På 1950- og 60-tallet flokket horder av husmødre til kinoene på dagtid for å se timelange reklamefilmer.

– Dette omfattende arkivmaterialet er en ukjent gullgruve for mange kjønnsforskere, sier Bente Granrud ved Nasjonalbiblioteket.

I 1988 fant sosiolog Elisabeth L’orange Fürst at det ikke var likebehandling av kjønnene i akademia. Boken hun skrev skapte rabalder. 25 år seinere reflekterer hun over hvordan boken ble mottatt og hvilken virkning den har hatt.

– Det at kvinner er utelatt fra lister over historiens viktigste tenkere handler ikke nødvendigvis om at deres arbeid er av dårligere kvalitet. Det handler like gjerne om hvem som har midler til å promotere seg selv, sier professor Jorunn Økland.

Da Solveig ønsket å skifte fra engelsklinjen til reallinjen, ble lektoren som skulle ha klassen så fortvilet over å få enda en jente at han forsøkte å skremme henne. «Det er jo så tungt. Det er mange som dør», sa han.

Feminismens historie er uløselig knyttet til europeisk filosofihistorie, men blir i beste fall presentert i et eget kapittel for spesielt interesserte. Filosof Ingeborg Owesen vil hente fram feminismen fra historiens hittegodskontor.

Om ein kjempa for kvinneleg stemmerett for 100 år sia blei ein hengt ut som hysterikar på avisframsidene. Men suffragettene visste å slå tilbake. Litteraturforskar Tone Brekke har studert den tidlege kvinnerørsla i England og USA.

1800-tallets misjonærer måtte balansere mellom de kristne dyder og den nye moderne mannsrollen. Løsningen ble å være myk overfor Gud, og sterk overfor mennesker.

Ved hjelp av tombolaer, kakelodd og foreseggjorte håndarbeid har norske kvinner levert et vesentlig bidrag til oppbyggingen av velferdsstaten. Det hevder sosiolog Bente Blanche Nicolaysen, som forsker på den merkverdige og slitesterke basaren.

Amalie Skram røkte for mye, drakk for mye, og lo for mye for det gode borgerskap. I bøkene sine beskrev hun den harde virkeligheten på en måte som man slett ikke forventet av en dame.

Kvinneforskeren Harriet Holters (1922-1997) sosiologiske kritikk av kjønnsbestemte rollekonflikter var et viktig bidrag til samfunnsforskningen. Flere av hennes perspektiver synes svært relevante den dag i dag.

Når Gro Hagemann ser på historia, ser ho meir enn kongar og krigar. Ho har skrive om husarbeid, kjøken og organisering av arbeidarkvinner.

Breie hofter gjorde kvinner ueigna til å springe langt, meinte medisinarane i mellomkrigstida. I si ferske doktoravhandling ser Kerstin Bornholdt på korleis forskarane kom fram til slike konklusjonar.

Hvorfor er det ansett som viktigere å drepe fiender enn å oppdra barn? Det spørsmålet stilte filosofen «Sophia» allerede på 1700-tallet. – Feministisk filosofi oppsto ikke på 1960-tallet. Problemstillingene har en lang fagtradisjon, sier filosof Tove Pettersen.

Mye tyder på at kvinnene som ble gravlagt i Osebergskipet var mektige i seg selv, ikke bare i kraft av hvem de var gift med, eller mor til, sier Marianne Moen. Hennes masteroppgave vant prisen for fremragende bidrag til kjønnsforskningen ved Universitetet i Oslo 2010.