Et halvt er gått siden koronapandemien stengte landet og snudde hverdagen på hodet. I arbeidslivet har forskjellige yrkesgrupper opplevd unntakstilstanden ulikt. For noen har arbeidshverdagen vært prega av intensitet, usikkerhet og fare for smitte. For andre har omstillinga opplevdes som noe positivt.
Nå har Kilden kjønnsforskning.no kommet med en ny kartlegging på oppdrag fra Bufdir. Den har tatt for seg mulige likestillingskonsekvenser koronaen har hatt på arbeidsliv og økonomi i Norge.
Pandemien kan bety et veiskille for likestillingen. Ifølge kartleggingen kan pandemien by på en unik mulighet til å endre det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
– Endring er mulig
– Politikken som ble iverksatt for å bekjempe koronapandemien viste at det går an å rikke ved strukturer som til nå har fremstått fullstendig fastlåste. Kanskje kan politikk og samfunn ta disse erfaringene med oss videre og fremme en større kreativitet i hvordan vi løser problemer knyttet til kjønn og arbeidsliv.
Det sier Mari Teigen som er leder for CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning. Hun forsker blant annet på kjønnsdeling på arbeidsmarkedet, og er en av dem som har kommet med innspill til kartleggingen.
– Men jeg har ikke veldig stor tro på at pandemien vil føre til radikale endringer av seg selv. Det må finnes politisk vilje til å prioritere nettopp dette.
– Hva betyr det at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked i Norge?
– Det betyr at det er ganske store forskjeller mellom sektorer og yrker med tanke på hvor det er konsentrasjon av menn og kvinner. De siste ti årene har det skjedd en økning kvinneandel i tidligere mannsdominerte yrker, særlig de som krever høyere utdanning.
Teigen sier at det har skjedd en motsatt endring på lavtlønnede yrker i Norge.
– Vi ser blant annet en økning av andelen menn i rengjøring. Dette henger sammen med at arbeidsmarkedet er delt langs flere dimensjoner, som kjønn og etnisk bakgrunn.
En ny tid for helse og omsorg?
Teigen trekker fram helse- og omsorgssektoren som en viktig del av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
– SSB har statistikk på hvilke behov for arbeidskraft vi kommer til å ha i framtida. Det viser et stort behov for yrkene i helse- og omsorgssektoren, sier hun.
– Denne pandemien aktualiserte det behovet, og viste hvor viktig det er for samfunnet å ha et helsevesen som fungerer godt. Hvis man skal rekruttere til disse yrkene, vil det vel være lurt å ikke bare rekruttere fra halve befolkningen.
– Hvordan kan man gjøre det?
– Jeg har ikke særlig tro på kampanjer rettet mot å få menn inn i helse og omsorg, men tror at det å endre lønn og arbeidsvilkår har mye å si.
Det vil være viktig å se på deltidsarbeid framover, fordi det kan ha lønnsmessige konsekvenser. Deltidsarbeid kan øke avhengigheten av en ektefelle og sementere en skeiv kjønnsarbeidsdeling i familien, mener Teigen.
– Men dette handler også om et komplekst samspill mellom hva som er individets og arbeidslivets ansvar. I et makroøkonomisk perspektiv er det i hvert fall ikke lønnsomt at så mange jobbe redusert som det mange i helse- og omsorgsyrker gjør. Men for den enkelte institusjon kan det hende at det er lønnsomt eller bekvemt.
Innvandrere er særlig utsatt
Kartleggingen viser at innvandrere er overrepresentert i næringer som har blitt hardt rammet under pandemien. Det er også en gruppe som er utsatt på grunn av en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet og som i større grad har midlertidige jobber.
Mye handler om hvilke deler av arbeidslivet personer med lav utdanning har tilgang til, mener Hanne Kavli som er forskningssjef ved Fafo.
– Innvandrere er overrepresentert i noen av næringene som har lavest krav til formell kompetanse. For eksempel er innvandrere fra afrikanske og asiatiske land klart overrepresentert i yrker innen salg- og service, transport og i yrker uten høye krav til formell utdanning, sier hun.
Det betyr at flere har jobbet på mange av arbeidsplassene som har blitt rammet av pandemien.
