Vi er vant til å se på Norge som et av verdens mest likestilte land, men norske menn tjener langt mer enn norske kvinner, og lønnsforskjellene øker.
Fortsatt er det kvinnen som har hovedansvaret hjemme, i hvert fall i heterofile forhold. Langt flere kvinner enn menn jobber dessuten deltid, også innenfor næringer hvor deltidsarbeid er utbredt blant begge kjønn.
– Det er et paradoks at Norge, som er på likestillingstoppen sammen med sine nordiske naboer, ikke har kommet enda lenger, sier likestillingsforsker og statsviter ved Universitetet i Oslo, Anna Nordnes Helgøy.
I sin doktorgradsavhandling avdekket hun at kvinner i Norge tar hovedvekten av det som omtales som «det mentale arbeidet» i familien. Det betyr blant annet planlegging for å få ferier, innkjøp, fritidsaktiviteter, bursdager og alt det som holder en familie i gang til å gå opp.
Når kvinner trapper ned, trapper mannen opp
– Kvinnen tar hoveddelen av svangerskapspermisjonen når paret får barn og er den som jobber mest deltid. Samtidig trapper ofte mannen opp på jobbingen etter familieforøkelse og blir dermed mindre til stede på hjemmebane. Når kvinnen trapper ned, trapper mannen opp, så det blir en slags arbeidstidsforskjell, sier Nordnes Helgøy.
Hun understreker at deltid ikke nødvendigvis alltid er en dårlig løsning i et presset familieliv, men at det blir feil når det overveiende er kvinnen som står for deltidsjobbingen.
Det er, ifølge likestillingsforskeren, mange årsaker til at det har blitt sånn. Mange par går inn i tradisjonelle roller når de får barn, og mange kvinner jobber i omsorgsyrker og det offentlige – hvor det jobbes mer deltid – og tjener ofte mindre enn mannen. Mannen har oftere jobb i det private eller har en høyere stilling.
– Litt forenklet kan vi si at menn spesialiserer seg inn mot arbeidsmarkedet, mens kvinnen spesialiserer seg inn mot familien, selv om kontrastene ikke er like utpreget som de har vært historisk, sier Nordnes Helgøy.
Statsviteren har ikke forsket spesifikt på likekjønnede par i Norge. Men litteraturen og hennes egen forskning fra Tyskland forteller at likekjønnede par ofte både er mer likestilte og gjerne også har likere yrker og lønnsnivå, slik at de er mer likeverdige.
– I dag tar kvinner 45 minutter mer av husarbeidet per dag enn menn.
Mannen må ta halve svangerskapspermisjonen
For å få et mer likestilt samfunn blant heterofile par, mener Nordnes Helgøy det er viktig at menn som etablerer seg og får barn tar halve svangerskapspermisjonen – og at dette støttes av kvinnen i forholdet.
– Det vil også være viktig at flere menn vurderer å jobbe i tradisjonelle kvinneyrker; som sykepleie og barnehage, sier likestillingsforskeren.
Likestilling bør, slik hun ser det, ikke fortsette på et spor som kun handler om at kvinner skal bli mer som en del karrieremenn med over 120 prosent jobb.
– Ansvaret for å få Norge til fortsatt å være på likestillingstoppen kan ikke bare plasseres hos den enkelte som et individuelt ansvar, selv om fremgang noen ganger krever personlige kostnader, presiserer Nordnes Helgøy.
Hun understreker at ansvaret heller ikke kun er den enkelte arbeidsgivers.
– Likestillingskampen er et overordnet ansvar og må jobbes med på systemnivå. For eksempel ved å jobbe mot kjønnssegregeringen i arbeidslivet og ved å innføre insentiver for en likere deling av foreldrepermisjon og videre omsorgsansvar hjemme, sier Nordnes Helgøy.
Et problem at kvinner ikke er frie økonomisk
– Når vi vet at én av tre kvinner i Norge jobber deltid, at kvinner blir oftere syke enn menn og at kvinner tar hovedansvaret hjemme, så er forskjellene mellom menn og kvinner fortsatt for store. Mange kvinner i dagens Norge er rett og slett ufrie økonomisk, sier Kathrine Haugland Martinsen.
Hun er LO-sekretær med særlig ansvar for likestilling, er enig med Anna Nordnes Helgøy i at mer oppmerksomhet må rettes mot at mannen både må ta mer ansvar i familien og også motiveres til å utdanne seg til det som blir sett på som typiske kvinneyrker.
