Hvorfor blir mange feminister så opprørte av at politikere oppfordrer oss til å få flere barn? Det er tema for denne episoden av Kjønnsavdelingen.

Noen starter dagen med å løpe til postkassa for å skjule inkassovarsel, og blant dem er det flere menn enn kvinner. Hva gjør gjeld med liv og helse blant unge?

At kvinner gikk ut i arbeidslivet endret samfunnet vårt for alltid, mener Anne Lise Ellingsæter. I en ny bok ser hun på nordisk familiepolitikk i et historisk perspektiv.

I tidlig moderne tid hadde kvinner flere, tyngre og mer varierte arbeidsoppgaver enn mange tror, skriver Astrid Marie Fossan i masterbloggen. 

Forskere bak ny studie ønsker større åpenhet om hvordan akademia egentlig fungerer. Det kan bidra til større mangfold blant professorer, mener de.

Selv om det kommer flere kvinnelige forskere fra utlandet enn før, er det ofte vanskeligere for kvinner å flytte med seg familien til Norge, mener forsker Ingvild Reymert.

– Sannsynligheten for å få et tredje barn øker hvis du bor i et nabolag med mange barn, forteller Janna Bergsvik som har forsket på familiepolitikk i Norge.

Det er over eitt år sidan ein virusepidemi stengde ned det meste av samfunnet, universitets- og høgskulesektoren inkludert. Forskarar med små barn, som både har undervisningsansvar og skal forske, har kome mest i skvis, syner fersk undersøking.

Det er fremdeles kvinner som bruker mest tid på pårørendearbeid. Men forestillingen om at det bare er kvinner som hjelper til med omsorg og oppfølging, er ikke like tydelig i en ny undersøkelse.

Marianne Gullestads «Kitchen-table Society» er en etnografisk skildring av unge arbeiderklassekvinner i Bergen. Senere ble den en internasjonal klassiker. I dag er boka et vitnesbyrd om en livsverden som forsvant, skriver Marianne Elisabeth Lien.

Tida er inne for å sjå akademiske karrierar og graden av tilknyting og makt i eit livløpsperspektiv, meiner forskarar.

Pandemien har rokket ved vår oppfatning av hvilke yrker som er viktige for samfunnet. Ifølge en ny kartlegging kan dette bli opptakten til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.

Med eldrebølgja vil fleire pårørande, og særleg kvinner, oppdage at dei sit med omsorgsansvar for eldre familiemedlemmar. Difor hastar det med å diskutere løysingar, meiner forskarar.

Sidan 70-talet har deltidsarbeid endra seg frå å representere moglegheiter for kvinner som ønskte å gå ut i arbeidslivet, til å bli ei utfordring for velferdsstatens bereevne. Det viser ny forsking.

Flere runder med midlertidige stillinger og en evig jakt på eksellense og finansiering kan også være til hinder for likestilling i akademia, viser forskning ved Universitetet i Oslo.