Maskulinitet og kjønnsteori på norsk er på ønskelista de til de påtroppende redaktørene Astri Dankertsen og Ann-Torill Tørrisplass.

Forskeren har fulgt den teknologiske utviklinga med skrekkblanda fryd. Som professor mener hun det bør være lov å vise begeistring. 

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO har deltatt i samarbeidet om Bærekrafthuset på Blindern, men har nå tatt en pause fra prosessen. Grunnen er at STK ville blitt oppløst som en faglig enhet, forteller senterleder Inger Skjelsbæk.

Hvordan forstår og kjenner skeive personer med minoritetsbakgrunn seg igjen i nettopp ordene «skeiv» og «minoritet»? Det var tema for masteroppgaven til Miki Gebrelul, som også vant en pris for oppgaven. 

Hvem har skapt klimakrisen og hvem tar konsekvensene? Det opptar forsker Nina Hoel som har skrevet om feminisme og den antropocene tidsalderen.

Ved UiT er kjønnsforskerne slått sammen med filosofene, mens på UiO skal de muligens inn i nytt bærekrafthus. Men er det til beste for utdanningen og forskningen?

Det er viktig å forske med utgangspunkt i stemmer og grupper som ikke blir hørt, mener Elisabeth Engebretsen. Hun er redaktør for en ny antologi om identitetspolitikk. 

Professor i psykologi Leif Edward Ottesen Kennair mener at noen menn er mer sjalu, har mer sexlyst og håndterer brudd annerledes enn kvinner grunnet evolusjon. Professor i sexologi Elsa Mari Almås er kritisk. 

– Jeg tror Hanna Resvoll-Holmsen ville ha vært rasende og fortvilet over hva som har skjedd med naturen på Svalbard, sier forfatter Anka Ryall.

Med fraspark i knallharde fakta har Mari Teigen, som leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, viet karrieren til å undersøke hvordan kjønn utspiller seg i samfunnsstrukturen.

De nye redaktørene ønsker å nå et tverrfaglig publikum. – Vi vil vise frem bredden i fagfeltet og gleder oss til å lære mer om andres forskning.

– Jeg mener at når vi bruker ord, muntlig eller skriftlig, uttrykker vi både hvem vi er, og hvordan vi oppfatter verden, sier Toril Moi.