Kjønnsforskningen har gitt oss ny kunnskap om sammenhenger i arbeidsmarkedet. Denne innsikten har endret norsk politikk og norske arbeidsplasser til det bedre.

Det sosiale og moralske ansvaret for barna ligger i størst grad på mor, særlig i feiringer og høytider, ifølge Kristine Warhuus Smeby.

Det finnes mange veier til likestilling i familien. Det mister vi av syne om vi kun fokuserer på fedrekvoten, mener forskere.

En sensitiv og lydhør pappa påvirker barnets utvikling positivt. Men bare hvis han tilbringer mye tid med barnet i løpet av første leveår.

Dagens fedrekvoteordning er så fleksibel at det går utover kontakten mellom far og barn og likestillingen mellom far og mor, ifølge ny forskning.

Ifølge sosiolog Anne Lise Ellingsæter ville en tredeling av foreldrepermisjonen vært mulig i 2009, dersom Karita Bekkemellem hadde fortsatt som minister.

I Finland har alle barn rett på barnehageplass. Likevel er kontantstøtte en populær ordning, som i liten grad blir kritisert av kvinnebevegelsen eller andre politiske grupper.

At islandske fedre tar ut en tredjedel av fødselspermisjonen har foreløpig ikke redusert lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Ekteskap og barn har motsatt lønnseffekt for kvinner og menn: Gifte menn tjener bedre enn ugifte, mens mødre taper sammenlignet med barnløse kvinner. Men det er ikke arbeidsgivernes skyld, ifølge professor Geir Høgsnes. Han advarer mot å legge for stor vekt på diskriminering i likelønnsdebatten.

Kontantstøtten ble stoppet i Sverige, mens Norge har beholdt sin. Danmark fjernet fedrekvoten, Sverige, Norge og Island har beholdt sin. I de nordiske landene er politikken for foreldreskap ulik – men også lik. Det kommer tydelig fram i boken Politicing parenthood in Scandinavia.