Legemidler under graviditet gir sjelden misdannelser hos barnet

– Vi bruker i snitt 27 år for å dokumentere om et legemiddel er trygt å bruke i svangerskapet. Jeg ønsker å redusere den tiden til 2,7 år. Og gjerne enda mindre!

Det forteller Hedvig Nordeng. Hun er professor i farmasi ved Universitetet i Oslo, og vant nylig Forskerforbundets Hjernekraftprisen for sin forskning på bruk av legemidler for gravide og ammende kvinner.

– Jeg er opptatt av at vi skal beskytte disse kvinnene med forskning, og ikke mot forskning.

Lenge har man nemlig vært redd for hvilke konsekvenser legemidler kan ha for det ufødte barnet. Derfor har man ekskludert gravide kvinner fra å delta i forskning med en intensjon om å beskytte dem og barna. Det er dette Nordeng mener med å beskytte mot forskning. Når hun heller vil beskytte med forskning, handler det om å fremskaffe et solid kunnskapsgrunnlag om sikkerheten av medisiner i svangerskapet når legemidlene først er på markedet.

– I den virkelige verden er det ikke godt nok å si at du ikke skal gi legemidler til gravide. Også gravide har kroniske eller akutte sykdommer som krever legemiddelbehandling.

Covid 19 og internasjonalt samarbeid

For tiden er Nordeng med på et større internasjonalt forskningsprosjekt om virkningene av Covid-19-pandemien og Covid-19-vaksinene for gravide. Hun trekker frem dette som et godt eksempel på hvorfor det er viktig å redusere tiden det tar å dokumentere sikkerheten til et legemiddel. 

– Hvor lang tid er det forsvarlig å vente på svar om vaksinen er trygg å bruke for gravide, spør hun retorisk.

– I enkelte tilfeller kan det faktisk være en større risiko å unnlate å bruke medisiner enn å bruke dem.

Pandemien viste med all tydelighet hvor viktig det er å etablere solide systemer og internasjonale nettverk for å kartlegge virkningen av vaksiner og legemidler, forteller Nordeng.

– Både legemiddelprodusenter, helsemyndigheter og akademia må ta sin del av ansvaret. Da holder det heller ikke om det bare er Norge og Europa som er langt fremme, sier hun. 

– Vi er nødt til å stå sammen med resten av verden. Man må ha etablerte nettverk som raskt kan mobiliseres, sånn at når det kommer nye epidemier og kriser, er vi bedre forberedt.

– Viktig å fokusere på mors helse

I dag bruker opptil åtte av ti kvinner et legemiddel under graviditeten, forteller Nordeng. Tall fra Reseptregisteret viser at omkring seks av ti henter ut reseptpliktige legemidler i løpet av svangerskapet. Når man ikke vet hvilke konsekvenser legemidlene har, kan det føre til at man blir usikker og bekymret, og velger å avstå fra viktig legemiddelbehandling under graviditet eller amming.

– Det er både store og små ting man bruker legemidler for å behandle, og som for alle andre trenger vi å kunne tilby god og trygg behandling til gravide og ammende.

Hun viser til større studier hun har deltatt i om bruk og sikkerhet av medisiner blant kvinner med alvorlig psykisk sykdom som et eksempel på at man må se barnets og morens helse i sammenheng.

– Vi ser at det ofte går bedre med dem som får medisinene de trenger, enn dem som ikke får behandling. I enkelte tilfeller kan det faktisk være en større risiko å unnlate å bruke medisiner enn å bruke dem, spesielt ved alvorlig sykdom hos mor.

Mor og barn-undersøkelsen

I Norge har vi et spesielt godt grunnlag for å gjøre god forskning på virkningen av legemidler, forteller Nordeng. Fordi de norske helseregistrene har så høy kvalitet, kan forskerne få tilgang på nødvendig data for å studere hvordan legemidler virker på kort og lang sikt. 

– Men det er noen begrensninger i registerforskningen. For eksempel kan vi bare studere virkningen av reseptbelagte medisiner, forteller hun.

– Vi trenger kunnskap om et bredere spekter av bivirkninger hos gravide.

Derfor gjør de også studier med utgangspunkt i Mor-far-barn-undersøkelsen (Moba-undersøkelsen) som startet opp i 1999 og som har nylig feiret 25-års jubileum. Dette er en av verdens største helseundersøkelser, med over 285.000 deltakere. Her har de også tilgang på blodprøver fra deltakerne, og opplysninger om reseptfrie legemidler fra spørreskjema som de gravide har fylt ut. 

Ved å koble MoBa-undersøkelsen opp mot helseregistrene, kan de undersøke hvilke diagnoser barna får senere i livet, forklarer Nordeng.

– Vi kan for eksempel studere om barn som har blitt eksponert for antidepressiva under svangerskapet oftere får ADHD-diagnosen sammenlignet med barn av mødre som var deprimerte uten medisinbruk. Vi har kunnet avkrefte en slik sammenheng, sier hun.

– Ved å inkludere genotype data fra blodprøvene, kan man i tillegg kontrollere analysene for genetisk sårbarhet.

Fra forskning til pasientformidling

I 2011 ble nettstedet TryggMammamedisin lansert av Regionale legemiddelinformasjonssentre (Relis). Dette er både et oppslagsverk for hvilke medisiner som er trygge og utrygge å bruke gjennom svangerskapet og under amming, men også en mulighet for brukerne til å komme i direkte kontakt med spesialister på området. 

– Slike tjenester er avhengig av  et solid kunnskapsgrunnlag for å kunne gi gode råd. I forskningen min er jeg opptatt av å fremskaffe et kunnskapsbasert grunnlag for kliniske retningslinjer og råd.

Nordeng kan berolige med at det er svært få legemidler som kan gi alvorlige misdannelser til barnet. I Norge forekommer misdannelser på 3–4 prosent av alle fødsler. Av disse igjen skyldes under 1 prosent bruk av legemidler.

– Det er bra at så få legemidler er fosterskadelige. Men vi trenger kunnskap om et bredere spekter av bivirkninger hos gravide. For eksempel må vi også vite om risiko for  spontanabort, lav fødselsvekt, svangerskapsforgiftning og nevroutviklingsforstyrrelser hos barnet øker på grunn av medisinbruk. 

Hjernekraftprisen ser hun som en bekreftelse på hvor viktig det er å tette kunnskapshullene i forskning på medisinbruk for gravide og ammende.