De jobbet uten verneutstyr og pustet inn farlige stoffer. Ny forskning viser tydelige sammenhenger mellom tidlig offshorearbeid og ulike krefttyper.

Men mer helsefremmende kan det bli, sier forsker og utvalgsmedlem i Kvinnearbeidshelseutvalget. Arbeidslivet må tilpasses kvinners livsfaser dersom sykefraværet skal ned, var blant konklusjonene.

Marianne Gjellestad har forsket på kvinnehelse på arbeidsplassen. Da hun begynte å tenke på prosjektet for ti år siden var temaet kontroversielt. 

Kvinner med innvandrerbakgrunn som jobber i helse- og omsorgstjenestene er mer sårbare enn andre kvinnelige arbeidstakere. Ny forskning har kartlagt deres utfordringer.

Nettverk for kvinner i mannsdominert yrkesfag gir fellesskap og forbilder, men har liten reell innflytelse på utfordringer på arbeidsplassen.

Likestillings- og diskrimineringsloven har fortsatt som formål å særlig bedre kvinners stilling. Mannsutvalget møter motstand når de foreslår å gjøre den kjønnsnøytral.

Forskning på sykefravær og uførhet i Norge viser at overgangsalderen kan være én av forklaringene.

Ja, svarer læreren, tja, sier forskeren. Er det påstanden om feminisering av skolen og merkelappen omsorgsyrke som skremmer vekk menn fra lærerutdanningen?

De kan oppleve at taushet fra ledelsen gjør det vanskelig å komme ut. Samtidig kan åpenhet øke risikoen for trakassering og diskriminering.

Før velferdsstaten vokste frem, sørget borgerlige kvinner for livsnødvendige velferdstjenester i mange lokalsamfunn. Hilde Gunn Slottemo har skrevet om hvordan veldedige organisasjoner drevet av kvinner sørget for sykestell og folkehelse på begynnelsen av 1900-tallet.

– Nærhet og omsorg er grunnleggende kvaliteter ved mennesker. Og disse begrepene er kjønnsnøytrale, sier høyskolelektor i sykepleie Marko Stojiljkovic.

En ny rapport om levekår sammenlikner innvandrerkvinner og døtrene deres. – Døtrene er født og oppvokst i Norge, og lykkes bedre enn mødrene som innvandret senere i livet. Det viser at integreringen fungerer, sier en av forskerne bak undersøkelsen.