– Det pågår mye forskning på kunstige livmorer, og dette har vært mye diskutert de siste ti årene, sier forsker på reproduksjon og postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Kristin Engh Førde.
Hun er gjest i den 27. episoden av Kjønnsavdelingen, hvor programlederne undersøker hvordan reproduktive teknologier kan stagge befolkningsnedgang.
I 2022 var fødelsestallet historisk lavt i Norge, med et samlet fødselstall på 1,41 per kvinne, viser tall fra SSB.
Kulturelt sett blir reproduksjon ofte forbundet med kvinner, mener Førde.
– Det fremstilles ofte som kvinners liv og kvinners valg, og det er vi som blir ansett som ansvarlige for både de barna vi får og de barna som ikke blir født, sier Førde.
Barnløshet ble et medisinsk problem
Tall fra Norsk Helseinformatikk (NHI) viser at én av ti kvinner og menn opplever periodevis eller vedvarende barnløshet.
Med nye reproduktive teknologier som in vitro-fertilisering (IVF) og surrogati, finnes det råd for ufrivillig barnløse.
– Det første prøverørsbarnet, som vi kalte det da, kom i 1978. I Norge kom det første prøverørsbarnet i 1984.
Mange var kritiske til IVF da det kom, også en del feminister.
– Noen så det som en type medikalisering av kvinnekroppen, der medisinen og markedet tok kontroll over kroppene våre, sier Førde.
Frykten for medikalisering og argumenter om at man ikke skal «sette seg i Guds sted» har siden viket plass for nye debatter, ofte knyttet til surrogati.
Verdens «surrogacy hub»
Førde har skrevet doktorgrad om surrogati i India, hvor hun gjorde feltarbeid i 2012 og 2013.
– Klinikkene kalte India en internasjonal «surrogacy hub» med slagordet «first world treatment for third world prices».
I den 27. episoden av Kjønnsavdelingen spør programlederne hva et barn kostet da Førde gjorde sitt feltarbeid for ti år siden, og hvor eggene kom fra.
Kommersiell surrogati i India ble forbudt i 2019, og det internasjonale markedet for transnasjonal surrogati har siden forflyttet seg til andre land.
I tillegg til kommersiell surrogati, finnes også altruistiske avtaler hvor surrogaten ikke får betalt for å bære frem barnet.
– Nå diskuterer man for alvor å innføre altruistisk surrogati i Danmark, så det blir interessant å se hvordan det skal reguleres.
Surrogati på moten?
I de siste årene har flere Hollywood-kjendiser aktualisert surrogatispørsmålet. Nylig verserte for eksempel nyheten om at Paris Hilton hadde blitt mor gjennom surrogati fordi hun selv var for engstelig til å gå gjennom en graviditet.
– Jeg forstår utviklingen og ser på en måte hvordan reproduktive teknologier blir glamorisert, spesielt av rike mennesker som gjerne viser frem det de driver med, sier Førde.
Samtidig tviler forskeren på at surrogati kommer til å bli den nye normen, og legger til at de fleste nok ville foretrukket å få barn på gamlemåten.
– Det er fortsatt mye romantikk og hyllest rundt det å føde sine egne barn.
I lys av fallende fødelstall er det likevel et legitimt spørsmål: Kan reproduktive teknologier bøte på problemer knyttet til fallende befolkningstall? Og bør staten ta større ansvar for å gjøre disse teknologiene tilgjengelige for hvermannsen?
I land som Israel har staten ikke bare legalisert surrogati, men hjulpet infertile par med å finansier og organisere det.
Har Førde tro på en liknende ordning her til lands?
Hør hele intervjuet med forskeren ved å trykke på play-knappen under. Episoden er også tilgjengelig i appen hvor du hører på podkast.
