Kvinner hører ikke hjemme på prekestolen. I alle fall ikke ifølge de mest kristenkonservative. Men kvinner har en lang historie med å utgjøre flertallet av kirkegjengerne.
Men nå trekkes stadig flere unge menn mot kirkebenken. Flere medier i USA har slått opp at menn i «generasjon Z» trekkes mot kirkene, og i mars kunne også norske SSB bekrefte at hverdagsgudstjenestene er blitt mer populære blant unge voksne. Det er også en økning blant unge voksne som vil melde seg inn i kirka.
Men hva er grunnene til det?
Brudd med en langvarig trend
Allison Murray er feministisk teolog og har forsket på kristen litteratur som henvender seg til henholdsvis kristne menn og kvinner mellom 1970 og 2010.
– Det er mange som fascineres av dette med unge menn og religion, for det er et brudd med en langvarig trend, forteller hun.
– Du også?
– Ja, absolutt. Vi vet jo ikke hva som er grunnen. Handler det om en konservativ dreining blant menn? Eller kanskje handler det om at unge trekkes mot svart-hvitt-tenkning, foreslår hun, med henvisning til de mest kristenkonservative som vekker oppmerksomhet i USA.
Murray nevner en studie fra USA som viser at flere unge menn som går i kirken ønsker å reversere kvinners stemmerettigheter. De går med andre ord en del lengre enn den mer «tradisjonelle» konservatismen som man kanskje forbinder med blant annet bevegelsen mot retten til abort.
Her er det snakk om en ganske radikal reversering av kvinners rettigheter, ifølge Murray.
– Dette er tall som holder meg litt våken om natten. Samtidig: man skal ikke underslå unge gutters trang til å provosere, fortsetter hun.
– Kanskje de svarer det for å «trolle statistikken»?
Nylig snakket Allison Murray på et forskerseminar om menn og religion på Menighetsfakultetet i Oslo sammen med forskere fra Finland og Italia. Kati Tervo-Niemelä fra University of Eastern Finland bekreftet at også der observerte de noe «rart» i sine statistikker: Blant finske konfirmanter er det for første gang flere gutter enn jenter som sier de tror på Gud.
– Det er interessant at dette ikke er et isolert fenomen knyttet til USA. Så blir det spennende å se om dette er forbigående, eller om det fortsetter, sier Murray.
Sekulariseringen fortsetter
Ingrid Storm er professor på MF vitenskapelig høyskole, og blant initiativtakerne til seminaret. Hun har merket seg stadig flere oppslag om unge menn som strømmer til kirkene og anekdoter fra prester som opplever en økning blant unge menn – også i Norge.
Storm er verken overbevist om at det norske folk er mer religiøse, eller at unge menn er det, i alle fall her i Norge. Sekulariseringen fortsetter jo, sier hun.
– Hvordan måler man egentlig religiøsitet i stort?
– Da går man til spørreundersøkelser som undersøker religiøs tilhørighet, holdninger til tro og trosforestillinger. Og man spør hvor ofte man deltar i gudstjenester, samt medlemstall og konfirmasjonstall.
Noe som har skapt overskrifter er at flere tenåringer døper seg. Men da skal man huske på at dåpstallene totalt har gått ned; færre av de unge ble døpt som barn, understreker Storm.
– Konfirmasjon har så mange andre sosiale funksjoner i Norge. Det er vanskelig å si sikkert at det handler om økt religiøsitet. Likevel er det interessant at konfirmasjonen fortsetter å ha en viktig rolle, medgir hun.
Snarere enn at antallet religiøse øker, handler det om at tallene har sluttet å gå like raskt nedover, i alle fall dersom en ser samlet på det.
– Men det er interessant at det skjer en økning noen steder, særlig i en generasjon der færre har foreldre som er religiøse.
Religiøsitet handler om trygghet
En av de veletablerte teoriene som forklarer et folks religiøsitet – eller mangel på religiøsitet – handler om trygghet. Opplever du samfunnet som trygt, og at man kan stole på myndighetene, er behovet for religion mindre, den får færre funksjoner å fylle.
– Men nå er det veldig mye som skjer i verden. Det kan forklare en dreining mot konservative familieverdier; unge kan ha et behov for å finne dypere mening.
Forklaringen handler også om kjønn. For mens kvinner stort sett blir mer liberale, gjelder ikke det i like stor grad for menn. Noen unge menn er blitt mer konservative.
En av undersøkelsene Storm holder øye med, er European Social Survey. Her viser tallene at kvinnefiendtlige holdninger og motstand mot likestilling er mer utbredt blant religiøse.
– Det er blitt en sterkere kobling mellom religion og holdninger til kjønn i denne studien. Dersom dette forsterkes, kan det tenkes å føre til at man velger politikk ut ifra religion – og religion ut ifra politikk. Det er en politisering av religion på en måte som vi ikke er vant til i Norge. Men vi er ikke der enda.
Motreaksjon mot feminismen?
Denne overlappingen mellom religion og politikk har også vakt Allison Murrays nysgjerrighet. Hennes teori er at kjønn er blitt en form for «lingua franca». Lingua franca var et blandingsspråk som ble benyttet i middelalderen blant handelsreisende som reiste gjennom både Europa og det osmanske riket.
På samme måte som grammatikken ble forenklet i dette hjelpespråket, kan også konservative holdninger til kjønn være en form for brobygger mellom politikk og religion – og ulike avgreininger innen kristendommen – foreslår Murray.
– Da lar man det ligge om man er uenige i synet på eksempelvis barnedåp, og fokuserer i stedet på kjønnsroller.
– Kan dette gjelde på tvers av religioner også?
– Det ville ikke overraske meg. Og det er kun en hypotese, men jeg tror nok det til dels forklarer disse unge mennenes dragning mot kirken. Det resonnerer med en motreaksjon mot feminismen.
Kristen selvhjelp til menn og til kvinner
På 90-tallet skjedde det et skifte i det kristne bokmarkedet. Stadig flere av den kristne litteraturen som på mange måter kan minne om selvhjelpslitteratur, ble skrevet for henholdsvis kvinner og menn, trolig for å selge flere bøker til samme husholdning, påpeker Murray.
– Resultatet er en kjønnskomplementær tolkning av det å være kristen.
Altså at kjønnene skal utfylle hverandre. Skal menn være ledere, må kvinner være underdanige. En av disse bøkene som Murray har undersøkt nærmere, handler om menn som kirkegjengere. For kvinner går jevnt over mer i kirken enn menn. Forfatteren argumenterte for at musikken og den passive måten gudstjenestene var organisert på, appellerte mer til kvinner, og oppfordret kirken til å organisere dugnader og flere aktiviteter.
Mange av rådene er helt uproblematiske i seg selv, ifølge Murray. I Petersons bestselgende bok «12 rules for life» finner du råd om å stå opp og re opp senga og pusse tennene. Det er overbygningen som er problematisk.
– Det er en teologi som tar utgangspunkt i et ganske spesifikt historisk tidspunkt, nemlig den amerikanske kjernefamilien på 50-og 60-tallet.
Før feministene kom og «ødela alt», sier Murray med et skjevt smil.
– Jeg vet ikke hva disse forfatterne tror du må tjene for å ha en familie som lever på kun en inntekt. Dette er en livssituasjon som ikke er oppnåelig for de fleste i USA i dag, og det å sammenstille en svært klassespesifikk og privilegert måte å arrangere familielivet på med tro, er svært problematisk.
