I de historiske dramaene om hekseprosessene var heksene mer enn ofre, de var også samfunnskritikere. I sitt prisverdige masterprosjekt viser Janet Handley hvordan dramaets hekser illustrerer kvinnerollen i 1600-tallets Storbritannia.

I historien om skilsmisser kan vi få kunnskap om hvor grensen gikk for det å tukte kone og barn, og samfunnets idealer for samliv mellom ektefeller.

Hvordan har kampen for likestilling utviklet seg siden 1970-tallet? I sjette episode av Kjønnsavdelingen snakker vi om dagens feminisme, og sammenligner med 70-tallets kvinnekamp.

Harriet Bjerrum Nielsen har intervjuet tre generasjoner norske kvinner og menn over en periode på tjue år. Nå har det blitt bok.

Massemedier og brennevinsfyll var to viktige faktorer som påvirket kvinnenes rolle på 1800-tallet, mener historiker.

Futurismen bante i praksis vei for feminismen, mener Madeleine Gedde Metz.

Cecilia Brækhus er bare en av flere norske kvinnelige utøvere som har bidratt til å sette kvinneboksingen på kartet, i Norge og internasjonalt, ifølge forsker Anne Tjønndal.

Eventyrlyst, trang til selvstendighet og kvinnefellesskap, drev mange kvinner på begynnelsen av 1900-tallet til å bli misjonærer.

De første politikvinnene gikk inn i en mannsbastion på 1950-tallet, til sterke protester. Den beste strategien var å være flinkere enn gutta, men beholde femininiteten.

Allerede under hekseprosessene begynte man å trekke grenser mellom fornuftige og forrykte mennesker. Lege måtte konsulteres for å skille hekseri fra blant annet melankoli.

Å skreve med bena rundt en cello var umoralsk, klaverposisjon var mer sømmelig. Dermed ble kvinnene svært viktige for utvikling av pianokomposisjon og –spillestil.

Enslige mødre sliter i en kultur der standarden settes av familier med to foreldre og to inntekter, ifølge forsker.

Svenskene, danskene og resten av Europa raste forbi, mens Norge forble det en forsker kalte et kvinnehistorisk uland. Men til slutt fikk de gjentatte forslagene noe gjennomslag. Resultatet er nettsida du sitter og leser i nå.

Medan det offisielle Noreg smykka seg med å stille krigsforbrytarar for retten i rettsoppgjeret, vart dei såkalla tyskertøsene straffa utan lov og dom, sjølv om dei ikkje hadde gjort noko kriminelt.

Da forskar Dunja Blazević spurde kvinnehistorie-nestor Ida Blom om korleis det var å vere kvinnehistorikar på 1970-talet, fekk ho følgjande svar: Vi visste ingen ting om kvinners historie.