Kjønn, likestilling og mangfold – et tullestudie?

Har vi ikke litt for mange tullestudier i Norge? Med dette spørsmålet gjorde Peter Christian Frølich, stortingspolitiker for Høyre, et oppspill til både studiestart og valgkampinnspurt.

Blant forskningsfeltene Frølich anklager står «kjønn, seksualitet og mangfold». Er det noe i anklagen, er kjønnsstudier egentlig et tullestudie? 

Ingen ny retorikk

– Dette er ikke noe nytt, sier Kari Jegerstedt, senterleder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) når Kildens nyhetsmagasin ringer.

– Det er en retorikk som har blitt rettet mot kjønnsstudiene i lang tid. Her blir det dessuten sauset sammen med andre studier og to litt motstridende argumenter.

Nemlig at det er irrelevant og unyttig på den ene siden, og at det på den andre siden er markedstilpasning og uvitenskapelig.

«Sammensausingen» gjør det også vanskelig å svare på kritikken, mener hun. Men gir det et forsøk.

– For det første skal universitetene være autonome, og selv bestemme hvilke studier de skal tilby, sier Jegerstedt. 

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fungerer som et kvalitetssikringsapparat. 

Det er det ene, mener hun. Det andre er at myndighetene over lengre tid har etterspurt de akademiske fagenes arbeidslivsrelevans.

At universitetsstudiene skal være relevante for arbeidslivet, er ikke noe Jegerstedt er imot. Men hun tror ikke studentene trekkes til kjønnsstudiene fordi de tror det er direkte relevant for arbeidslivet. Det handler om en genuin interesse for tematikken, mener senterlederen. Hun har ikke inntrykk av at studentene strever med å finne seg jobb etter studiene.

Ved Universitetet i Bergen kan studentene ta en bachelorgrad i «kjønn, seksualitet og mangfald» i kombinasjon med spesialisering i andre fagområder – for eksempel litteraturvitenskap eller sosiologi. Deretter kan man ta en master i et av disse fagene.

Hun forteller at de har 35 registrerte studenter på bachelor ved UiB, og 27 studenter på årsstudier.

Handler om å forstå verden

– Kjønnsstudier handler om å forstå den verden man lever i, sier Jegerstedt. – Er det noe vi ser nå, er det hvor viktig et kjønnsperspektiv er for å forstå verden.

Nye fagfelt oppstår som et svar på utfordringer i sin samtid, og de blir ikke ferdig formet i en håndvending. Som bærekraft, et resultat av at vi står i en klimakrise, påminner Jegerstedt.

Det er dessuten ikke slik at kjønnsstudier er noe universitetene har funnet på fordi det er tidsriktig eller et «buzzord» for å tiltrekke seg nye studenter.

– Kjønnsstudier har vokst fram som en vitenskapskritisk disiplin på 70-tallet, og har utviklet seg til å bli et fagfelt. Et fagfelt som oppstod fordi man ikke forsket på kvinner og minoriteter, og har skapt en ny forståelse av verden. Det er et veldig teoretisk fagfelt som er tungt vitenskapelig forankret, sier hun.

– Å kalle det tullestudier er useriøst.

–  Minister for høyere utdanning, Sigrun Aasland fra Arbeiderpartiet, mente det var «skremmende autoritært å snakke om kunnskap på den måten», og satte utspillet i sammenheng med utviklingen i andre land – som i Trumps USA. Er du enig?

– Altså, vi kan gjerne ha debatter om dette temaet. Men det går ikke an å ta den debatten uten å se til hva som skjer i resten av verden. I Ungarn har myndighetene slått ned på akademia, og det skaper en ramme for diskusjonen. Men det betyr ikke at hver gang man stiller spørsmål om akademia eller kjønnsstudier så er man tilhenger av Victor Òrban eller Donald Trump. Men det er et visst historisk klima slike debatter reises i, og det må man også være klar over. Noe annet ville være naivt.

Kjønnsstudier blir skyteskive, igjen

Ved NTNU er det mulig å ta master i likestilling og mangfold. 

Da senterleder Siri Øyslebø Sørensen så Frølichs utspill reagerte hun med en blanding av skuffelse og oppgitthet, forteller hun.

 – Det første jeg tenkte var at dette er et litt billig retorisk grep. Jeg ble litt paff over at noen vil ta debatten om høyere utdanning dit. Og så tenkte jeg at det følger et skript vi kjenner fra før.

Og med «dit», sikter hun til Trumps USA.

– Jeg tenker at det ligner mistenkelig på Trumps retorikk som hamrer løs på de samme fagområdene: klima, likestilling og mangfold. 

Det er de områdene som er under press i den amerikanske debatten også. Med det sagt, er heller ikke Sørensen fremmed for en kritisk debatt om høyere utdanning.

– Vi trenger en debatt om prioriteringer i høyere utdanning, men den må vi ta på et annet nivå.

– Finnes det noe du vil betegne som «tullestudier»?

– Nei, det finnes ikke tullestudier. Det kan finnes studier som kan miste relevans over tid, fag og disipliner utvikler seg stadig.

Mange av de studiene som Frølich ramset opp er tverrfaglige studier som ble opprettet dels på grunn av politiske vurderinger, dels av faglige, sier hun. 

– Man lager en falsk dikotomi mellom såkalte disiplinfag og de mer tematisk orienterte studiene. Kjønnsstudier trekker på disiplinsfagenes ulike kvaliteter,for eksempel historie og sosiologi, antropoligi eller filosofi, men med en tematisk vinkling. Hvordan fag og studier skal organiseres er en debatt man kan ha, men ikke med det utgangspunktet. Jeg kjøper ikke premisset.

Hun synes det er påfallende at kjønnsstudiene stadig blir skyteskive i slike diskusjoner.

Kjønnsstudier velter ikke lasset

«Absolutt alle vet at vi trenger én ting fremover: Arbeidstakere med relevant utdanning», skriver Frølich. Tullestudiene er ikke blant disse, ifølge ham.

– Man snakker som om kjønnsstudiene er det som velter lasset. Men dette er ganske små fagmiljøer, og det er ingen her som tenker at vi skal bli det største faget på universitetet.

Sørensen forklarer at de tar opp om lag femten studenter i året på masterprogrammet. Noen av dem kommer fra profesjonsstudier, som barnehagelærere eller sosionomer, andre kommer fra frie disiplinfag.

I tillegg tilbyr de flere enkeltemner studenter kan ta bachelornivå. Her er det mellom 80 og 100 studenter som tar hvert av emnene.

Hennes inntrykk er ikke at masterstudentene sliter med å finne seg jobb etter endt studie. 

Men kjønnsstudier er et fritt fag uten profesjonsstempel – man kan ikke nødvendigvis forvente å finne seg en jobb med «kjønn» i tittelen, sier hun. 

– Vi kan ikke vite hva som blir det viktige i framtida.

– I stedet får man en kompetanse som kan fungere i mange ulike jobber. 

– Sigrun Aasland hevdet at utspillet er en trussel mot akademisk frihet. Er du enig?

– Politikerne kan allerede etterspørre kunnskap på felt og områder, de kan gjøre institusjonene ansvarlige for å prioritere i studieporteføljen sin, sier Sørensen.

–  Jeg tenker at dette utspillet er en farlig retorisk vei å gå. Det flytter på grensene for politisk styring. Og jeg tenker at det vitner om at han ikke har forstått sektoren.