– Man ser økende polarisering i befolkningens holdninger til likestilling i en rekke land, sier Ragni Hege Kitterød, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Sammen med Mari Teigen har hun skrevet rapporten «Feminisme og holdninger til likestilling – tendenser til polarisering?». Målet var å finne ut om antifeministiske holdninger og skepsis mot likestilling har fått fotfeste i den norske befolkningen.
I Øst-Europa, men også i USA og Sør-Amerika, ser man økende oppslutning om nasjonalkonservativ ideologi og antifeminisme. Der innfører de LHBT-frie soner, og mange er mot selvbestemt abort og seksualundervisning i skolen, skriver Kitterød og Teigen i rapporten.
Veien mot et likestilt samfunn er dermed ikke nødvendigvis så friksjonsfri som man kanskje hadde trodd, ifølge forskerne.
Samlet rundt likestilling
Kitterød og Teigen har analysert holdninger til likestilling i Norge for å finne ut om man ser økende forskjeller blant befolkningen. De har samlet undersøkelser som blant annet måler holdninger til at kvinner deltar i arbeidslivet, fordeling av arbeid i hjemmet og selvbestemt abort. De fleste spørsmålene har blitt stilt i flere tiår.
Basert på funnene i undersøkelsene er forskerne klare i sin konklusjon: Det er ingen tegn til polarisering i likestillingsspørsmål Norge.
– Det er blitt høyere oppslutning om likestilling og mindre spredning i befolkningens holdninger. Men det er fortsatt forskjeller mellom grupper, og kvinner slutter mer opp om likestilte familieroller enn menn.
Både utdanning, kjønn og alder har fått mindre å si for hvorvidt man for eksempel støtter opp om likestilte familieroller.
– Det er mindre forskjeller mellom aldersgrupper enn før, men yngre er fortsatt litt mer positive til likestilling enn eldre.
– Det er også en viss forskjell mellom Oslo og resten av landet. Det gjelder også etter at vi har justert for utdanningsnivå og en del andre forhold. Vi vet ikke hva det kommer av, men det kan være Oslo-familier praktiserer mer likedeling hjemme.
– Er du overrasket over noen av funnene?
– Nei, ut fra det jeg har jobbet med tidligere forventet jeg at de fleste nå synes det er ganske selvfølgelig at kvinner skal jobbe og at menn skal bidra hjemme, sier Kitterød. Vi var likevel nysgjerrige på om økende polarisering i noen andre land også kunne gjenfinnes i endrede holdninger til likestilling i Norge. Våre analyser tyder altså på at dette ikke er tilfellet.
Praksis og holdninger følger hverandre
De fleste som forsker på holdninger til likestilling ser at oppslutningen om likestilte familieroller er høyere i nordiske land enn i de fleste andre land, forteller Kitterød.
– Noe av forklaringen på dette ligger trolig i at familiepolitikken de siste tiårene har lagt til rette for at kvinner skal kunne jobbe også mens de har små barn, og for at menn skal delta mer hjemme.
Blant annet har det vært en omfattende barnehageutbygging, den betalte foreldrepermisjonen er blitt lengre og det er innført en fedrekvote i permisjonen.
Det er blitt høyere oppslutning om likestilling og mindre spredning i befolkningens holdninger.
– For mange av de spørsmålene vi ser på, var det større spredning i befolkningens holdninger tidligere. For eksempel var det på 1990-tallet fremdeles mange som mente at mor bør være hjemme når barna er under skolealder, men de færreste er i dag motstandere av at mor jobber mens barna er små.
I den perioden Kitterød og Teigen ser på har det også vært en stor endring i hvordan likestilling ser ut i praksis. På begynnelsen av 1970-tallet var for eksempel bare omtrent halvparten av kvinnene i alderen 25-54 yrkesaktive, mens andelen nå er omtrent 80 prosent. Dessuten deltar menn mer i husarbeidet og barneomsorgen enn før.
Les også: Kan kunstig intelligens påvirke likestillingen?
– Det er antakelig en vekselvirkning mellom praksis og holdninger, sier Kitterød.
– Over tid har det blitt vanligere at begge foreldre er i jobb og deler på arbeidet hjemme, og det er også blitt langt større oppslutning om en slik familiemodell.
Spørsmål kan være utdaterte
Teigen og Kitterød har plukket ut spørsmål om holdninger til familieroller og andre likestillingsspørsmål som er stilt i norske undersøkelser over tid. Mange av spørsmålene er også med i internasjonale undersøkelser. Disse er stilt på samme måte for å kunne sammenligne over tid og mellom land.
– Vi har i hovedsak sett på spørsmål som er stilt over tid. Noen av disse er kritisert for å være litt utdaterte, sier Kitterød.
Det er ikke alle spørsmålene som ga mening å stille på 1970- og 80-tallet som er like relevante å stille i dag. Det er heller ikke sikkert at spørsmål som passer i for eksempel USA, passer like godt i Norge, forklarer Kitterød. Mange av spørsmålene måler holdninger til ganske tradisjonelle kjønnsroller, og plukker dermed ikke nødvendigvis opp hva man er uenige om i Norge i dag.
Oppslutningen om likestilte familieroller er høyere i nordiske land enn i de fleste andre land.
Blant annet var langt færre kvinner yrkesaktive på 70-tallet enn i dag, og menn bidro mindre med i husarbeidet og omsorgen for barna. Mye av dette er nå blitt en selvfølge i Norge, mener Kitterød.
– Skillelinjene i befolkningens meninger i dag går ikke på om mor skal være hjemme med barn eller ikke, men kanskje mer på hvor mye mor skal jobbe.