– Det vil gi mannen både et mer likestilt familieliv, sterkere relasjoner til barna og en trygg og meningsfull jobb i et yrke der kompetansen hans virkelig trengs, sier hun.
Haugland Martinsen mener det er viktig å minne om hvilke konsekvenser det kan få for kvinnen å støtte seg økonomisk på partneren.
– Om du ikke er økonomisk fri og blir skilt, så står du der plutselig i en svært dårlig økonomisk situasjon.
Bruker to måneder mer på å jobbe i hjemmet enn mannen
– I dag tar kvinner 45 minutter mer av husarbeidet per dag enn menn. Det blir jo to måneders jobb i året det, sier Haugland Martinsen.
Hun er, som Nordnes Helgøy, opptatt av at likestilling må jobbes med på systemnivå.
– Likestillling må oppnås gjennom politiske beslutninger, strukturelle endringer i arbeidslivet og tiltak som gjør det mulig for menn og kvinner å dele omsorgs- og arbeidstid mer likt. Det må bygges inn i samfunnsstrukturen, og ikke overlates til enkeltpersoner og gjøres til et individuelt ansvar, presiserer LO-sekretæren.
– Vi må løfte ansvaret vekk fra den enkelte. Du er ikke din egen lykkes smed. Vi blir jo alle til i det systemet og de tradisjonene som er rigget rundt oss, sier hun.
Både LO-sekretæren og likestillingsforskeren peker på det faktum at Norge har et svært kjønnssegregert samfunn som én av årsakene til at likestillingen ikke er på det nivået de skulle ønsket.
– Så sterke kjønnsdelte mønstre gjør at både arbeidsmarkedet og familieliv viderefører gamle forventinger og skjevheter, påpeker Haugland Martinsen.
Kvinner jobber i stor grad i offentlig sektor og gjerne i omsorgsyrker. Menn jobber i mer tradisjonelle mannsyrker og oftere i det private. Menn møter menn på jobb og kvinner møter kvinner – og mennene tjener mest, litt forenklet.
– Menn er imidlertid litt mindre segregert enn kvinner, fordi de er spredt utover flere næringer enn kvinner, sier Anna Nordnes Helgøy.
Både LO-sekretæren og likestilligsforskeren mener at vi har vi gode velferdsordninger i Norge som barnehage, eldreomsorg og svangerskapspermisjoner, som legger godt til rette for at både kvinner og menn kan være i jobb. Det er ikke det det står på.
– Jeg synes at unge menn skal bli mer altruistiske i måten de tenker karriere på.
Glemmer betydningen av velferdsordningene
– De velferdsordningene vi har kjempet fram og fått er helt grunnleggende og grunnmuren for at kvinner er ute i jobb. Det kan hende at vi har tatt disse ordningene litt for gitt – og at nye generasjoner glemmer hva det ville betydd om vi ikke hadde dem, sier Kathrine Haugland Martinsen.
Hun mener det er viktig å undersøke nærmere hva slags forventninger mange har til familielivet i dag; hvorfor så mange opplever å være i tidsklemme og at det å ha barn som strevsomt.
Også likestillingsforskeren mener vi må se nærmere på hvilke forventninger vi har til familien som institusjon.
– Det snakkes om helikopterforeldre, intensivt foreldreskap og at foreldre skal være ekstra involvert. Det kan i absolutte termer forhøye den omsorgsbyrden som finnes, og gjøre at den blir mer intensiv i dag enn den var før, sier Nordnes Helgøy.
– Vi lever i et samfunn der mange av oss er opptatt av å vise en perfekt utgave av oss selv og av barna. Vi vet så mye om hva som er best og riktig, og summen av det blir krevende, sier Haugland Martinsen.
Oppfordrer til å tenke romsligere
Som LO-sekretær oppfordrer Haugland Martinsen kvinner til å skaffe seg en jobb og inntekt til å leve av, og å se valget i et lengre perspektiv.
– Og så må flere menn se bredere på mulighetene for yrkesvalg og gjerne vurdere offentlig sektor og pleie- og omsorgstjenestene, sier hun.
Også likestillingsforsker Anna Nordnes Helgøy oppfordrer menn til å tenke "romsligere og større" med hensyn til yrkesvalg.
– Jeg synes at unge menn skal bli mer altruistiske i måten de tenker karriere på. I tillegg til å tørre å insistere på å være mer i familien og ta halvparten av foreldrepermisjonen når den tid kommer, sier Nordnes Helgøy.
