Danskene mener det er for mye snakk om likestilling

Er vi vitne til et stille tilbakeslag mot kjønnslikestilling i Norden?

Det er spørsmålet bak en ny studie publisert i tidsskriftet NORA. Forskerne undersøker om såkalt likestillingstretthet er i ferd med å bre om seg i Norge og Danmark.

– Backlash er et hardt slag – så går det bakover. Det er lett å forstå, sier Signe Bock Segaard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og en av artikkelforfatterne.

– Likestillingstretthet handler om noe annet. Det handler om at man rett og slett har fått nok. «Vi orker ikke snakke mer om likestilling.» «Vi orker ikke at det alltid skal være et viktig politisk hensyn.» «Kan vi ikke bare være fornøyde nå?»

Utfordrer ideen om nordisk modell

Norge og Danmark omtales, sammen med de andre nordiske landene, ofte som likestillingsmestere. På internasjonale indekser ligger de stabilt høyt. Derfor blir de gjerne sett som del av én felles nordisk modell.

– Og det er delvis riktig. Spesielt når kjønnslikestilling betraktes i et internasjonalt perspektiv, presiserer Segaard.

– Samtidig ønsket vi å sette et lite spørsmålstegn ved ideen om én nordisk modell, og heller se på nyansene.

I artikkelen spør de:  

– Hva skjer når landene kommer så høyt opp på indeksene? Hvor går likestillingen videre derfra? Er det bare en rosenrød historie, eller finnes det også risikoer?

Forskerne analyserte data fra representative befolkningsundersøkelser i begge land. Funnene viser både likheter og tydelige forskjeller mellom landene.

I begge land er det mange som mener likestillingen har kommet langt. 

Men de er mer uenige om hvor høyt likestilling bør prioriteres. Mer om det senere i saken.

Mer aktiv stat i Norge

Veien mot for likestilling har vært ulik i de to landene.

Segaard forteller at i Norge har staten spilt en tydelig rolle. 

– Likestilling har i mange år vært forankret i lover og retningslinjer, sier Segaard. 

I Danmark har man i større grad overlatt arbeidet til privat initiativ.

Hun legger til at i Norge har det langt på vei blitt en sterk og allmenn norm at det skal være kjønnsbalanse i politikken og ellers i samfunnslivet.

Også i Danmark er likestilling en grunnleggende verdi. Men her er forholdet til statlig regulering mer anstrengt.

– I Danmark har man i større grad overlatt arbeidet til privat initiativ. Det er du som person, eller som familie, som avgjør i hvilken grad du vil prioritere likestilling.

Som eksempel viser Segaard til fedrekvoten. I Norge ble en egen kvote for fedre innført i 1993, men den kom først til Danmark i 2022 – da etter press fra EU. Motstanden mot en slik kvote henger ifølge Segaard, sammen med den mer individualiserte tilnærmingen til likestilling i Danmark.

Uaktuelt med kvotering i Danmark

Forskjellene er også tydelige når det gjelder kvotering. 

I Norge har man siden 1980-tallet hatt krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i offentlige styrer og utvalg. I 2003 kom kravet om kjønnsbalanse i styrene i allmennaksjeselskaper.

– Det finnes ikke i Danmark. Det ville vært helt uaktuelt der, sier Segaard.

Hun mener danskene står hardere på prinsippet om at «kompetanse skal trumfe kjønn». Og det er et syn både menn og kvinner i Danmark i stor grad forfekter. 

– Det er altså ikke bare danske menn som argumenterer slik, presiserer hun.

Sammenlignet surveydata

Den nye studien viser at forskjellene ikke bare handler om politikk, men også om holdninger.

I Norge brukte de data fra CORE – Senter for forskning på likestilling ved Institutt for samfunnsforskning. I Danmark benyttet de sammenlignbare representative data samlet inn gjennom the Danish International Social Survey Programme (ISSP). 

– Fordelen med dansk og norsk er at språkene er ganske like. Vi har derfor kunnet formulere spørsmålene og påstandene på en måte som gjør dem lettere å sammenligne, sier Segaard. 

Enige om at man har kommet langt

Det første spørsmålet forskerne stilte, var om folk mener at «likestillingen i stor grad er oppnådd i samfunnet.»

– Her framstår den norske og danske befolkningen egentlig ganske enige, sier Segaard.

Rundt fire av ti i begge land svarer at likestillingen i stor grad er oppnådd. 

– Det er altså en bred oppfatning av at både Danmark og Norge er likestillingsland.

