– Vi har forskningen på vår side. Men det blir ikke lyttet til, sier Berit Mortensen, jordmor og forsker ved Oslomet.

Når gravide ber om keisarsnitt utan at det er nokon spesiell medisinsk grunn til det, så ligg det ofte ei traumatisk oppleving bakom.

Mange kvinner sliter med bekkenleddsmerter etter svangerskapet. – De får ofte motstridende informasjon, og er usikre på hvilken behandling de kan få, sier forsker Anne Marie Gausel.

Ny forskning viser at par som er utrygge på hverandre har større sjanse for å slite pyskisk etter en fødsel.

Vår relasjon til fosteret gjennom historien er ikke bare basert på medisinsk kunnskap, men speiler også samtidens religiøse og politiske oppfatninger. Kortfilmen «Ikon» tar for seg våre forestillinger om fosteret fra 1500-tallet til i dag.

Norsk familiepolitikk har lagt til rette for at folk kan få de barna de ønsker seg, ikke blandet seg inn i antallet barn, ifølge forskere. De etterlyser mer forskning på fødselstrendene.

Hvem skal ha rett til assistert befruktning, og hvorfor? Spørsmålet som har preget debatter i Stortinget i 2018 var på agendaen også for 10 år siden. Hva har forandret seg?

Hvem lager barn? Er det menn og kvinner, eller egg- og sædceller? I episode 13 snakker vi om assistert befruktning, og hva denne teknologien har å si for kjønnsroller og likestilling.

I Nicaragua vil myndighetene få flere kvinner til å føde på sykehuset. Målet om pene tall overskygger kvaliteten i helsetilbudet til fattige kvinner, mener Birgit Kvernflaten.

Historien om jordmoryrket handler om mødre og barns helse, men også om kvinners inntog i utdanning og arbeidsliv. Nå feirer den norske jordmorutdanningen 200 år.

Vi spør Abdi Gele, forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI).