Når vestlige par får sine etterlengtede barn, sitter indiske surogatmødre igjen med en følelse av at de har gitt mer enn de har fått. Surrogati kan aldri bli en vinn-vinn-situasjon, mener antropolog Kristin Engh Førde.
«Etter ein svært lite opplyst debatt om amming, såg eg meg nøydd til å gjera faktasjekken sjølv. Eg deler resultatet», skriver sosiolog Helga Eggebø. Forskninga ho finn, viser at myndigheitene sine ammeråd bør endrast.
Jordmorfaget har fått sin tredje professor. HiOA uteksaminerer sitt første masterkull. Et av landets mest kvinnedominerte yrker er i endring, men flere menn er ikke nødvendigvis et mål.
Det er ikke bare fordi nordmenn stoler på velferdsstaten at vi har høyere fødselstall enn resten av Europa. Vi ser heller ikke for oss at det gode livet kan leves uten barn.
Alder er en risikofaktor for komplikasjoner med å få barn på linje med røyking og fedme, viser ny studie. Gambling med kvinnens biologi, mener forskere.
I studien av hvordan gener endres av miljø og livsstil, fokuserer epigenetikk på fosterets utvikling. Kvinnekroppen blir dermed kun en beholder – som man muligens kan påvirke.
Hvordan kan man være både en tilstedeværende forelder og en suksessfull arbeidstager? Dette spørsmålet har norske kvinner stilt siden 1970-tallet. Nå er det mennenes tur.
Snart kommer en ny stortingsmelding om eggdonasjon, og regjeringspartiene er splittet i spørsmålet. Vårt syn på likestilling og kjønnsroller preger debatten, ifølge Merete Lie.
Det er ikke bare norske barnløse som reiser utenlands for å skaffe seg et barn på moderne måte. Også i Midtøsten reiser mange par til et naboland med større muligheter for assistert befruktning.