønnsgapet i politiske institusjoner
Flest eldre menn i politikken
Muriaas har særlig sett på kjønnsgapet blant dem som har vært i politikken lengst. Det tar tid å oppnå makt og innflytelse i politikken og menn blir værende lenger i politiske posisjoner.
– Hvorfor sitter menn lengre i politiske verv enn kvinner?
– Det er mye forskning som bekrefter at nykommere i politikken har andre betingelser enn seniorer. Det tar lang tid å komme inn i rollen som folkevalgt, sier Muriaas.
– Man skal lære å forstå kodene. Hva man bør si ja til og hva man kan si nei til. Samt hvilke komiteer man bør sitte i for å påvirke beslutninger.
Det er ikke alltid kjønnsbalansen som har mest å si. Det handler også om hvor lenge man har sittet i et politisk verv.
Mange nykommere er mer forsiktige i begynnelsen og mer lojale mot lederne sine, forteller hun videre.
– Det tar tid å lære hva man kan si og ikke kan si i rollen som politiker. Slike ting har også betydning for hvor mye du kan påvirke og bestemme.
Politisk erfaring har også stor betydning, påpeker Muriaas.
– Det er ikke alltid kjønnsbalansen som har mest å si. Det handler også om hvor lenge man har sittet i et politisk verv.
Dessuten kan alder være en viktig faktor:
– Unge politikere opplever oftere å få kompetansen sin stilt i tvil. Nykommerne blir ikke hørt i like stor grad som de mer erfarne politikerne.
Mange bruker altså tid på å komme seg frem. Men naivitet kan også være bra, mener Muriaas.
– Det å være naiv kan gjøre at man får utrette mye. Da føler man seg ikke så bunnet av det som er blitt sagt og gjort før, understreker hun.
LES OGSÅ: Kjønn havner i blindsonen når kommunen skal omorganisere
Derfor forlater kvinner politikken
Kommunepolitikken i Norge har alltid vært mannsdominert, forteller Muriaas.
– Det skyldes blant annet at lokalpolitikk er noe folk oftere gjør på fritiden, og det er ikke alltid man har krav på fri fra jobben eller har enn jobb hvor det er mulig å få fri.
– Kvinner har generelt mindre fritid på kveldene enn menn. Blant annet fordi de har mer ansvar hjemme oftere jobber turnus, særlig i helsevesenet.
Muriaas og kolleger ser også at kvinner oftere gir opp politikken enn menn.
– Hvis du opplever å ikke ha innflytelse som politiker vil du trekke deg ut tidligere, mener hun.
– Vi har også sett fra internasjonale studier en tendens til at kvinner har litt mindre tålmodighet enn menn: De ønsker seg mer fortgang i de politiske sakene de jobber med.
I tillegg må kvinnelige politikere i større grad enn menn bevise sin kompetanse.
– Vi tar det fortsatt mer som en selvfølge at menn er politikere, mens kvinner i større grad må bevise at de kan det de driver med.
Forskning viser at unge er underrepresenterte i politiske forsamlinger over hele verden, og at årsakene er forskjellige for kvinner og menn.
Men sammenliknet med land som USA og Frankrike, har norsk poltikk en høy andel unge kvinner, forteller Muriaas.
– Det er få andre land som har så mange gode unge politikere som vi har i Norge.
Samtidig har man en utfordring:
– Mange av dem forsvinner også fort ut igjen, forklarer Muriaas.
– I USA er folk eldre når de kommer inn i politikken, uavhengig av kjønn. De blir politikere etter at de har etablert seg og fått barn. Blant annet fordi det krever kapital.
Hva hindrer kvinnene?
– Trakassering er en av de viktigste årsakene til at færre kvinner blir politikere. Hetsen kommer gjennom sosiale medier og rammer kvinner på en annen måte enn menn.
Her viser Muriaas til funn fra Sverige.
Vi ser at kvinner som er veldig synlige på lokalt nivå får mye negativ oppmerksomhet.
– Vi ser at kvinner som er veldig synlige på lokalt nivå får mye negativ oppmerksomhet, forteller hun.
– Særlig unge kvinner opplever mye hets og av en annen karakter enn menn, den er mer seksualisert og personlig.
Dette kan skremme kvinner fra å gå inn i politikken, mener hun.
– Kvinnelige politikere opplever oftere enn menn å bli utsatt for ryktespredning i sosiale medier, de får mer personlige spørsmål av velgere og journalister. For mange blir det for tøft.
Nettverk og tilgjengelighet er viktig
– Hva kan man gjøre for å oppnå bedre kjønnsbalanse i politikken og for å hindre «kvinneflukt»?
– Et godt nettverk kan virke beskyttende og gjøre at kvinnene blir i politikken lengere, sier Muriaas.
– Det er viktig at de som rekrutterer nye politikere tenker på inkludering. Man må ha et nettverk i politikken som gjør at man kan skape et miljø rundt de personene man rekrutterer.
Det er også viktig å gjøre lokalpolitikken mer tilgjengelig for kvinner, mener hun.
– For eksempel gjennom å legge politiske møter på dagtid, og ikke om kvelden hvor mange kvinner er opptatt med familie og barn. Dette gjelder jo selvsagt også menn med foreldreansvar.
Muriaas understreker at det i er viktig å ha gode rutiner for varsling.
– Man må finne ut av hvordan man skal tilrettelegge for varsling og hva som er den rette instansen for å håndtere varslingssaker. Man må også ha en plan for hvordan man håndterer hets utenifra.
Kjønnsforskjeller i politiske temaer
Når det kommer til makt og innflytelse i politikken er det både forskjeller mellom kjønn og landene imellom, forteller Muriaas.
– I Frankrike plukker man de politikerne med mest erfaring til finans-, forsvars- og utenrikskomiteer, fordi disse gir mest prestisje. Mens i Skandinavia er helse- og omsorg en viktig sektor som gir innflytelse fordi vi bruker mye mer penger på dette området.
De valgene politikerne tar tidlig, som å velge kampsaker og hvilke komiteer man havner i, er altså viktige:
– Valg av kjernesaker og komiteer får betydning får ditt videre politiske liv og hvor mye makt og innflytelse du får som politiker, påpeker Muriaas.
