Unge gutter knytter kroppsidealer til identitet og psykisk helse

«Peter» skulle ønske han var litt høyere, mens «Thomas» har satt seg fore å bli bredere over skuldrene. «Noah» har en jobb å gjøre med lårene sine. Alt i alt er de likevel ganske fornøyde med kroppene sine, men de kan ikke tillate seg å hvile på verken laurbær eller sofaen. Både damene, potensielle arbeidsgivere og ikke minst resten av gutta, følger nøye med på dem. Det er ikke lenger bare øynene som er sjelens speil – hele kroppen skal helst vise at du har kontroll på livet, psyken og økonomien.

Det er i alle fall noe i denne retningen guttene tenker selv, kan vi lese i den kvalitative studien «Gutters tanker og følelser om egen kropp og utseende», publisert i Sykepleien forskning.

– Vi skal ikke generalisere verken ut ifra vår studie eller om ungdommen generelt. De er like mangfoldige som voksne, og mange av dem gjør en kjempegod jobb med å ta gode og sunne livsvalg, sier artikkelforfatter Inger Christine Krath Hansen. 

– Samtidig er det viktig for alle mennesker å vite hvor redningsbøya befinner seg, hvis vi trenger den – også for unge gutter, 

Krath Hansen har bakgrunn som helsesykepleier, en yrkesgruppe som gjerne skulle hatt mer kontakt med unge gutter, om både trening, psykisk helse og hva enn annet de skulle ønske å diskutere med en kompetent voksen. Et av målene med den nylig publiserte studien, var å finne ut hva man kan gjøre for å få gutter til å benytte seg mer av helsesykepleier og liknende tilbud.

Tøffe gutter gråter ikke

Noe har skjedd med gutta den siste tiden. Eller, kanskje har det bare ikke skjedd, det vi trodde skulle skje. Funnene Krath Hansen forteller om, føyer seg inn i en fortelling som stadig dukker opp i både aviser og sosiale medier: Den moderne mannen er ikke så «moderne» som vi trodde han skulle være.

– Jeg oppfattet at disse unge guttene hadde et veldig tradisjonelt syn på manndom og maskulinitet, noe som overrasket meg. For meg ligger dette 30–40 år tilbake i tid. Det er merkelig, all den tid vi de siste 20 årene har fokusert så mye på gutters psykiske helse, sier Krath Hansen.

Guttene var helt unisone på at det er veldig lite maskulint å snakke om følelser hos en helsesykepleier.

I jobben som helsesykepleier erfarte hun, i likhet med mange av kollegene sine, at jenter i mye større grad enn gutter oppsøker skolehelsetjenesten for å snakke om kroppspress og psykisk helse. Samtidig forteller tall fra Ungdata at opplevelsen av kroppspress er ganske likt fordelt mellom kjønnene.

– I studien vår kommer dette veldig tydelig fram. Guttene var helt unisone på at det er veldig lite maskulint å snakke om følelser hos en helsesykepleier, sier Krath Hansen.

Gir viktig innsikt

Hun understreker at resultatene fra studien ikke er generaliserbare, men mener de likevel gir viktig innsikt i hvordan gutter kan tenke om kropp og trening. 

Deltakerne i studien går forskjellige studieretninger, og har forskjellig sosioøkonomisk og etnisk bakgrunn. Interessen for trening og kropp har de felles, men de forholder seg til temaet på forskjellige måter. Av de ni deltakerne trente noen daglig, mens andre hadde mindre erfaring med trening og fysisk aktivitet.

Måten rekrutteringen foregikk på, kan ha gjort at de som meldte seg var de som hadde egne tanker og erfaringer rundt tematikken. Det positive med dette, var at alle deltakerne var i stand til å reflektere på omtrent samme nivå rundt de samme tingene, mener Krath Hansen.

– Men de som begrenser den fysiske aktiviteten sin til å slepe rundt på bøker eller musikkinstrumenter er kanskje ikke med her?