– For noen forsvant jobbene nesten over natten. For andre ble det mer å gjøre, men uten at hjemmekontor var en mulig tilpasning til økt smittetrykk i samfunnet. Pandemien har rammet sosialt: mange av de med lav utdanning har vært utsatt både for permittering, men også måtte stå i arbeid hvor de er betydelig utsatt for smitte.
Kjønnsforskjell på tilgang til arbeidslivet
– Det er eget mål for regjeringa å få særlig flere kvinnelige innvandrere inn i arbeidslivet. Hvordan får pandemien og nedstenginga konsekvenser for dette?
– Når det kommer innvandrere fra land hvor utdanningsnivået generelt er lavt, er det en kjønnsforskjell, ettersom kvinnene har hatt enda mindre tilgang til utdanning. Det gjør at det tar lengre tid før kvinnene kan få en stabil tilknytning til arbeidslivet i Norge, hvor kravet til formell kompetanse er ganske høy, sier Kavli.
Hun mener også det er svært viktig for myndighetene å kunne formidle informasjon på morsmål i en så prekær situasjon som under en pandemi.
– Da pandemien brøt ut ble det tydelig hvor viktig det er å kunne nå befolkningen raskt og effektivt på ulike språk. Det ble gjort en god jobb blant annet gjennom frivillige organisasjoner, og relativt raskt også gjennom ulike offentlige aktører. Det er en sammenheng mellom kvaliteten på den opplæringen som tilbys, og den posisjonen innvandrere kan få i norsk arbeids- og samfunnsliv.
Spørsmålene for framtida
Kavli mener det generelt er viktig å ha et kjønnsperspektiv når man skal se på hvordan pandemien har truffet samfunnet.
– Et spørsmål flere har stilt, er jo om, og eventuelt hvordan stengte skoler og barnehager kan ha påvirket arbeidsfordelingen hjemme. Har menn fått mer rom for sitt lønnsarbeid enn kvinner? spør hun.
– Og har dette slått sterkere ut i noen typer av familier enn andre? Her mener jeg det er viktig å samle inn kunnskap om hvordan dette rent faktisk har foregått i ulike typer av familier, før vi antar for mye.
Framover vil det komme mange viktige spørsmål knyttet til eventuelle kjønna konsekvenser. For eksempel når vi ser på ansvar for familie og hjem, arbeidsfordeling mellom menn og kvinner, og generelt alt som skjer når jobb og undervisning skjer hjemmefra, tror Kavli.
– For å utforme treffsikker politikk for en sammensatt befolkning som preges både av ulike behov og av ulike muligheter, er det viktig å få denne kunnskapen på plass.
Ønsker mer kreativitet
Julie Lødrup er førstesekretær i LO. Hun er enig i at kartleggingen viser at koronapandemien byr på en unik mulighet til å endre på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
– I tillegg til å få bransjene opp på beina igjen, må vi tenke langsiktig på kompetanse. Dette kan vi skape gjennom bransjeprogrammer og andre tiltak, sier hun.
Det blir spesielt viktig å tenke på hvordan man kan få folk til å velge mer utradisjonelt med tanke på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, mener Lødrup.
– I Trøndelag finnes det et program som heter «Menn i helse», som rekrutterer godt voksne menn som trenger en ny vei inn i livet til helsefag. Kreative eksempler som det tenker jeg at vi kan lære av og gjøre mer av framover.
– Hva er det viktigste dere i LO skal gjøre for å sikre arbeidslivet framover?
– Vår hovedoppgave vil være det samme som før: å organisere folk, og sørge for trygghet og orden i arbeidslivet. Nå er det særlig viktig å sikre at de ansatte har en reell påvirkning hvis arbeidsplassen må omstille seg.
Hun mener det uavhengig av kjønnsperspektiv er viktig å ikke bruke pandemien som en unnskyldning for å drive politikk som undergraver arbeidsrettigheter.
– Busstreiken som pågår nå er et godt eksempel på det: Enkelte sier man ikke kan streike fordi det er en pandemi, men det å ha et godt arbeidsliv er like viktig nå som før. Om noe har pandemien gjort det enda mer akutt.
Kilden kjønnsforskning.no, som har utarbeida kartleggingen som omtales, er et nasjonalt kunnskapssenter for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning. Nyhetsmagasinet er uavhengig, og følger Redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten og er med i Fagpressen.