Holdninger til kvotering til studier og til styrerom, og holdninger til fedrekvoten i permisjonsordningen, er blant temaene som rapporten ikke dekker, trekker Kitterød frem.
– Jeg kan ikke utelukke at man kunne funnet større ulikheter hvis man hadde sett på andre likestillingtemaer, men vi trekker ikke noen konklusjoner utover de analysene vi har gjort.
Vil følge utviklingen tett
Kitterød og Teigen understreker i rapporten at utviklingen i befolkningens holdninger til likestilling bør følges tett i årene som kommer.
De mener det kan være at de som gir uttrykk for motstand mot likestilling er i klart mindretall, men at disse føler sterkt for motstanden og er aktive i mobilisering mot likestilling.
Det kan også være at «oppslutningen om likestilling er uttrykk for hva som oppfattes som 'politisk korrekt', men ikke uttrykk for et sterk engasjement for likestilling, slik det kanskje var blant mange av de som sterkest sluttet opp om likestilling for noen år siden,» skriver Teigen og Kitterød i rapporten.
Les også: Kjønnsforskere kvier seg for å delta i offentlige debatter
Forskerne vil heller ikke utelukke at man kunne funnet betydelige forskjeller mellom grupper i oppslutning om likestilling hvis man hadde sett på andre bakgrunnsfaktorer enn dem som er tatt med i rapporten - for eksempel hva man stemmer poltitisk.
I løpet av året skal Core, senter for likestillingsforskning - som Teigen leder og Kitterød er tilknyttet - lage en ny likestillingsundersøkelse. Der skal de ta med noen av de mest relevante spørsmålene som er stilt tidligere, men også nye som kan måle oppslutning om og motstand mot likestilling i Norge i dag.
– Bør følges opp med kvalitativ forskning
– Det er veldig positivt at de ikke finner markante polariserende krefter i det norske samfunnet, sier fagdirektør for kjønn i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Taran Knudstad.
– Samtidig er det greit å ta høyde for at store holdningsundersøkelser ikke nødvendigvis fanger opp ulike strømninger i samfunnet. Derfor bør denne typen kartlegging følges opp med kvalitativ forskning.
Les også: Antiislamister anklager islam for sexisme, men trakasserer selv kvinner
Knudstad mener det kan være politiske debatter som ikke fanges opp i generelle spørreundersøkelser. Blant annet ville de færreste ment at mor skal være hjemme til barnet er 16 år, men det er likevel uenighet om hvem som bør være hjemme i barnets første leveår, mener Knudstad.
– Slike undersøkelser kan si noe helt generelt og overordnet. Men det kan være politiske uenigheter som ikke snappes opp i spørsmålene, sier Knudstad.
– Spørsmål om likestilling i familien og arbeidslivet er kjernen av norsk likestillingspolitikk. Det er folk så vant til og det er en del av det norske samfunnet, sier Knudstad.
Hun tror ikke det er disse type spørsmål som best viser uenighet i befolkningen.
Lukkede mannegrupper
– Også i Norge ser vi at det kan være reelle interessemotsetninger mellom grupper, sier Knudstad.
Disse interessemotsetningene mellom grupper kommer til uttrykk blant annet på internett.
– For eksempel finnes det flere lukkede mannegrupper som ikke nødvendigvis setter kjønnslikestilling særlig høyt. Tvert imot vil mange i disse gruppene mene at likestillingen har gått for langt.
Men mennene i disse gruppene utgjør ikke mange nok til at de kan sies å bidra til en generell polarisering av samfunnet, forklarer Knudstad. Samtidig har gruppene som er mot likestilling fått nye arenaer med internett, så det er all grunn til å følge med på denne typen strømninger i samfunnet, mener hun.
– Det er naivt å ikke stille seg spørsmål om konsekvensene av slike ekkokamre. Skal diskusjonen om polarisering bli interessant, må man se på utviklingstrekk og tendenser i samfunnsutviklingen. Kan det som skjer på andre arenaer få konsekvenser på sikt som fører til polarisering?
Det finnes flere lukkede mannegrupper som ikke nødvendigvis setter kjønnslikestilling særlig høyt
I dag snakker forskere om fremveksten av såkalt «toxic masculinity»-grupper, giftig maskulinitet, altså grupper med en maskulinitetsideologi med klare og uttalte kvinnefiendtlige trekk. Hvis deres nedslagsfelt stadig vokser, kan disse gruppene på sikt representere en polariserende kraft fordi de er utpreget likestillingsfiendtlige, tror Knudstad.
– Gruppetilhørigheten bygger ofte på en uttalt kvinnefiendtlighet. Jeg tror ikke dette er noe gruppene har funnet på selv, men at det heller er et uttrykk for en strømning man finner også i samfunnet for øvrig.
Det står likevel bedre til med holdninger til likestilling i Norge enn i andre land, slik også Kitterød og Teigen peker på i rapporten.
– Det som skiller Norge og Skandinavia fra en rekke andre land er at man har en god fordeling av rettigheter og ressurser, sier Knudstad.
Mindre marginalisering og færre som faller utenfor samfunnet enn i andre land, gjør dermed at Norge er mindre polarisert, forklarer Knudstad.
Ragni Hege Kitterød og Mari Teigen har samlet spørsmål stilt til den norske befolkningen i blant annet International Social Survey Programme (ISSP), Verdiundersøkelsen og European Social Survey (ESS), samt norske undersøkelser som Valgundersøkelsen og Norsk Monitor.
