Er kjønnsforskningen og naturvitenskapen dømt til evig kollisjonskurs? Overhodet ikke, ifølge Center för genusvetenskap i Uppsala. Der har de spesialisert seg på kjønnsforskning i krysningen mellom natur og kultur.

«Egoistiske gener». «Kjønn som sosial konstruksjon». Mange fagbegreper er metaforer. Er det et problem når forskning skal formidles og debatteres utover faggrensene?

Fødselsmaskinen Noelle føder kjønnsløse barn, mens musa Kaguya sprang ut av eggceller fra to hunnmus. Begge utfordrer de det naturlige mennesket.

Hvilke konsekvenser har den norske biopolitikken for enkeltmennesker? Er Gud erstattet med genetisk determinisme? Og hvorfor kan ikke to venninner få hjelp til å lage et barn sammen? Dette var spørsmål som ble berørt på seminaret "The future of assisted reproduction" 2. juni.

– Enkelte kjønnsforskere som uttaler seg offentlig om biologiske kjønnsforskjeller framstår som de rene analfabeter. Det er både pinlig og bekymringsfullt. Det sier professor og fem-darwinist Tone Bleie. Hun mener norske kjønnsforskere har mye å vinne på å gjøre seg kjent med biologisk-influert forskning på kjønn.