Derfor dør flere menn i selvmord

Hva er grunnen til at menn topper selvmordsstatistikken? Årsakene er mange og sammensatte, ifølge Kim Stene-Larsen. Han jobber i avdeling for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet og forsker på temaet.

– Det er flere menn enn kvinner som tar livet sitt og flere kvinner enn menn som gjør selvmordsforsøk, forteller han.

– Dette kalles kjønnsparadokset i selvmord. Dersom man ser på både selvmordstanker, selvmordsforsøk og gjennomført selvmord er det ikke sikkert at kjønnsforskjellen egentlig er så stor

Flest menn lykkes

Det at menn oftere lykkes med selvmord handler til dels om at metodene de bruker er mer brutale, ifølge Stene-Larsen.

– Menn har ofte bedre tilgang til mer effektive metoder, som skytevåpen og henging. De har også i større grad den kompetansen som skal til for å ta livet av seg med disse metodene, sier han.

– At leger har større selvmordsrate enn andre yrkesgrupper bekrefter at kompetanse spiller inn. Etter som leger både har mer kunnskap om og tilgang til midlene som trengs for å ta selvmord.

Andre hypoteser er at menn har mer aggresjon, impulsivitet og et høyere alkoholforbruk enn kvinner.

– Alkohol er en klar risikofaktor for selvmord. Hvis du har et alkoholproblem er du mer utsatt, også etter du har fått behandling, forteller Stene-Larsen.

– Samtidig vet vi at selv når menn og kvinner har brukt samme metoder for å ta livet sitt er det flere menn som lykkes. Det er vanskelig å vite hvorfor. Kanskje menn er bedre til å rigge for selve handlingen og kvinner mer ambivalente?

Selvmord eller ulykke?

Folkehelseinstituttet har ansvaret for å samle statistikk over antall dødsfall i Norge og årsaker til disse.

– Det er for eksempel ikke alltid så lett å skille mellom drap eller selvmord som dødsårsak, sier Stene-Larsen.

– For å kunne slå fast om vi har med et selvmord å gjøre, er det derfor viktig å tilegne seg så mye kunnskap om dødsfallet som mulig.

Eksempler på dødsfall som kan være enten selvmord eller en ulykke er fall fra store høyder og trafikkulykker, utdyper han.

– For å finne ut av dette er det viktig å snakke med dem som kjente personen best og for å kartlegge hvem den avdøde var og sannsynligheten for selvmord.

Vi vet at en liten hindring kan være nok til å hindre selvmord, særlig de impulsive

Målet er å kartlegge faktorer og mekanismer som kan forklare selvmordet og på den måten lære mer om hvordan man kan forebygge. Det er derfor nyttig å snakke med flere personer som har hatt ulike roller i den avdødes liv, forteller Stene-Larsen.

– Først snakker vi med de nærmeste pårørende, deretter utvider vi til kjæreste, venner og kolleger, sier han.

Et av tiltakene i handlingsplanen jeg jobber med er et pilotprosjekt som nettopp går ut på å kartlegge alle selvmord, forteller han.

– Mange av dem som gjør selvmord har vært i kontakt med helsevesenet, men halvparten har ikke. Disse vet vi derfor ikke så mye om. Målet er å kartlegge de bakenforliggende årsakene til disse selvmordene og peke på læringspunkter som kan bidra til bedre selvmordsforebygging.

Nasjonale tiltak

I 1997 kom den første nasjonale handlingsplanen mot selvmord. Likevel har antallet som tar selvmord på rundt 650 i året holdt seg stabile.

– Men vi vet jo ikke hvor mange som hadde tatt selvmord hvis vi ikke jobbet med forebygging, sier Stene-Larsen.

– Det nye i dag er at vi vektlegger at tiltakene skal være forskningsbaserte. Vi skal vite at det vi gjør faktisk fungerer.

Selvmord angår alle, de nasjonale tiltakene skal derfor også være rettet mot hele befolkningen. Men i utgangspunktet valgte man å fokusere på psykisk helse, på de man vet at sliter, forteller Stene-Larsen.

– Man har vært opptatt av å stille rask og riktig diagnose, gi riktig behandling og av å følge opp over tid, utdyper han.

– De fleste selvmord i psykisk helsevern skjer ofte etter at personen ble utskrevet så derfor er det viktig at man blir fulgt opp i kommunen der man bor etter utskrivelse.

Stene-Larsen viser til at Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ble etablert som en del av den første handlingsplanen. En av deres oppgaver er å utvikle behandlingsmetoder og kurse klinikere.

– Et problem er at ikke mange nok får behandling, påpeker han.

