Maiers dagbok er blitt et symbol på den norske jødeforfølgelsen. Skeivheten hennes snakkes det fremdeles ikke om, mener forsker Ingeborg Helleberg.

Da Europa åpnet grensene for fri flyt av arbeidskraft, gikk de samtidig med på et felles lovverk på arbeids- og sosialfeltet. Det skulle åpne nye muligheter for likestilling.

Ny bok om mensens kulturhistorie viser at den økonomiske utviklingen påvirker hvordan vi ser på menstruasjon.

I to bøker ser forskere på polarhistorien med nye øyne. ‒ De etablerte polarheltene drysser melis over nasjonens polare historie, men det er vanlige folk som skaper den, sier Marit Anne Hauan.

– Det Collett skrev til sønnene og venninnene sine, kan fortelle oss mer om hvem hun var enn brevene til Welhaven, Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, sier Marius Wulfsberg. Han er redaktør for en fersk utgivelse av Colletts brev.

Norge bruker sitt gode omdømme som likestillingsland for å belyse andre politiske interesser i nord, ifølge Eirinn Larsen.

– Håndboka retter seg mot de ansatte og har som mål å bedre kjønnsbalansen i museets samlinger, ustillinger og formidling, forteller Thea Aarbakke.

Stigmatiseringen av «tyskerjenter» under og etter krigen er et symptom på en dobbeltmoral med lange historiske røtter i Norge, mener Knut Erich Papendorf.

Birgitta hadde en betydelig stemme i Europa og var den største kvinnelige forfatteren i senmiddelalderen, forteller Unn Falkeid.

Kjønnsforskjellene toppet seg på 50-tallet, mens på 60-tallet begynte kvinner å kreve reell likestilling med menn. Det skriver Hilde Gunn Slottemo om i en ny bok om Norge på 1900-tallet.

Filosofi er mer enn bare etikk, vitenskapsfilosofi og logikk, det er også feminisme, mener Ingeborg W. Owesen. Hun har nylig skrevet bok om feminismens filosofiske historie.

Anna Tumarkin knuste den akademiske filosofiens glasstak, skriver Kristin Gjesdal.

Gerda Walther er det sosiale fellesskapets filosof, skriver Kristin Gjesdal.

Edith Steins empatibegrep er blitt gjenstand for økende interesse, skriver Kristin Gjesdal.