Tidsskrift for kjønnsforskning «flytter» til Trondheim

De nye redaktørene ønsker å nå et tverrfaglig publikum. – Vi vil vise frem bredden i fagfeltet og gleder oss til å lære mer om andres forskning.

Elisabeth Stubberud og Siri Øyslebø Sørensen
Elisabeth Stubberud (t.v.) og Siri Øyslebø Sørensen, tiltrådte i januar som nye redaktører for Tidsskrift for kjønnsforskning (TfK). Begge er ansatt på institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU – Stubberud som førsteamanuens og Sørensen som professor. Foto: Zoran Pecic/NTNU

– Å være redaktør for tidsskriftet gir oss en god anledning til å følge med på hva som skjer på kjønnsforskningsfeltet, sier Sørensen.

De to redaktørene er enige om at Tidsskrift for kjønnsforskning har en viktig funksjon for kjønnsforskningsfeltet.

– Det er en måte å samle feltet på, sier Stubberud.

– Kjønnsforskning er et bredt og sammensatt fagfelt både tematisk og teoretisk. I tillegg befinner forskerne som jobber med problemstillinger knyttet til kjønn seg ved sentre og institusjoner som er ulik organisert og spredt over hele landet.

Tidsskrift for kjønnsforskning

Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig vitenskapelig tidsskrift som kommer ut fire ganger i året.

Vil du skrive?

Vil vise frem bredden i faget

Både Stubberud og Sørensen holder den tverrfaglige fanen høyt hevet.

– Jeg har både master og doktorgrad i tverrfaglig kjønnsforskning, og jeg står med ett ben plantet i humaniora og det andre i samfunnsvitenskapen, forteller Stubberud.

– I forskningen min de siste årene har jeg vært opptatt av samer, kvener og vilkårene for etnisk tilhørighet, og skeives liv og levekår. Men som redaktører skal vi jo først og fremst fremheve andres forskning og ikke vår egen.

– Tidsskriftet skal ikke primært være en arena hvor vi som redaktører dyrker våre egne interesser.

Sørensen er enig:

– Tidsskriftet skal ikke primært være en arena hvor vi som redaktører dyrker våre egne interesser, sier hun.

– Tvert imot ønsker vi å vise frem bredden i fagfeltet, og vi gleder oss til å lære mer om og få innsikt i andres forskning.

Sørensen har, i tillegg til kjønnsforskning, fagbakgrunn fra både sosiologi og studier av kunnskap, teknologi og samfunn.

– Jeg har særlig forsket på kjønn i organisasjon og arbeidsliv, likestillingspolitikk og fremstilling av feminisme i offentligheten, forteller hun.

Ønsker seg pedagogiske tekster

Årets temanumre er allerede på trappene. 

– Vi har ett temanummer om kjønn og vold som er i prosess og ett om kjønn i populærkultur hvor det fortsatt er mulig å melde sin interesse, forteller Stubberud.

Redaktørduoen ønsker også artikler om nøkkelbegreper i kjønnsforskningen velkommen.

– Det er mange fagbegreper som blir etablert og utviklet i en engelskspråklig kontekst. Og det er viktig for oss å bruke tidsskriftet som en arena både for å oversette begrepene og tilpasse dem til en norsk faglig sammenheng, sier Sørensen.

– Vi er begge opptatt av undervisning, og til det trengs gode og oppdaterte pedagogiske tekster hvor begreper innenfor kjønnsforskningen blir brukt og forklart i en norsk sammenheng.

At tidsskriftet er norskspråklig, har klare fortrinn, ifølge redaktørene.

– Det gir norskspråklige forskere anledning til å skrive inn faguttrykk i en norsk sammenheng, som også innebærer å utvide og nyansere forståelsen av dem, sier Sørensen.

– Men vi er åpne for bidrag fra alle hold, og tar gjerne imot forslag hvis noen har meninger om temaer som bør få plass.

Opp av skuffen!

Tunge insentiver for å publisere på engelsk for et internasjonalt publikum, er en generell utfordring for norskspråklige tidsskrifter. Redaktørene håper likevel forskerne ser verdien av å publisere på norsk, og oppfordrer stipendiater til å sende inn tekster.

– De fleste stipendiater skriver på engelsk, men å skrive om forskningen sin på norsk er en god øvelse. Vi håper også at veilederne kan oppmuntre til dette, sier Stubberud.

– Det skjer noe når man skriver på sitt eget språk. Man har en annen frihet til å strekke tanken.

– Det skjer noe når man skriver på sitt eget språk. Man har en annen frihet til å strekke tanken.

Redaktørene håper også de kan få forskerne til å hente frem uferdige tekster.

– Vi planlegger å arrangere en skrive-workshop i forbindelse med KjønnsforskningNå! 2023 som kan få uferdige manuskripter opp fra skuffen. Vi ønsker å inspirere forskere til å skrive på norsk, og her må det nok et ekstra dytt til, sier Sørensen.

– Det er som sagt mye som trekker i retning av å skrive på engelsk.

Håper å nå mange

De to NTNU-forskerne håper å nå ut til et bredt, faglig publikum i sin periode som redaktører.

– Dette er jo et vitenskapelig tidsskrift, som primært retter seg mot leserne i akademia. Men vi ønsker å nå ut til et bredere tverrfaglig publikum også utenfor kjønnsforskningen, sier Stubberud.

– Artiklene skal skrives på en måte som gjør dem tilgjengelige på tvers av fagfelt og disipliner, tilføyer Sørensen.

– Det kan også bidra til å styrke lesbarheten for både studenter og den interesserte leser, og kan gjøre at tidsskriftet når ut til flere.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.