Den 3. desember vedtok Stortinget en ny abortlov med 138 stemmer mot 31.
– Og det skal vi se gjennom hele historia, at det som avgjør hva slags abortlov du har, det er jo hva slags flertall det er på Stortinget. Det hjelper ikke hvor mange demonstrasjonstog som går, det er Stortinget som beslutter.
Det sier statsviter Kari Tove Elvbakken som har skrevet om abortlovens historie og er blant gjestene i den nye episoden av «Kvinner som forandret Norge».
Da abortloven ble vedtatt i 1978, og som har blitt stående mer eller mindre urørt fram til 2024, ble den i følge professoren mer eller mindre banket gjennom.
– Nei, dette var ikke noe kompromiss. Det var ingen fra de borgerlige partiene som brøyt ut av sitt parti og stemte for dette.
NY EPISODE AV KVINNER SOM FORANDRET NORGE: Abortlovens historie
Å føde i det skjulte var forbudt
I den siste episoden av Kjønnsavdelingen: Kvinner som forandret Norge ser Kilden nærmere på historien om abortloven: Fra det var forbudt å føde i «dølgsmål», altså i det skjulte, som en måte å hindre barnedrap på, til nyere tids abortdebatter.
På 1800-tallet ble nemlig barnedrap sett på som et alvorlig sosialt problem.
– Det at en ugift kvinne føder i det skjulte, var lenge forstått som et alvorlig sosialt problem, forteller doktorgradsstipendiat ved NTNU, Maria Antonie Sæther .
Rundt midten av 1800-tallet hadde Norge den strengeste strafferammen for barnedrap blant de skandinaviske landene.
– Mot slutten av 1800-tallet ser vi at det utvikler seg en mer sosialt orientert tenkning knytta til straff og rett.
En av de store stridspunktene var om abort på humanitært grunnlag eller «sosial indikasjon» skulle være tillatt. Dette var oppe til diskusjon på 30-tallet, 50-tallet og i forbindelse med abortlovene som ble vedtatt på 70-tallet.
Her var arbeiderderpartikvinne Aase Lionæs en viktig talskvinne, og den første som tok til orde for fri abort fra Stortingets talerstol i 1967.
Hør hele episoden der du lytter til podkast:
