I studien av hvordan gener endres av miljø og livsstil, fokuserer epigenetikk på fosterets utvikling. Kvinnekroppen blir dermed kun en beholder – som man muligens kan påvirke.
Norske forskere har studert hvordan menn bedømmer vakre kvinneansikter. ‒ Vi går langt i å si at dette gjelder for mennesker, selv om vi bare har testet unge, friske, norske menn, vedgår hjerneforsker Siri Graff Leknes.
Det er ingen tvil om at det er kjønnsforskjeller i hjernene våre. Hva de betyr vet vi imidlertid ikke. Men vi vet at det biologiske kan forandres. Og vi vet at fargene i leketøysbutikken skyldes helt andre ting enn ulike hjerner.
Snart kommer en ny stortingsmelding om eggdonasjon, og regjeringspartiene er splittet i spørsmålet. Vårt syn på likestilling og kjønnsroller preger debatten, ifølge Merete Lie.
Det er «ekkelt» å snakke om, og bør ikke syns utenpå klærne. Samtidig skal det helst flyte lett og naturlig. Forskere fra flere fag har nå skrevet bok om mensen og morsmelk.
Er pinjeskrika en pasifistisk fugleart, hvor hunnene av og til har PMS-utbrudd? Eller er hunnene på toppen av dominanshierarkiet i denne arten? Biologers forventninger om kjønnet atferd påvirker tolkningen av forskningsresultater.
Nærbilder av munnbakterier. Egg- og sædceller i farger. Hjerneceller i bevegelse. Med fabelaktig ny teknologi kan vitenskapsfolk nå ta bilder som forteller eksakt om det vi tidligere bare måtte forestille oss. Eller?
Er samfunnsvitarar som ikkje nyttar biologiske forklaringsmodellar i forskinga si verkeleg kunnskapslause eller til og med motstandarar av biologisk kunnskap? Det undrar kjønnsforskar Harriet Bjerrum Nielsen på, i kjølvatnet av den høgtempererte debatten omkring underhaldningsprogrammet Hjernevask i fjor vår.
Isabelle Dussauge skulle bare skrive en liten anmeldelse av Hjernevask-boka, men endte opp med å dissekere teoriene i boka i detalj.
– Evnen til å bli tiltrukket av personer av samme kjønn er medfødt og arvbar, sier bokaktuelle Agnes Bolsø. Men at noe er medfødt betyr ikke nødvendigvis at det kan måles, scannes og telles, mener queerteoretikeren.
Er kjønnsforskningen og naturvitenskapen dømt til evig kollisjonskurs? Overhodet ikke, ifølge Center för genusvetenskap i Uppsala. Der har de spesialisert seg på kjønnsforskning i krysningen mellom natur og kultur.
«Egoistiske gener». «Kjønn som sosial konstruksjon». Mange fagbegreper er metaforer. Er det et problem når forskning skal formidles og debatteres utover faggrensene?