– Nei, det tror jeg stemmer. For å fange opp bredden som finnes i holdninger til disse temaene, hadde det vært gunstig om noen gjorde en større, kvantitativ undersøkelse, sier Krath Hansen.

Kropp og identitet

Drømmekroppen er pen å se på, men den er også en billett til kule miljøer, og en forutsetning for å komme i kontakt med andre drømmekropper av motsatt kjønn. «[D]et er flere pene vellykkede næringslivstopper enn stygge» sa en av informantene i «Gutters tanker og følelser om egen kropp og utseende».

Krath Hansen mener noe av det viktigste de fant, var koblingen informantene trakk mellom kropp og identitet.

Idealkroppen de beskriver befinner seg innenfor et veldig lite vindu, mellom de utrente og de overtrente.

– Enkelt sett kan man tenke at kropp og utseende handler om å se bra ut for kompiser eller potensielle kjærester. Men vi fant at den handlet om veldig mye mer enn det, på det personlige identitetsnivået, sier hun.

– Kroppen går på en måte foran oss, og forteller hvem vi er. For disse guttene var det veldig viktig at kroppen stemte overens med hvordan de ønsket å framstå. Det overrasket oss litt at de knyttet en trent kropp så tett til det å være hardtarbeidende og nå målene sine.

Flere av guttene i studien trakk fram at selvdisiplinen som ligger bak en veltrent kropp, kan overføres til jobb og andre relasjoner. Selv vurderte de veltrente mennesker som mer kompetente, og forventet å bli vurdert slik av andre.

Informantene var mer uenige om hva en utrent kropp fortalte omgivelsene. Noen antok at de med utrente kropper rett og slett ikke er interesserte i å trene. Andre fortalte at de koblet utrente kropper med negative egenskaper.

– Noen knyttet utrent kropp til psykisk uhelse, og å ikke ha det så bra. Dersom man antar det, blir det desto viktigere å ikke havne i denne kategorien selv.

Deilig, men ikke dum 

Krath Hansen påpeker at guttene også hadde negative assosiasjoner til overdrevent trente kropper.

– De som var altfor godt trent, ble omtalt som «bola», og ble vurdert som litt dumme. Idealkroppen de beskriver befinner seg innenfor et veldig lite vindu, mellom de utrente og de overtrente, sier hun.

Når guttene styrer unna helsesykepleiere og liknende, blir internett og sosiale medier enda viktigere kilder til informasjon om kroppen og hvordan den bør være – og hvordan den kan bli nettopp slik. Det skorter ikke på trenings- og kostholdsråd, innsalg av kosttilskudd og motiverende monologer på internett. Spørsmålet er hvor nyanserte og velfunderte rådene de finner er.

– Det trenger ikke være dårlige råd, men de kommer ofte fra det med et veldig forenklet syn på ting. Influensere snakker gjerne ut fra egne erfaringer, og noen ganger er de sponset av kommersielle aktører. Men det som funket for influenseren, funker ikke nødvendigvis for alle, sier Krath Hansen.

Estetisering av mannskroppen

Fredrik Langeland er forsker ved Nordlandsforskning, hvor han blant annet jobber med spørsmål om menn og maskuliniteter. Han setter holdningene guttene i studien utviser i sammenheng med tendenser som har eksistert lenge, men som i det siste har fått bredere tilslutning.

– På 80-tallet dukket Arnold Schwartzenegger og Sylvester Stallone opp, som en slags politiske symboler på en ny kroppskultur blant menn, i kjølvannet av de mykere verdiene som hadde dominert på 70-tallet, sier Langeland. 

– Men det å gå på «gymmen» var i stor grad forbeholdt de spesielt interesserte – nå er å gå på treningssenter blitt veldig vanlig.