– Vi er derfor opptatt av å finne ut hvor mange av de som tar sitt eget liv som ventet på å få behandling.

Retter seg mot skoler

Etter hvert har man, ifølge Stene-Larsen, tatt inn i handlingsplanen at selvmord også skyldes faktorer i samfunnet og ikke bare psykisk sykdom. For eksempel ved å satse på forebygging av selvmord i skolen.

– Man har blant annet laget informasjonsmateriell rettet mot lærere om hvordan de kan fange opp suicidalitet og hva man kan gjøre for å forhindre selvmord blant barn og unge, forteller han.

– Det finnes også gode erfaringsbaserte selvmordsforebyggende program rettet mot ungdom. Men vi vet ikke hvor mange skoler som faktisk bruker dette programmet. Derfor har vi nettopp levert en anbefaling til departementet om å legge bedre til rettet for at alle skoler skal bruke det.

70 selvmord i året begås med skytevåpen, av menn

I tillegg finnes det en rekke helt konkrete tiltak for å forebygge selvmord, som sikring av plattformer langs jernbanen og sikring av høybroer som gjøre det vanskelig eller umulig å hoppe, forteller Stene-Larsen.

– Vi vet at en liten hindring kan være nok til å hindre selvmord, særlig de impulsive, sier han.

– I slike tilfeller, hvor personen har bestemt seg for å ta livet sitt på veldig kort tid, skal det lite til for å rykke personen ut av det. De ekstra minuttene det vil ta å hoppe fra en bro eller plattform som er sikret kan være nok til at personen ombestemmer seg.

Et annet viktig tiltak er å gjøre skytevåpen mindre tilgjengelig. På 1990-tallet kom det en lov som forbyr å oppbevare skytevåpen hjemme uten tillatelse og hvis man ikke har låsbare våpenskap.

– I 2021 fikk vi gjennom en lovendring som legger opp til strengere kontroll og større mulighet til å tilbakekalle tillatelse til å ha våpen, forteller han.

– Det er et viktig tiltak. 70 selvmord i året begås med skytevåpen, av menn.

Krevende mannsideal

Vi tror at sosial isolasjon er en viktig årsak til selvmord blant menn, forteller Stene-Larsen.

– Kvinner er mer opptatt av venner og familie og bruker nettverket sitt til å snakke om problemene sine i større grad enn menn, sier han.

– Det gjør sjansen større for at venner og familie oppdager når kvinner har det vanskelig. Kvinner får derfor også gjerne fortere hjelp i helsevesenet enn menn.

Det å leve opp til et tradisjonelt mannsideal kan være krevende for mange menn, mener Stene-Larsen.

– Du skal beskytte familien og være den som passer på alle. Så hvis en mann trenger hjelp bryter han automatisk med dette idealet. Mange menn som har vært suicidale forteller at de fornektet at de trengte hjelp.

Mette Lyberg Rasmussens skrev doktoravhandling om selvmord blant unge menn i 2013. I sin forskning har hun pekt på to risikofaktorer hos menn, forteller Stene-Larsen.

– Rasmussen har intervjuet etterlatte og fant at de unge mennene på vei inn i voksenlivet slet med ustabilt selvbilde og hadde problemer med å regulere egne, og særlig vanskelige, følelser.

– Vi vet også at overganger generelt er en risikofaktor for mennesker som er sårbare i utgangspunktet, som å bytte skole, flytte fra et sted til et annet, å gå fra ungdom til voksen, og skilsmisser.

Og motsatt: Det å ha barn og være i et fast forhold beskytter mot selvmord.

– Å være enslig er altså en risikofaktor, noe som gjelder flere menn midt i livet enn kvinner. Flest tar selvmord når de er mellom 40 og 60. Deretter går kurven litt ned.

Færre selvmord under pandemien

Et nylig funn har overrasket Stene-Larsen.

– Vi kartla selvmord under pandemien, og det ser ut til at litt færre tok livet sitt i Norge i denne perioden, særlig i Oslo og blant kvinnene. I hvert fall skjedde det ingen økning, sier han.

– Jeg stusset litt først, men samtidig bekrefter dette noe vi egentlig har visst lenge.

Stene-Larsen viser til den franske sosiologen Emil Durkheims avhandling om selvmord fra 1897.

– Durkheim mente at jo mer integrert du er i samfunnet, jo mindre er sjansen for at du tar selvmord, forteller han.

– Derfor kan store kriser som krig eller en pandemi virke preventivt mot selvmord. Det gir økt samhold og opplevelse av tilhørighet, og får oppmerksomheten bort fra egne problemer.