En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.

Hvordan forholder kjønnsforskningen seg til teori i dag? Er det sånn at så lenge du inkluderer feministisk teori, så er det kjønnsforskning? spør Linda M. Rustad i sin leder.

Den svenske boken Genusdoktrinen har nådd norske aviser. Linda M. Rustad mener vi må tåle sterke meninger, men advarer mot en polarisert debatt.

Professor Agnes Bolsø har forsket på bygdekvinner, lesbisk seksualitet og økofeminisme. Nå står pensjonsalderen for døra, men engasjementet brenner like sterkt.

Professor Karin Widerberg ser tilbake på et «vanvittig morsomt» arbeidsliv. – Det skyldes først og fremst at jeg har fått gjøre det jeg har hatt lyst til, understreker hun.

Angrep på kjønnsforskeres akademiske frihet kan få fatale konsekvenser, skriver Sunniva Folgen Høiskar og Linda Marie Rustad.

Gullvåg Holter gikk fra å være en travel professor til å bli en engasjert emeritus 1. mars 2020. Forskerkarrieren hans spenner bredt fra forskning på kjønn og likestilling i familielivet til mannsroller og kjønnsbalanse i akademia.

Bare et fåtall norske kjønnsforskere har oppgitt å føle seg truet på grunn av forskningen sin. Men mange kvier seg for å delta i debatter om omstridte forskningstemaer.

Ekspertene ønsker et større trykk på kjønn i forskningens innhold, men verdsetter Forskningsrådets satsing på kjønnsbalanse.

Kjønnspolarisering, forskningspolitikk, og digitalisering. Helene Aarseth og Hege Andreassen mener kjønnsforskningen må svare på de store samfunnsutfordringene. Det krever mer tverrfaglighet.

Rykter om at Hjernevask tok knekken på norsk kjønnsforskning lever i beste velgående i antifeministiske miljøer internasjonalt. – Jeg lagde ikke Hjernevask for Ungarn, sier Harald Eia.

At fordommar og stereotypiar eksisterer i arbeidslivet, har blitt ein diskusjon både i og utanfor akademia. Fører denne diskusjonen til eit individfokus som skuggar for strukturar som hindrar likestilling?

Den danske professoren tar faglige uenigheter på strak arm og trives med motsetninger. Det forskningspolitiske klimaet i Danmark gjorde likevel at hun valgte Sverige som arbeidssted.

Tidsskrift for kjønnsforskning har fått et samfunnsengasjert redaktørpar. Beret Bråten og Mari Teigen ser frem til å være med på å påvirke forskningen på og debatten om kjønn.

Nå kan du høre tre innlegg fra Kilden kjønnsforskning.no sitt jubileumsseminar 21. november. Om kvinne-, kjønns- og mannsforskningens fremvekst i Norge, og om kjønnsforskningens uvenner.