Mens det tidligere har vært et maskulint ideal å være ujålete og først og fremst vurdere kropp ut fra funksjon, blir herrekroppen nå i større grad gjort til objekt for skjønnhetsvurderinger. Langeland kaller det «estetisering av mannskroppen».

– Den metroseksuelle bølgen, urbane menn som var opptatt av kroppsestetikk og mote, vokste fram rundt år 2000, sier han. 

– Håndballprofilen Kristian Kjelling ble ansiktet utad for Brun og Blid, og også i fotballen fikk vi spillere som var opptatt av stil og estetikk – ikke bare å spille god fotball.

Symbolikk fra «mannosfæren»?

Langeland har tidligere forsket på den såkalte mannosfæren, altså mannsdominerte internettmiljøer hvor konservative kjønnsvurderinger og mannsaktivisme blandes med negative karakteristikker av kvinner. For de fleste er den voldtekts- og traffickingmistenkte influenseren og tidligere kampsportsutøveren Andrew Tate den mest kjente representanten for dette hjørnet av internett.

Tidligere i år skrev Langeland en kronikk i Nettavisen om hvordan symbolikk fra mannosfæren dukker opp hos kjente mannlige influensere i Norge.

– Kan det være at disse guttene blir utsatt for slike holdninger når de søker opp trenings- og kostholdstips i sosiale medier?

– Det er et godt spørsmål, som vi dessverre ikke har noe særlig forskning på. Det kan vi rett og slett ikke vite sikkert, sier Langeland. 

– Men de fleste unge kommer sannsynligvis i kontakt med denne kulturen på en eller annen måte, fordi aktører som Tate og liknende er såpass til stede på internett – uavhengig av dette med trening og kosthold. Men igjen, så vet vi lite om hva slags verdier de tar med seg derfra.

Kroppspress på godt og vondt

Ordet «kroppspress» har negative konnotasjoner for de fleste av guttene i studien. Samtlige hadde opplevd dette, og en av deltakerne beskrev det som problematisk å bli «skannet» når han kom inn i en ny sosial setting. En tredjedel av informantene fant også positive aspekter ved kroppspress, og trakk fram at det holdt dem motiverte, og at sunne kropper tross alt er å foretrekke.

Det som startet med et ønske om litt større biceps, kan bli en vond overopptatthet av kropp.

– De fleste informantene sier at de er fornøyde med kroppen sin, men rett etterpå lister de opp massevis de vil endre eller forbedre. Har de egentlig noen endestasjon for treningen sin, eller tror du det kan skli ut?

– Nei, jeg tror ikke de blir helt «ferdig» på noe tidspunkt. Og når du opplevd det lenge nok, googler du kanskje «how to build muscles», og blir pepret med reklame for både lovlige og illegale produkter som skal hjelpe deg, sier Krath Hansen. 

– Det som startet med et ønske om litt større biceps, kan bli en vond overopptatthet av kropp. Og i verste fall kan uskyldige kosttilskudd bli erstattet med mer tvilsomme produkter, ettersom misnøyen øker, sier Krath Hansen.

Puberteten som redningsaksjon

– Hvor bekymret er du?

– De aller fleste gutter takler dette kjempefint. Man kan også se på puberteten som en slags redningsaksjon fra kroppens side – den hormonelle påvirkningen i puberteten vil bidra til både muskel- og lengdevekst. I studien vår finner vi at de med sen pubertetsdebut er mer plaget av kroppsmisnøye og -press.

At det for de fleste går fint til slutt, bør imidlertid ikke være et hvileskjær, mener Krath Hansen. Veien dit kan være tung og vanskelig å gå på egen hånd, påpeker hun, og viser tilbake til studiens hensikt:

– Det finnes et hjelpetilbud der, for eksempel helsesykepleierne, som kan gi de som strever med kroppsmisnøye et lite løft i hverdagen. Men dette forutsetter målrettet, forebyggende arbeid fra skolehelsetjenestens side, med fokus på gutters forhold til kropp, identitet og trening.