Studie om menn og abort: Samtlige følte tap av kontroll

– Mitt kanskje viktigste funn er at mennene går gjennom en prosess som ikke er så ulik kvinnenes, sier Hege Follestad, doktorgradsstipendiat ved Nord Universitet.

Follestad har skrevet bokkapittelet «Manøvrering mellom maskuliniteter – en studie av menns erfaringer ved uplanlagt graviditet». Studien er basert på individuelle intervjuer med sju menn mellom 22 og 51 år.

– Mennene står i en livskrise ved at kvinnen de har eller har hatt et forhold til er blitt uplanlagt gravid og vurderer abort, forteller hun. 

– I likhet med kvinnene opplever de usikkerhet og frykt ved å stå foran et livsendrende valg. 

Et eksistensielt valg

Follestad er utdannet psykiatrisk sykepleier og har gitt veiledning til kvinner og par som vurdere abort. Denne erfaringen har vært en viktig motivasjon for doktorgradsprosjektet.

– Å vurdere å ta abort er et eksistensielt og etisk valg, i tillegg til at parene jeg veiledet ofte var uenige, forteller hun.

– Det er jo kvinnens beslutning, men det er også viktig å se mannen i dette. 

Follestad ble mer og mer interessert i mannens perspektiv, men oppdaget at det fantes lite litteratur om det. Det motiverte henne til å forske på temaet.

– Jeg forsto at det var et tema som trengtes å forskes på, sier hun.

– Mannens perspektiv på abort er jo et litt vanskelig tema på et vis. Litt sånn: Ikke tråkk i dette! Men det tenger ikke å være noen motsetning mellom det å møte mannens perspektiv og ivareta kvinnens rettigheter.

Tap av kontroll

I sin analyse av mennenes fortellinger har Follestad brukt kritisk maskulinitetsteori, som vil si å undersøke hvordan mennene «gjør maskuliniteter».

– Mennene deltok i studien mens kvinnen var mellom seks og ni uker på vei. De sto altså midt i kvinnens valg mens jeg snakket med dem, sier hun. 

Samtlige av mennene jeg intervjuet kjente på tap av kontroll, forteller Follestad.

– De sto midt i et stort livsvalg, men uten beslutningsmyndighet, utdyper hun.

– Den tradisjonelle hegemoniske maskuliniteten blir dermed snudd på hodet: Kvinnen har makten over sin egen kropp, og mennenes posisjon blir underordnet. Dette stred med tradisjonelle forventninger til mannen, som sterk, handlekraftig og den som tar ansvar for å forsørge familien.

Samtidig er mannens rolle som omsorgsperson heldigvis blitt utvidet, understreker Follestad.

– I Norge er menn i dag inkludert i omsorgen for barna; de deltar på svangerskapskontroller, er med på fødselen og tar sin del av barselpermisjonen.  

Mellom avmakt og handlekraft

Follestad fant at mennene manøvrerte mellom ulike maskuliniteter, mellom avmakt og handlekraft.

– Samtlige av mennene la vekt på å stå i situasjonen og «å ikke stikke av». I tillegg til kravene de stilte til seg selv, var de opptatt av hva samfunnet forventet av dem, forteller hun.

– Selv om de var uenige i kvinnens valg, så tok de ansvar. Flere kjente på hjelpeløshet og frustrasjon, men de var likevel opptatt av å støtte kvinnene, sier hun.

Alle mennene kjente på tap av kontroll, men tok også ansvar på ulike måter.

– De tok ansvar der de kunne, for eksempel ved å bestille legetimer eller undersøke økonomiske muligheter.

Klarte å mobilisere

Follestad ble imponert over mennenes evne til å mobilisere i en vanskelig situasjon.

– Det å ikke ha kontroll over en så viktig beslutning i eget liv ga en følelse av å miste fotfestet. Likevel klarte mennene jeg intervjuet å mobilisere til handling utover seg selv: Hvis de selv ikke ønsket å bli far skulle ikke det gå ut over barnet eller kvinnen, sier hun.

De fleste ble involvert av kvinnene i prosessen med å ta et valg. Men noen av mennene som ikke ønsket barnet ble utestengt, forteller Follestad. 

– Sannsynligvis fordi kvinnen var redd for å bli påvirket til å ta abort hvis hun ikke ønsket det, sier hun.

