Menn har mest forbruksgjeld. Kan henge sammen med selvmord, sier forsker

Menn har mer og høyere usikret gjeld enn kvinner. Hvorfor er det sånn? Forskningen på gjeld har lenge konsentrert seg om menns impulsivitet og risikovillighet. Marthe Birkeland mener imidlertid vi må få øynene opp for hva slags situasjon låntakerne befinner seg i.

– Gjeld er sosialt betinget, og knyttet til forventninger vi har til ulike livsfaser. 

Sammen med Kristoffer Chelsom Vogt, professor ved UiB, publiserte Birkeland sommeren 2024 en artikkel om unge voksne og deres vei inn og ut av gjeld. Studien er basert på intervjuer hun gjorde i masteroppgaven sin i sosiologi. 

– Vi har mye gjeld i Norge, forteller Birkeland. 

– Og høy grad av usikret gjeld. Det er den usikrede rentebærende gjelden som kan bli spesielt problematisk.

Fant «gratis penger»

Globalt sett er andelen av befolkningen med lån og gjeld og som betaler renter av det, historisk stor – den største siden 1970-tallet. Og gjelden vokser. Norge er blant landene med mest gjeld per innbygger. 

Tilgangen til kreditt har blitt dramatisk mye enklere de siste tiårene i takt med digitaliseringen. Muligheten for å kjøpe først og betale senere er en enkel mulighet ved netthandel, samtidig som søknader om kredittkort kan innvilges på sekunder. I juli 2024 var det historisk høyt nivå av forbruksgjeld i Norge, ifølge gjeldsregisteret. Birkeland forteller at det er lett å få kreditt i dag, til tross for at man ikke har inntekt:

– Fra 2000-tallet har tilgangen blitt veldig mye lettere, og fristelsene er overalt, forteller Birkeland.

Blant informantene hennes finner vi «Kjetil» som søkte om kredittkort på nett, og fikk det innvilget med det samme. Han opplevde det der og da som at han hadde fått 5000 kroner gratis. Da han oppdaget at han måtte betale dem tilbake, tok han opp et nytt lån.

Slik fortsetter gjeldsspiralen til man ikke har mer kreditt igjen. Da må man tilbakebetale lånet, og det forrenter seg og vokser raskt. 

Unge har sterkt behov for å henge med sine jevnaldrende

Hvorfor har vi så mye gjeld i Norge?

– Spesielt overfor unge, er det et samspill mellom varehandel, banker, finans som gjør at det blir veldig fristende å ta opp lån. Det fins mange dyre produkter som unge ikke har spart opp til, og da kan finansinstitusjoner tilby kreditt. De har ikke erfaringen med hva det koster å opparbeide seg gjeld.

Det forteller Endre Jo Reite. Han er økonom og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen på NTNU, og jobber i tillegg i bank. 

– Unge er en veldig trendpåvirket gruppe og har sterke behov for å identifisere seg med sine jevnaldrende. 

Men selv om mange unge tar opp kreditt, er det også slik at de ofte har et nettverk rundt seg som bistår dem slik at gjelden ikke blir et problem, forklarer han. 

Slik er det imidlertid ikke for Birkelands informanter, som kommer fra lavinntektsgrupper.

Gjeld påvirker livskvaliteten

Det er forsket mer på gjeld blant eldre voksne. Birkeland mener derfor vi trenger mer kunnskap om unges gjeldsproblemer. Å få en uhåndterlig mengde gjeld tidlig i voksenlivet, får store konsekvenser for resten av livet. Og selv om gjeldsproblemer blir større med alderen, rammer gjelden hardt for de unge også.

– Fasen som ung voksen, når man starter livet og gjør seg ferdig med videregående og utdanning, er sårbar. I vår forskning har vi funnet at gjeldsproblemer oppleves like alvorlig for unge, forteller hun.

SSBs livskvalitetsundersøkelser viser at denne typen gjeld har stor negativ innvirkning på unges livskvalitet. 

Skulle forsørge familien

Mens veien til forbrukslån ofte er kort, kan veien ut bli lang. Birkeland ønsket å undersøke hvilke veier inn og eventuelt ut av gjeld unge mellom 25 og 32 tok. For nevnte «Kjetil» handlet det om fristelser. Men det kan også handle om relasjoner og forventninger. 

«Thomas» var småbarnsfar, og slet med å møte forventningene han opplevde samboer og samfunnet rundt ham hadde til barneutstyr, og til at det var Thomas sin oppgave å skaffe midlene til dette.

– Forskning viser at foreldre ikke velger vekk barnas aktiviteter. Det handler om normative forventninger til familielivet, og hva det vil si å være en god mor og god far. 

Forskningen har gjerne gitt individorienterte forklaringer på gjeldsproblemer, forteller Birkeland.