Men når forskerne spør om «likestilling bør være ett av de viktigste hensynene når politikk utformes», begynner forskjellene å vise seg. Om lag ti prosentpoeng flere nordmenn enn dansker mener at likestilling bør være et sentralt hensyn i politikkutforming.

Danskene opplever kanskje i større grad å bli fratatt sin rett til selvbestemmelse.

Segaard understreker at spørsmålet er stilt på et generelt nivå og ikke knyttet til et bestemt politikkområde.  

– Det er tydelig at nordmenn i større grad enn dansker oppfatter likestilling som et legitimt og naturlig hensyn i politikken på generell basis.

Mer tretthet i Danmark 

Den tydeligste forskjellen mellom Norge og Danmark kommer når forskerne spør om likestilling får for mye plass i den offentlige debatten.

– Det er her tretthetsperspektivet virkelig trer fram, forteller Segaard. 

Rundt 40 prosent av danskene mener at det er for mye snakk om likestilling i offentligheten. I Norge gjelder det 24 prosent.

– 24 prosent er også en betydelig andel. Men nivået i Danmark er klart høyere.

Segaard mener forskjellen kan henge sammen med hvordan likestilling har utviklet seg i de to landene, og at likestilling i Danmark i større grad forstås som et individuelt spørsmål.

– Danskene opplever kanskje i større grad å bli fratatt sin rett til selvbestemmelse og valgfrihet dersom likestilling og tiltak for å understøtte likestilling pådyttes dem.

Yngre grupper mest trette

Og hvem er det som uttrykker denne trettheten? 

Mønstrene er ganske like i Danmark og Norge, ifølge Segaard. Det er særlig menn og velgere på høyresiden som mener likestilling er oppnådd, at det er for mye snakk om temaet i den offentlige debatten og som er mest uenig i at likestilling bør være blant de viktigste hensyn i politikkutforming.

– Det er ikke overraskende at vi ser at både kjønn og politisk tilhørighet spiller en viktig rolle.

Alder spiller også inn, ifølge forskeren. I begge land uttrykker yngre aldersgrupper generelt mest tretthet. Men det er noen nyanseforskjeller mellom Danmark og Norge når det gjelder de spesifikke aldersgruppene.

– Det er jo nærliggende å se disse funnene om hvem som driver likestillingstrettheten i sammenheng med den generelle høyredreiningen som man har observert i velgeratferd – spesielt blant yngre menn, avslutter Segaard. 

Fant kjønnsgap i 13 av 14 land

Et lignende mønster finner man også i andre europeiske land. En fersk studie av holdninger i 14 vesteuropeiske demokratier viser at kvinner gjennomgående har mer progressive politiske holdninger enn menn. De er generelt mer «venstreorienterte» og likestillingsvennlige. 

– Det er veldig få unntak, vi finner og at kjønnsgapene i holdninger jevnt over er større for unge enn for eldre, skriver Carl Henrik Knutsen, professor ved Universitetet i Oslo og en av forfatterne i studien, i en e-post til Kildens nyhetsmagasin.

Yngre kvinner er altså langt mer progressive enn yngre menn. Forskjellen mellom kjønnene er mindre blant eldre generasjoner.

Forskerne sammenlignet også mellom land. De fant et tydelig kjønnsgap i 13 av 14 land. 

– Kun i Frankrike finner vi ingen systematiske forskjeller mellom kvinner og menn. Norge og Danmark er ikke blant landene med aller størst kjønnsforskjell på holdninger til likestilling i våre data, som er fra Østerrike, Finland, Sverige og Tyskland, men forskjellene er fortsatt betydelige.

Advarer mot å stemple unge menn

Kenneth Reinicke, førsteamanuensis ved Roskilde Universitet, har forsket på unge menn og likestilling. Han mener begrepet likestillingstretthet kan være nyttig, men advarer mot å tolke det som uttrykk for at folk faktisk er imot likestilling. 

Han advarer også mot å stemple unge menn som problemet.

– Forskning i holdninger til likestilling viser generelt mere komplekse mønstre, der kjønn, generasjon, utdannelse og politisk orientering spiller sammen, sier Reinicke. 

Unge menn kan i noen undersøkelser uttrykke større skepsis til enkelte likestillingspolitiske tiltak, presiserer Reinicke.

– Men samtidig er det også mange unge menn som støtter likestilling som norm. En forenklet fortelling om «unge menn som problem» risikerer derfor å overse at det er betydelig variasjon innenfor gruppen.