– Mennene følte dette som et dilemma. De spurte seg: Er det ikke rom for å være ærlig i en sånn situasjon? Legger jeg press på henne ved å si at jeg ikke ønsker barnet? 

– Abort er fortsatt tabu

– Vi trenger mer forskning på erfaringer med å ta abort, både menns og kvinners perspektiv. Når det kommer til forskning på menns erfaringer kjenner jeg faktisk ikke til noen studier i det hele tatt, sier Eva Sommerseth.

Sommerseth er jordmor og førsteamanuensis emerita ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har forsket på kvinners erfaringer med svangerskapsavbrudd, senest i en studie om medikamentell abort. 

– En graviditet involverer to parter, enten det ender med en abort eller fødsel, understreker hun. 

– Derfor er det viktig at vi får mer kunnskap også om menns erfaringer, selv om det er selvfølgelig kvinnen som må ta den endelige beslutningen.

I intervjuene Sommerseth har gjort med kvinner som har tatt abort, kommer det frem at kvinner bærer på skyld og skam i mange år etterpå. 

– Abort er fortsatt et tabubelagt tema, noe som også rammer menn. I dag er både sex, prevensjon og svangerskap en del av den offentlige samtalen, mens abort fortsatt ikke snakkes om, sier hun.

– Kvinner som har tatt abort for tjue år siden kan fortsatt fortelle om hendelsen ned til hver minste detalj. Dette er typisk for traumer, og vi vet fra forskningen at det som hjelper mot traumer er å snakke om dem.

En sammensatt gruppe

Deltakerne i studien til Follestad var en sammensatt gruppe. Noen var i utdanning, andre i jobb. Bare én hadde barn fra før. Samtlige ble rekruttert via et veiledningssenter for gravide.

– Mennene var i en sårbar situasjon, det var derfor viktig å skape tillit og en trygg ramme rundt samtalesituasjonen. De fikk også tilbud om å prate med helsepersonell i etterkant ved behov, forteller Follestad. 

Livssituasjon og alder betydde mye for hvordan de taklet og navigerte i situasjonen. Flertallet av mennene ønsket at kvinnen skulle ta abort, men det var også en som ønsket å beholde barnet, forteller Follestad. 

– Parene som går til samtale gjør ofte det fordi de er uenige. Men det er også noen som kommer fordi det er uplanlagt, sier hun.

– Et par av mennene var studenter, en hadde helseproblemer og en hadde barn fra før. Jobb og økonomi spilte en stor rolle for hvordan de opplevde situasjonen, og så for seg en eventuell fremtid som far.

Follestad understreker at selv om mannen ønsker noe annet enn kvinnen betyr ikke det at han er en «kjip fyr».

– Jeg var opptatt av at mennene skulle sette ord på hva de tenkte og følte i situasjonen. På den måten håper jeg at menn som står i det samme kan forstå at de ikke er alene; at det å føle ambivalens er normalt.

Påvirker forholdet

Follestad er klar på at studiens funn ikke er representativt da utvalget er lite.

– I tillegg er deltakerne rekruttert fra en gruppe som i utgangspunktet ønsket veiledning, og dermed menn som ønsket å snakke om situasjonen og løfte frem perspektivene sine, sier hun.

– Jeg har jo ikke snakket med noen av mennene som ikke tar kontakt med et samtale- eller veiledningstilbud. De tause mennene, og de som ikke ville klart å stille opp i en sånn situasjon er altså ikke med.

Studiens verdi ligger i at den løfter frem mennenes stemme. Både for menn som opplever å stå i en liknende situasjon, og for veiledere, mener Follestad.

– Temaet er generelt underbelyst. Mennene jeg snakket med ønsket å lese om andre menns erfaringer, men hadde ikke funnet noe litteratur om det.

Follestad er også opptatt av hvordan valget – om å ta abort eller ikke – påvirker forholdet i ettertid. Også her trenger man mer forskning, mener hun.

– Det å ivareta både mannen og kvinnen på en slik måte at de kommer ut av det på en best mulig måte er helseforebyggende for begge to, sier hun.

– Det handler ikke bare om selve valget. Det er mye mer komplekst. Å stå i denne situasjonen innebærer en livskrise. Samtidig er det allmenngyldig, nesten halvparten av alle graviditeter er uplanlagte. Men det betyr ikke at alle er uønskede.