Eggdonasjon er forbudt i Norge. Det betyr at infertile par som trenger sæddonor, kan få hjelp til assistert befruktning av det offentlige, mens par som trenger eggdonasjon ikke får hjelp.
Det er varslet en ny stortingsmelding om eggdonasjon i mars, og det er stor politisk uenighet om forbudet. De som argumenterer for eggdonasjon bruker ofte argumenter om likestilling i debatten:
For eksempel har Likestillings- og diskrimineringsombudet uttalt at forbudet mot eggdonasjon bryter med likestillingsloven, mens SV-leder Audun Lysbakken mener man må «likestille sæddonasjon og eggdonasjon».
Likestillingsforvirring
− Likestilling blir brukt på flere forskjellige måter i debatten om eggdonasjon, sier professor Merete Lie ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Sammen med antropolog Kristin Spilker analyserte hun debatten som gikk rundt bioteknologiloven før den ble revidert i 2003.
− Når likestillingsbegrepet blir brukt som argument for at eggdonasjon skal bli lovlig er det ofte uklart hvem som skal likestilles. Ofte alternerer debatten mellom å likestille egg og sædcelle, og det å likestille mor og far.
− I tillegg er det ofte vanskelig å skjønne hvem som blir likestilt av eggdonasjonen. Er det kvinnen som får mulighet til å bære fram et barn, eller er det mannen hennes som blir likestilt ved å få mulighet til å bli biologisk far?
Moderskapet viktig
Lie viser også hvordan tradisjonelle kjønnsroller kommer til syne i debatten. Særlig gjelder dette synet på moderskapet.
− Motstandere av eggdonasjon mener at moderskapet er knyttet til biologiske prosesser og at eggdonasjon vil utfordre det naturlige ved moderskapet. For motstanderne av eggdonasjon er det viktig at det ikke skal kunne være noe tvil om hvem som er mor.
− Slik er det ikke med hvordan vi definerer faren. I loven følger vi romerretten for å definere farskapet, slik at den som er gift med moren, er den som er faren til barnet. Den sosiale faren er den legale faren.
Med mor er det annerledes. Den som føder barnet, er også den som juridisk sett anses som moren til barnet.
− Den biologiske moren er den legale moren. Moderskapet skal utpekes med biologi, påpeker Lie.
Et annet sentralt argument for de som er mot eggdonasjon er også prinsippet om at barnet har rett til å vite om sitt biologiske opphav. Det er en av grunnene til at anonym sæddonasjon ble opphevet da bioteknologiloven ble revidert i 2003.
Forandret foreldreskap?
Lie hevder at teknologiske nyvinninger innenfor assistert befruktning utfordrer hvordan vi tenker om mor og far. På den ene siden styrkes den tradisjonelle familien ved at flere kan få genetisk egne barn. På den annen side fører reproduksjonsteknologien til at flere får barn på utradisjonelle måter der det ikke er genetisk slektskap, for eksempel ved eggdonasjon, surrogati og sæddonasjon til lesbiske par.
Med eggdonasjon kan et barn få tre forskjellige mødre. Den sosiale moren, den moren som bærer barnet fram som oftest blir sett på som den biologiske, og den genetiske moren som har donert egget.
− En annen endring vi har sett de seneste årene er at historien om hvordan et barn blir til, sentreres rundt eggcellen og sædcellen. Fortellingen om hvordan et barn blir til har dermed blitt lik for de som befruktes på naturlig måte og de som befruktes ved hjelp av assisterte metoder, sier forskeren.
Les tidligere sak fra Kilden om dette: Mamma og pappa eller egg og sædcelle?
Drar utenlands
Hvert år blir offisielt cirka tre prosent av barna som blir født i Norge til ved hjelp av assistert befruktning. Men her er det også mørketall, fordi mange drar utenlands for behandlinger som ikke er tillatt i Norge.
I flere europeiske land, inkludert våre naboland Sverige, Danmark, Finland og Island er eggdonasjon tillatt.
Eggdonasjon, samt surrogati er forbudt.
Loven omfatter temaer som assistert befruktning, genetiske undersøkelser av befruktede egg, fosterdiagnostikk og genterapi.
Det er også forbudt med anonym donor i Norge. Det betyr at et barn som er unnfanget med donorsæd kan ved fylte 18 år, få vite hvem donoren er.
Aktuelle lenker
Merete Lie er professor ved Institutt for tverrfaglig kulturstudier ved Norges teknisk- og naturvitenskapelige universitet, NTNU.