Hør podkasten i appen du vanligvis lytter til podkaster i, eller via soundcloud nederst i saken.
– På et tidspunkt bestemte jeg meg for at jeg ville ha barn, og jeg ville få det alene.
Det sier Maria Kielland Krag, som er mor til to. Hun er en av stadig flere norske kvinner som har valgt å bli mødre uten en mannlig partner. I Danmark kan man bli gravid ved hjelp av assistert befruktning og donorsæd. Norge har en streng lovgivning på området reproduksjon og bioteknologi (se faktaboks), men for Maria og andre som ønsker å bli foreldre spiller dette liten rolle.
– Jeg hadde reist til Saudi-Arabia hvis det var der det var mulig. Det er ikke der valget ligger, det ligger i hjertet, understreker hun.
Les også: Nye familieformer på kant med loven
40 år med teknologi
Reproduksjonsteknologi er teknologi som bidrar til å skape og overvåke en graviditet. I 1978 ble Louise Brown født som første barn av prøverørsbefruktning, som i dag kalles in vitro fertilisering (IVF). Kielland Krag så en rask utvikling mellom første og andre graviditet ved fertilitetsklinikken hun brukte.
– Andre gang var det behandlingsrom på rekke og rad, egne biokjemikere og ekstremt avansert teknologi. Jeg kunne stå og se på hvordan eggene delte seg, med en biokjemiker som bare passet på meg, forteller hun.
Utviklingen av teknologien som ga muligheten for graviditet ved assistert befruktning tok 10 år, sier Merete Lie, professor ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU.
– De eksperimenterte med tre ting: Å få eggcellen ut av kroppen, å lage et godt miljø i en laboratorieskål for å få eggcellen og sædcellen til å forene seg, og å få denne cellen til å feste seg i livmoren.
– Politikerne snakker om hverandre om egg- og sædceller og kvinner og menn.
Synet på kropp, kjønn og familie har endret seg med innføring av en teknologi der egg- og sædceller kan ses som adskilte fra kroppen, mener Lie.
– Nå ser vi at illustrasjonen av hvordan barn blir til, nesten aldri er to kropper, men to celler. Også når vi illustrerer hvordan barn blir til på gamlemåten, ved samleie.
I starten var meningene om assistert befruktning delte. Noen feminister var kritiske til at mannlige leger skulle kontrollere kvinners kropper, mens andre, som den radikale feministen Shulamith Firestone, så teknologien som frigjørende, sidenbarnefødsler ikke lenger trengte å være eksklusivt knyttet til kvinnekroppen. Malin Noem Ravn, førsteamanuensis og instituttleder ved Institutt for sosialantropologi ved NTNU, sier synet på teknologien har endret seg mye.
– Nå tenker man ikke lenger på det som et frigjøringspotensiale, men mer som et likestillingsverktøy mellom forskjellige grupper.
I Norge er assistert befruktning og bioteknologi ofte tema for politisk debatt. Uenigheten står om hvem som skal ha tilgang til teknologien. Merete Lie påpeker at likestillingsargumentet har vært det aller viktigste, ikke minst i diskusjonen om eggdonasjon, men at den endrede forståelsen av celler preger debatten.
– Politikerne snakker om hverandre om egg- og sædceller og kvinner og menn. Da blir disse cellene nærmest representanter for hvert sitt kjønn.
Les også: Eggstriden
Nye familiehistorier
Før var det ikke vanlig å snakke høyt om at man hadde fått medisinsk hjelp til å bli gravid, forteller Malin Noen Ravn, som har forsket på par som bruker assistert befruktning.
– Mens nå har det blitt naturlig, sier hun.
– Teknologien flytter grenser for hva folk forventer når det gjelder å få barn. Hvis man velger å stoppe, altså å forbli barnløs uten å gå videre til assistert befruktning, oppfattes det nå som et aktivt valg du tar.
– Jeg og mine barn mangler ingenting for at vi skal bli en komplett familie.
Utviklingen av reproduktiv teknologi har også vært med på å endre historien om hvem den såkalt normale familien er. For Maria Kielland Krag er det viktig å utfordre det hun ser som en etablert fortelling om enslige kvinner som velger å få barn uten en mann.
