– Å være aktiv på digitale medier og skape tydelige relasjoner, var mye viktigere for minoritetsguttene enn for de hvite, streite guttene, sier John Magnus Dahl.

Filosofisk institutt ønsker å tilby en meningsfylt og menneskelig utdanning i KI-alderen, der individet står i sentrum. En slik tilnærming harmonerer godt med feministisk pedagogikk, skriver Melina Duarte, instituttleder ved UiT.

En norsk-svensk studie tyder på at unge mannlige gründere i teknologibransjen støtter nordiske likestillingsverdier. Samtidig presses de i en internasjonal bransje preget av mannsdominans og konkurranse.

Forskeren har fulgt den teknologiske utviklinga med skrekkblanda fryd. Som professor mener hun det bør være lov å vise begeistring. 

Foreldre bør også se de positive sidene sosiale medier har i barns liv, mener Mette Løvgren. Steinar Krokstad hevder derimot at skadepotensialet overgår de positive effektene og krever politiske tiltak.

Lydige kvinnestemmer og kalde hender. Fire robotforskere forteller om robotikk, kjønn og omsorg, og belyser hvordan kulturelle normer og stereotyper former teknologien. 

Skeive karakterer har funnet veien inn i gamingen. Det er bra, men skeive gamere savner fortsatt mer nyanserte karakterer, viser nye studie.

Hvilke mulighet har gutter og jenter, og gamere for øvrig, til å kjenne seg igjen i karakterene de spiller? spør programlederne i den 28. episoden av Kjønnsavdelingen. 

Kan reproduktive teknologier som surrogati hjelpe med å snu de fallende fødselsratene? spør programlederne i den 27. episoden av Kjønnsavdelingen. 

I en fersk rapport om kunstig intelligens i offentlig sektor mener likevel kun tre prosent av deltakerne at den nye teknologien gir økt risiko for diskriminering. Mangelen på bevissthet er alarmerende, mener en av forfatterne. 

Ny forskning viser hvordan feministiske aktivister på Instagram utvikler personlige og kollektive strategier i møte med dagens kommersialiserte plattformteknologi. 

– Timevis med scrolling på skjermen og sosiale medier truer mange grunnleggende menneskelige behov, mener professor Steinar Krokstad.

Vi ønskjer å få fleire jenter til teknologifag, men korleis får ein dei dit, spør Hilde G. Corneliussen.

For å skape kjønnsbalanse i IKT-studier har det vært viktig med offensive og kostbare tiltak over tid. Det viser forskere ved NTNU i en nylig publisert artikkel.

De forstyrrer ordenen og må gjøre ting på en litt annen måte. Kvinner som starter høyteknologibedrifter, føler de ikke hører hjemme i den maskuline bransjen, viser ny forskning.