Sidan 70-talet har deltidsarbeid endra seg frå å representere moglegheiter for kvinner som ønskte å gå ut i arbeidslivet, til å bli ei utfordring for velferdsstatens bereevne. Det viser ny forsking.

Kvinnelige bønder gjør ikke mindre husarbeid selv om de har melkerobot på gården. Melkeroboten har endret gårdsdriften, men den har ikke endret kjønnsrollene, viser ny rapport.

Metaforer som beskriver kvinners karriere i akademia er verken inkluderende eller maktkritiske. Vi må ikke blindt kjøpe dette bildespråket – ulikestilling er ikke naturgitt, mener forsker Sofia Moratti.

Litt fleire kvinner enn menn meiner det er greitt å vere heime frå jobb sjølv om ein eigentleg er frisk nok til å jobbe. Kan det forklare kjønnsforskjellen i sjukefråværet?

Selv om ledere er positivt innstilt til likestilling og familietilpasninger for ansatte av begge kjønn, bidrar de ofte til strukturell ulikestilling i praksis, ifølge Tanja Nordberg. Hun har intervjuet ledere i politiet og advokatbransjen.

Verdier som likestilling, inkludering og mangfold blir kvalt av den rådende styringsideologien i akademia, ifølge kritikere. Den britiske organisasjonspsykologen Kathryn Waddington mener tiden er inne for å bygge en akademisk medfølelseskultur.

Inntektsgapet mellom kvinnelige og mannlige kunstnere er større enn i samfunnet for øvrig. Årsakene er sammensatte, men valg av kunstneryrke og arbeidstid peker seg ut i ny norsk studie.

Norske kvinner har høgare sjukefråvær enn menn. Men det er ikkje haldningane det er noko i vegen med, skriv forskarane Gøril Kvamme Løset og Tale Hellevik.

Den gang het det tjenestejenter, i dag er vi mer vant til å høre om au pairer. Men historien om tjenestejenter for 200 år siden er like aktuell i dagens transnasjonale arbeidsmarked.

Korleis argumenterer kvinnedominerte sektorar for rekruttering av menn? Forskarane Birgitte Ljunggren og Tonje Lauritzen har vurdert argumentasjonen i stortingsmeldingar for å finne ut akkurat det.

Forskning og kunnskap er viktig for likestilling og kvinnefrigjøring, men det er ikke nok. Flere forskere må delta i samfunnsdebatten, skriver Kaia Storvik.

Lisa M. B. Sølvberg intervjua ti norske overklassemenn om kropp, ernæring og fysisk aktivitet. Ho meiner leiarar sitt syn på trening kan påverke kven dei tilset.