Ny forskning viser at nettfellesskapet rundt kvinnehat har økt i omfang, og at det har blitt mer ekstremt det siste tiåret.

Bare et fåtall norske kjønnsforskere har oppgitt å føle seg truet på grunn av forskningen sin. Men mange kvier seg for å delta i debatter om omstridte forskningstemaer.

Kjønnspolarisering, forskningspolitikk, og digitalisering. Helene Aarseth og Hege Andreassen mener kjønnsforskningen må svare på de store samfunnsutfordringene. Det krever mer tverrfaglighet.

Rykter om at Hjernevask tok knekken på norsk kjønnsforskning lever i beste velgående i antifeministiske miljøer internasjonalt. – Jeg lagde ikke Hjernevask for Ungarn, sier Harald Eia.

Akademisk frihet er truet av en autoritær høyrepopulisme både i Europa og Latin-Amerika. Lytt til vår podkast om hvorfor dette er viktig for kvinners rettigheter.

Hvorfor skal vi tilbake til et evig mantra om at kvinner, likestilling og feminisme har skylden for at menn faller utenfor? Øystein Gullvåg Holter mener den kjente psykologiprofessoren Jordan Petersons analyse av likestilling i Norge er for dårlig.

Hvordan skal ungarske, polske og svenske kjønnsforskere svare på kritikk og svertekampanjer? Selv fremhever de forskningens egenverdi og kritiske potensial – men møter også kritikerne med humor.

Vold, machokultur og kriminalitet til tross, kvinner er også del av høyreekstreme miljøer i USA. Kvinnene lokkes av løfter om innflytelse, men får lite igjen, mener ekstremismeforsker Kathleen Blee.

«Homostudier», «pseudovitenskap» og en trussel mot samfunnet. Slik fremstilles kjønnsforskning i flere europeiske land, hvor forskningen er i ferd med å skvises ut av universitetene.

For å forstå hvorfor sinte hvite menn tiltrekkes av det ekstreme høyre, må vi forstå deres følelse av berettigelse og tap av privilegier, mener professor Michael Kimmel.

I terroristens kompendium er filosofien bak kommentarfeltenes kvinnehat satt i system, ifølge Jørgen Lorentzen.

Ifølge Anders Behring Breiviks manifest har feminismen fra og med den andre bølgen på 1970-tallet vært et «opprør mot ingenting», fordi det ikke lenger fantes noen reell kvinneundertrykking. Seniorforsker Cathrine Holst tar til motmæle.