De var anerkjente både nasjonalt og internasjonalt. Men i dag er det få som kjenner til kvinnelige tekstilkunstnere fra begynnelsen av 1900-tallet.

– Vi har forskningen på vår side. Men det blir ikke lyttet til, sier Berit Mortensen, jordmor og forsker ved Oslomet.

– Det binære synet på kjønn var særlig dominerende i behandlingen på 50-tallet, sier Ketil Slagstad. Han har skrevet avhandling om transmedisinens historie.

Maiers dagbok er blitt et symbol på den norske jødeforfølgelsen. Skeivheten hennes snakkes det fremdeles ikke om, mener forsker Ingeborg Helleberg.

En gammel, anonym skinnkoffert i et magasin i Halden satte tre ivrige museumsansatte på sporet av livet til «Den fektende damen».

Da Europa åpnet grensene for fri flyt av arbeidskraft, gikk de samtidig med på et felles lovverk på arbeids- og sosialfeltet. Det skulle åpne nye muligheter for likestilling.

Ny bok om mensens kulturhistorie viser at den økonomiske utviklingen påvirker hvordan vi ser på menstruasjon.

I to bøker ser forskere på polarhistorien med nye øyne. ‒ De etablerte polarheltene drysser melis over nasjonens polare historie, men det er vanlige folk som skaper den, sier Marit Anne Hauan.

– Det Collett skrev til sønnene og venninnene sine, kan fortelle oss mer om hvem hun var enn brevene til Welhaven, Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, sier Marius Wulfsberg. Han er redaktør for en fersk utgivelse av Colletts brev.

Norge bruker sitt gode omdømme som likestillingsland for å belyse andre politiske interesser i nord, ifølge Eirinn Larsen.

– Håndboka retter seg mot de ansatte og har som mål å bedre kjønnsbalansen i museets samlinger, ustillinger og formidling, forteller Thea Aarbakke.

Stigmatiseringen av «tyskerjenter» under og etter krigen er et symptom på en dobbeltmoral med lange historiske røtter i Norge, mener Knut Erich Papendorf.

Birgitta hadde en betydelig stemme i Europa og var den største kvinnelige forfatteren i senmiddelalderen, forteller Unn Falkeid.