– Vi vet at menn har mer gjeld enn kvinner, og mer usikret gjeld. Forskning viser at det handler om risikovillighet og impulsivitet. Men jeg fant i mitt datamateriale at det også handler om behovet for å imøtekomme kjønnede forventninger til det å bli forelder.

Thomas skulle være «breadwinner» for familien. Det er ikke helt uvanlig at menn føler at de må forsørge familien, forteller Endre Jo Reite.

– Småbarnforeldre føler et veldig press på å henge med, spesielt inn mot store anledninger som bursdager. 

Dette presset føles veldig sterkt hvis du må snu på krona, mener Reite. 

– Det er lettere å velge bort en dyr og fancy barnebursdag hvis alle rundt deg vet at du har god råd, utdyper han. 

Han tror at menn kan føle mer på slike forventninger til å innfri økonomisk. Det at flere menn har store forbrukslån handler både om en jevnt over høyere inntekt enn kvinner, men også om forventninger til mannsrollen. Han tror mange menn føler mer ansvar for å bringe penger og status til husholdningen. Og når de ikke klarer det, er det svært tungt.

– Vi ser oftere at menn ikke forteller om ubetalt gjeld til partneren, og løper til postkassa hver morgen for å skjule inkassokrav.

Mistenker sammenheng med selvmord

For noen blir uhåndterlig gjeld kilde til sterk skam.

– Vi mistenker at selvmord har en sammenheng med ubetalte gebyrer og økonomiske problemer, og dette er noe vi er i gang med å forske på, sier Reite.

Stor gjeld er enormt stressende, forteller han. Han er opptatt av at flere må vite om at det finnes ordninger som gjeldsordningsinstituttet. 

Gjeldsrådgivning er en offentlig tjeneste man kan oppsøke om man trenger hjelp til å få oversikt og finne løsning på gjeldsproblemer. Intervjuer med slike rådgivere var også en del av datagrunnlaget i studien til Birkeland. 

Turen til et slikt kontor, forutsetter imidlertid at man innser at man har et problem. Det er ofte svært vanskelig og mange skammer seg dypt. 

– De trekker seg gjerne inn seg selv, forteller Birkeland. – Vi vet at folk tar livet av seg på grunn av denne skammen. 

Det å innse at man har et gjeldsproblem, er et vendepunkt. Men ikke alle vet at det finnes hjelp, sier Reite:

– Dette er for lite kjent i Norge. Mange sliter med små kreditter og små regninger som hele tiden vaker inn og ut av inkassoselskapene. Ordningen er laget nettopp for å hjelpe, men få tar kontakt. Altfor mange prøver å løse det selv med å ta opp nye lån.

Det har Reite selv sett: bankkunder tar opp hurtiglån som de så betaler skyhøye renter på, eller de drar inn familie og venner som betaler. 

–  De drar inn andre i problemet sitt i stedet for å prøve å søke hjelp selv. 

Skaper utenforskap og ulikhet

I Norge er andelen som sliter med gjeldsproblemer nokså lav, forteller Reite. Men litt av grunnen til det er også at problemene først oppstår når du ikke får låne mer. 

– Du ser kanskje ikke den fulle konsekvensen av det hele før ingen vil låne deg mer. Men ofte når de kommer så langt, får de hjelp av foreldrene.

– Men sånn er det vel ikke for alle?

– Nei. Og for mange i denne gruppen med lavere inntekt, vil det begrense litt hvor mye gjeld de kan få. At spiralen går helt ut av kontroll og når helt uoverstigelige nivåer, gjelder faktisk mest for de med middels til høy inntekt, forteller økonomen. 

Likevel kan det være dramatisk nok for lavinntektsgruppene. Og det er som kjent dyrt å være fattig: Alt blir dyrere når man har betalingsanmerkninger, for svært mange leverandører kredittsjekker kundene. Det gjelder alt fra forsikringer til at du ikke får mobilabonnement. 

– Det å dele gjeldsproblemet, oppleves ofte som en motgift til skammen. Det å få støtte fra venner, familie og gjeldsrådgivere kan gjøre mye for å få bukt med problemene, sier Birkeland.

Samtidig er det store sosiale forskjeller på hva slags hjelp relasjonene kan gi deg, fortsetter hun. Birkelands informanter opplevde stor støtte fra venner og familie når de snakket med dem om gjelda. Mens gjeldsrådgivere fortalte at enkelte unge kom inn på kontoret deres med en forelder som betalte ned gjelda i én transaksjon. Slik blir gjeld også en synliggjøring av ulikhet, forteller hun. 

For de unge uten pengesterk familie får gjelden mangeårige konsekvenser. På grunn av deres unge alder er ventetiden lang. Gjelden må bli stor og være langvarig nok før gjeldsproblemet kan løses. Det skaper utenforskap, avslutter hun.