Hvordan forstår og kjenner skeive personer med minoritetsbakgrunn seg igjen i nettopp ordene «skeiv» og «minoritet»? Det var tema for masteroppgaven til Miki Gebrelul, som også vant en pris for oppgaven. 

Hvem har skapt klimakrisen og hvem tar konsekvensene? Det opptar forsker Nina Hoel som har skrevet om feminisme og den antropocene tidsalderen.

Ved UiT er kjønnsforskerne slått sammen med filosofene, mens på UiO skal de muligens inn i nytt bærekrafthus. Men er det til beste for utdanningen og forskningen?

Det er viktig å forske med utgangspunkt i stemmer og grupper som ikke blir hørt, mener Elisabeth Engebretsen. Hun er redaktør for en ny antologi om identitetspolitikk. 

Professor i psykologi Leif Edward Ottesen Kennair mener at noen menn er mer sjalu, har mer sexlyst og håndterer brudd annerledes enn kvinner grunnet evolusjon. Professor i sexologi Elsa Mari Almås er kritisk. 

– Jeg tror Hanna Resvoll-Holmsen ville ha vært rasende og fortvilet over hva som har skjedd med naturen på Svalbard, sier forfatter Anka Ryall.

Med fraspark i knallharde fakta har Mari Teigen, som leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, viet karrieren til å undersøke hvordan kjønn utspiller seg i samfunnsstrukturen.

De nye redaktørene ønsker å nå et tverrfaglig publikum. – Vi vil vise frem bredden i fagfeltet og gleder oss til å lære mer om andres forskning.

– Jeg mener at når vi bruker ord, muntlig eller skriftlig, uttrykker vi både hvem vi er, og hvordan vi oppfatter verden, sier Toril Moi.

– Man kan ikke være opptatt av rettferdighetsteori uten å beskjeftige seg med kjønn og minoritetsperspektiver, sier Kjersti Fjørtoft. Filosofen er ny leder for kvinne- og kjønnsforskning i Tromsø.

Forskere bak ny studie ønsker større åpenhet om hvordan akademia egentlig fungerer. Det kan bidra til større mangfold blant professorer, mener de.

Den ungarske forskeren mottar Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi. Kjønnsforskning er som gruvens kanarifugl, sier hun.

I fjor ble Signe Uldbjergs forskning om digital vold mot kvinner gjenstand for debatt på danske Folketinget, og kritisert som aktivistisk. I kjølvannet fulgte et politisk vedtak som vekket protester fra danske forskere og en debatt om akademisk frihet.