– Er det nødt til å være en trist skillingsvise for at folk skal lytte til den? Jeg synes det er rart at mange kvinner er med på å fortelle en historie om en mangel, at de lette etter mann, men ikke fant den rette. Den historien er bare med på å opprettholde ro og orden i det heterofile A4-landet.
– For meg var det ikke en mangel, men et valg. Jeg og mine barn mangler ingenting for at vi skal bli en komplett familie.
Les også: Kunstig befruktning har blitt naturlig
Hør intervjuet med Maria Kielland Krag om hvordan og hvorfor hun ble mor, om barnas oppvekst og reaksjonene hun har møtt, og med Merete Lie og Malin Noem Ravn om utviklingen av reproduktiv teknologi, og hva assistert befruktning betyr for likestilling og kjønnsroller:
Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.
Følg Kjønnsavdelingen på Soundcloud, iTunes, Facebook og Instagram.
Les også:
Surrogati: Den umulige drømmen om en fairtrade-baby
Kjønnsavdelingen episode 4: Kropp og helse
P-pillen 50 år i Norge: En historie om seksuell frigjøring og tvilsomme forsknings=metoder
Reproduksjonsteknologi:
- Assistert befruktning
- Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD): Gentesting av befruktede egg
- Fosterdiagnostikk: Fostervannsprøve, morkakeprøve eller ultralydundersøkelse.
Assistert befruktning er befruktning utenfor kroppen eller inseminasjon.
- Inseminasjon: Innføring av sæd i en kvinne på annen måte enn ved samleie, enten sæd fra donor eller partner.
- In vitro fertilisering (IVF), eller prøverørsbefruktning: Egg fra kvinnens eggstokker føres sammen med mange spermier fra mannen utenfor kroppen. Ofte stimuleres kvinnen først med hormoner slik at flere egg modnes. Det befruktede egget kan settes tilbake til kvinnens livmor etter 2-5 dager.
- Mikroinjeksjon (ICSI): Én sædcelle injiseres direkte inn i et ubefruktet egg med en mikropipette. Brukes hvis mannen har dårlig sædkvalitet, eller hvis IVF ikke har ført til befruktning.
Surrogati betyr at en kvinne blir gravid med, bærer fram og føder barn som skal overleveres til dem som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre etter fødselen.
Ved gestasjonell surrogati skjer unnfangelsen utenfor surrogatens kropp og med en annen kvinnes kjønnsceller. Det befruktede egget settes så inn i surrogatens livmor. Egget kan komme fra intendert mor eller en eggdonor. Sædcellen kan komme fra intendert far eller fra sæddonor. Barnet kan altså være genetisk i slekt med begge de intenderte foreldrene, en av dem, eller ingen.
§ 2-2.Krav til samlivsform
Assistert befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift eller som er samboer i ekteskapsliknende forhold.
§ 2-3.Vilkår for inseminasjon
Inseminasjon kan finne sted når mannen er befruktningsudyktig eller selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom, eller når to kvinner er gift eller er samboere i ekteskapsliknende forhold.
Inseminasjon kan også finne sted når mannen eller kvinnen er smitteførende med en alvorlig og kronisk seksuelt overførbar infeksjon.
Inseminasjon kan i særskilte tilfelle finne sted dersom kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom, jf. § 2-13.
§ 2-4.Vilkår for befruktning utenfor kroppen
Befruktning utenfor kroppen kan bare finne sted dersom en kvinne eller en mann er befruktningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsudyktighet.
§ 2-6.Avgjørelse om behandling
Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste.
§ 2-15.Anvendelse og tilbakeføring av befruktede egg
Befruktede egg kan ikke innsettes i livmoren til en annen kvinne enn den kvinnen eggcellen stammer fra.
§ 2-18.Forbud mot eggdonasjon og transplantasjon av organer og vev som produserer kjønnsceller
Donasjon av egg eller deler av dette fra en kvinne til en annen er forbudt.
Transplantasjon av organer og vev som produserer kjønnsceller fra en person til en annen med det formål å behandle infertilitet er forbudt.
En podkast om kjønn og likestilling.
Forskere og samfunnsdebattanter inviteres til å diskutere aktuelle utfordringer i et kjønnsperspektiv.
Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på iPhone, Spotify, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.